3 Økonomiske og administrative konsekvenser

I 1996 ble det utbetalt 573 mill. kroner i trygderefusjoner til avtaleløs virksomhet av leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter. På bakgrunn av økningen i utgiftene de siste årene, kan tilsvarende utgifter i 1998 anslås til omlag 650 mill. kroner. Disse midlene foreslås i sin helhet disponert til videreføring av tjenestetilbudet, med halvårsvirkning i 1998. En del av midlene foreslås avsatt til øremerkede tilskudd til fylkeskommuner og kommuner som oppretter driftsavtaler med yrkesutøvere som hittil har hatt praksis uten avtale, og en del vil bli videreført som refusjoner til denne avtaleregulerte praksisen. En del av midlene vil bli omdisponert til fylkeskommunene, til avlønning av økt innsats av sykehusleger som i dag har privat fritidspraksis. Regjeringen vil komme tilbake til den nærmere utformingen av tilskuddsordningen og fordelingen av midlene i kommuneøkonomiproposisjonen i mai 1997 og i forslaget til statsbudsjett for 1998.

For trygdeetaten innebærer forslaget et betydelig administrativt mindrearbeid, både i forbindelse med behandling av regninger fra yrkesutøverne og fordi enkeltsaker om refusjonsrett på grunnlag av innstrammingen pr. 1. januar 1993 faller bort. For fylkeskommuner og kommuner vil forslaget gi noe merarbeid i forbindelse med inngåelse av nye driftsavtaler.