4 Formålsparagrafene i de nordiske landene

I dette kapittelet gis det en beskrivelse av formålsparagrafene i de nordiske landene. Opplysningene er hentet fra kapittel 9.1 i NOU 2007:6 Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen.

4.1 Innledning

Sverige har ett felles formål for barnehagen, førskolen, grunnskolen og gymnasieskolen, mens de øvrige landene har ett formål for grunnskolen og et annet formål for de øvrige trinnene i opplæringen. Barnehagen har egne formål i Danmark, Finland og Island.

De nordiske landenes formålsparagrafer er på mange måter forholdsvis like. Likheten viser seg først og fremst ved at man faktisk har en formålsparagraf som gjelder alle offentlige skoler, og dernest ved at disse formålsparagrafene er utformet relativt likt.

De nordiske fellestrekkene kan oppsummeres i noen punkter:

• Alle understreker skolens samarbeid med hjem og foreldre.

• Alle understreker at opplæringen skal stimulere elevens personlige utvikling og dekke samfunnets behov for kompetanse og ansvarsbevisste medlemmer.

• Alle understreker betydningen av opplæringens forankring i demokratiske verdier og ideer.

4.2 Verdigrunnlaget

Den norske formålsparagrafen for grunnskolen omtaler de tre punktene som er nevnt ovenfor, men den er mindre tydelig på den demokratiske forankringen enn de øvrige nordiske landene. Desto sterkere er den norske forankringen i en kristen verditradisjon. Ved siden av Island er Norge det eneste landet som har en direkte referanse til en bestemt religion i formålsteksten. Den norske legger til grunn at grunnskolen, i samarbeid med hjemmet, skal gi barn en «kristen og moralsk oppseding», mens den videregående opplæringen skal være med på å «utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane». I tillegg nevnes verdier som er felles for både grunnskolen og videregående opplæring, uten at disse gis en eksplisitt kristen forankring.

Den svenske formålsparagrafen er den mest rettighetsorienterte av de nordiske. Den nevner få verdier, men understreker at virksomheten skal være likeverdig og i overensstemmelse med grunnleggende demokratiske verdier. Formålet inneholder ingen henvisninger til kristendom eller kulturtradisjon.

Den danske formålet for folkeskolen viser til at elevene skal bli fortrolige med dansk kultur. Verdiene som nevnes er åndsfrihet, likeverd og demokrati, uten at disse gis en kulturell, religiøs eller juridisk forankring.

Hverken formålene i Finland eller Island omtaler verdier i særlig grad. I den islandske formålsparagrafen for grunnskolen heter det at skolens arbeidsformer skal være preget av toleranse, kristen moral og demokratisk samarbeid.

4.3 Innhold

Alle de nordiske formålsparagrafene omhandler samarbeid med hjem/foreldre, demokrati, likestilling og likeverd, økologi/hensyn til naturen, opplæring til ansvarsbevisste samfunnsmedlemmer og opplæring til selvstendig personlig utvikling. Norge er alene om å omtale følgende i formålsparagrafen: kristen og moralsk oppdragelse, kristne og humanistiske verdier, åndelige og kroppslige evner, livslang læring, den vitenskapelige tenke- og arbeidsmåte, (støtte opp under et) felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og et høyt kompetansenivå i folket, og gode samarbeidsformer lærer-elev, lærlinger-bedrift, skole-hjem, skole-arbeidsliv.

Norge er ikke det eneste landet i Norden som har elementer i formålsparagrafen som ikke noen andre har. Det er for eksempel stor forskjell på hvordan landene forholder seg til forestillingen om en nasjonal kultur. Den danske formålsparagrafen slår fast at opplæringen skal gjøre elevene fortrolige med dansk kultur, den svenske formålsparagrafen omtaler ikke kultur eller nasjon i det hele tatt, mens de resterende landene omtaler opplæringens forankring i en nasjonal kulturarv. Lignende nyanser er det flere eksempler på. Likevel skiller Norge seg ut når det gjelder omfanget av elementer som er særegne for Norge, og som ikke har paralleller hverken i Sverige, Danmark, Finland eller Island. Dette reflekteres naturlig nok også i formålsparagrafens omfang. Den norske formålsparagrafen er den mest omfattende.

4.4 Oppbygning

Formålsparagrafene i de andre nordiske landene har alle en mer stringent form og oppbygning enn den norske. Formålsparagrafene i Sverige, Danmark, Finland og Island følger alle en tredeling som grovt sett har følgende perspektiver som utgangspunkt:

• skolens formål i et samfunnsperspektiv

• skolens formål i et individperspektiv

• skolens formål i et institusjonsperspektiv