3 Garantier/skadesløserklæringer under gjeldende norsk rett

Etter norsk rett kan det reises tvil om slikt krav kan gjøres gjeldende mot et aksjeselskap etter emisjon eller salg av selskapets aksjer.

Ved en emisjon i et aksjeselskap/allmennaksjeselskap vil i utgangspunktet de alminnelige formuesrettslige erstatnings- og ugyldighetsregler gjelde for selskapet, jfr. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), begge lover § 10-7 (3), jfr. § 2-10. Det følger imidlertid av allmennaksjeloven og aksjeloven § 2-10 (1) tredje punktum at tegner av aksjer, med enkelte begrensede unntak, ikke kan fragå tegningen etter at kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, jf. også lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 5-13. Med utgangspunkt i en høyesterettsdom fra 1996 (Rt.1996 s. 1463) er det, bl.a. ut fra hensynet til selskapets kreditorer, alminnelig antatt at tegneren heller ikke kan kreve emisjonsbeløpet tilbakebetalt av selskapet eller kreve erstatning etter dette tidspunkt.

Det vil normalt bare gå få dager fra undertegnelsen av nevnte Underwriting Agreement til kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Etter dagens rettstilstand er det reist tvil om tilretteleggerne kan gjøre krav gjeldende mot selskapet etter dette tidspunkt. Eventuelle krav fra investorene overfor tilretteleggerne på grunn av påstått uriktige, villedende eller mangelfulle opplysninger i prospektet vil imidlertid kunne oppstå på et langt senere tidspunkt enn dette.