8 Merknader til lovforslaget
Til § 1
Ved større emisjoner (kapitalforhøyelser) eller salg av aksjer er det vanlig praksis å engasjere investeringsbanker som tilretteleggere av et tilbud om å erverve aksjer i selskapet. På tidspunktet for endelig fastsettelse av prisen på aksjene inngås det normalt en avtale - såkalt Underwriting Agreement - mellom tilretteleggerne og selskapet og/eller aksjonær. Gjennom denne forplikter tilretteleggerne seg til å kjøpe aksjene i selskapet, for deretter umiddelbart å selge dem videre til investorer som har inngått avtale om kjøp av aksjene. Denne prosedyren er i samsvar med lang og fast praksis i det internasjonale markedet.
Det kan i praksis være vanskelig å få en tilrettelegger til å påta seg det ansvar som kan oppstå overfor investorene, både etter norsk og andre lands rett, uten at det avgis en skadesløserklæring i samsvar med vanlig internasjonal praksis i slike tilfelle. For å sikre en godt gjennomført transaksjon er det vanlig internasjonal praksis at selskapet i en emisjon eller et aksjesalg avgir en skadesløserklæring overfor tilretteleggerne.
Ved en emisjon i et norsk aksjeselskap/allmennaksjeselskap vil i utgangspunktet de alminnelige formuesrettslige erstatnings- og ugyldighetsregler gjelde for selskapet, jfr. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), begge lover § 10-7 (3), jfr. § 2-10. Det følger imidlertid av allmennaksjeloven og aksjeloven § 2-10 (1) tredje punktum at tegner av aksjer ikke kan fragå tegningen etter at kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, jfr. også lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 5-13. Med utgangspunkt i en høyesterettsdom fra 1996 (Rt. 1996 s. 1463) er det, bl.a. ut fra hensynet til selskapets kreditorer, alminnelig antatt at tegneren heller ikke kan kreve emisjonsbeløpet tilbakebetalt av selskapet eller kreve erstatning etter dette tidspunkt.
Det vil normalt bare gå få dager fra undertegnelsen av nevnte Underwriting Agreement til kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Etter dagens rettstilstand er det derfor tvilsomt om tilretteleggerne kan gjøre krav gjeldende mot selskapet etter dette tidspunkt. Eventuelle krav fra investorene overfor tilretteleggerne på grunn av påstått uriktige, villedende eller mangelfulle opplysninger i prospektet vil imidlertid kunne oppstå på et langt senere tidspunkt enn dette.
Bestemmelsen i § 1 første punktum innebærer at Statoil ved en emisjon og/eller salg av aksjer i selskapet vil kunne avgi nødvendige garantier - herunder en skadesløserklæring. En slik garantistillelse/skadesløserklæring vil da også kunne avgis for det ansvar staten som selskapets hovedaksjonær måtte komme i overfor investorene eller tilretteleggerne. Garantistillelsen er betinget av Kongens samtykke.
Den garantien er avgitt til vil derved kunne kreve dekning under garantien, herunder skadesløserklæringen. Tilretteleggerne vil normalt kreve dekning for krav fra investorene knyttet til påstått uriktige, villedende eller mangelfulle opplysninger i prospektet. Selv om det senere skulle vise seg at kravet ikke fører frem, vil en skadesløserklæring som nevnt innebære at Statoil vil kunne måtte dekke tilretteleggernes utgifter i denne forbindelse, eksempelvis utgifter til advokatsalærer.
For det tilfelle at staten skulle måtte erstatte investorene for tap som skyldes Statoils feilaktige eller villedende opplysninger i prospektet, kan det som nevnt være ønskelig at Statoil holder staten skadesløs. Staten som eier vil i slike tilfelle ha det samme behov som tilretteleggerne for å kunne gjøre krav gjeldende mot Statoil så lenge garantien/skadesløserklæringen gjelder.
En garanti og/eller skadesløserklæring skal i henhold til annet punktum avgrenses både beløps- og tidsmessig. Disse forholdene vil i praksis avtales særskilt med tilretteleggerne og staten. Det forventes at Statoil ved avtale vil kunne begrense skadesløsholdelsen overfor tilretteleggerne til et beløp inntil emisjonsbeløpet/inntektene fra salget innenfor det samlede provenyet.
Det fremgår også av annet punktum at andre bestemmelser om omfanget av selskapets ansvar skal avtales i forbindelse med garantistillelsen. Slike bestemmelser kan eksempelvis være at garantien/skadesløserklæringen også på disse vilkår omfatter omkostninger knyttet til behandling av krav som ikke fører frem.
Til § 2
Bestemmelsen innebærer at en garanti eller skadesløserklæring avgitt av Statoil overfor tilretteleggerne og staten i forbindelse med emisjon eller salg av aksjer i selskapet, vil kunne gjøres gjeldende overfor selskapet i den periode erklæringen avgis for. Krav under en garanti, herunder skadesløserklæring vil også kunne fullbyrdes overfor selskapet i den periode erklæringen avgis for.
Til § 3
En tar sikte på at loven skal tre i kraft før en såkalt Underwriting Agreement undertegnes, slik at Statoil kan settes i stand til å avgi nødvendige garantier, herunder skadesløserklæring i denne forbindelse.