8 Merknader til lovforslaget

Forbudet skal omfatte «offentlig veg eller privat veg skiltet med offentlig trafikkskilt.»

Begrepet «offentlig veg» er definert i veglova § 1 som veg eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og som blir vedlikeholdt av stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, fergekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg. Departementet ser ikke grunn til å fravike denne angivelsen i forhold til forbudets virkeområde.

Offentlig skilting av private veger reguleres av forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) § 34. Slik skilting kan skje enten etter søknad til skiltmyndigheten fra den ansvarlige for en privat veg, eller etter vedtak på eget initiativ fra skiltmyndigheten etter en vurdering av trafikken på vegstrekningen. Ordlyden i det foreslåtte forbudet dekker begge de nevnte tilfeller hvor det benyttes offentlige skilt. Det avgjørende er om det er satt opp og avdekket et offentlig skilt på den aktuelle private vegstrekningen i tråd med et skiltvedtak etter § 34. Dette vil gjelde uavhengig av hva slags type offentlig skilt som benyttes på strekningen. Der en privat veg er skiltet med offentlige trafikkskilt, gjelder parkeringsforbudet hele vegstrekningen, uavhengig av skiltets anvendelsesområde.

I enkelte tilfeller vil det kunne fremstå som uklart om man befinner seg på en vegstrekning som er omfattet av parkeringsforbudet. Hvis noen ønsker å hensette et kjøretøy over en lengre periode, bør imidlertid vedkommende selv undersøke om dette er tillatt, det vil si om han befinner seg på et område der forbudet ikke gjelder.

Det foreslåtte forbudet omfatter «registreringspliktig kjøretøy». I vegtrafikkloven § 2 annet ledd er «kjøretøy» definert som en innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Registreringsplikten for kjøretøy følger av vegtrafikkloven § 15, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy (bruksforskriften) § 2-1 nr. 1. Her fremgår det at motorvogn og tilhenger til motorvogn, med enkelte særskilte unntak, er registreringspliktige. Motorvogn er etter definisjonen i vegtrafikkloven § 2 annet ledd, annet punktum, kjøretøy som blir drevet fram med motor. Tilhengere vil inkludere eksempelvis campingvogner.

Kontrollkriteriet i forhold til hensatte kjøretøy vil være om kjøretøyet er påsatt lovlige kjennemerker. Uttrykket «lovlige kjennemerker» reiser spørsmål både om forholdet til prøvekjennemerker og til kontrollmerke (oblat). Kjøretøy skal som hovedregel være registrert og påsatt lovlig kjennemerker for at de skal kunne brukes, jf. vegtrafikkloven § 17. Etter bruksforskriften § 2-6 kan registreringspliktige kjøretøy likevel brukes til visse begrensede formål uten å være registrert, men de må da være påsatt gyldig prøvekjennemerke. Parkeringsforbudet som fastsettes i vegtrafikkloven § 17 vil omfatte kjøretøy som har prøvekjennemerker, jf. omtale foran i kap. 7.

Kontrollmerke skal være klebet på kjennemerket som bevis for at det på utstedelsestidspunktet ikke foreligger vedtak om bruksforbud og inndragning av kjennemerker etter vegtrafikkloven § 36, jf. bruksforskriften § 2-9. Et kjøretøy med kjennemerke som ikke er påført kontrollmerke skal imidlertid anses å være påført lovlig kjennemerke i forhold til det foreslåtte forbudet. Manglende kontrollmerke vil imidlertid kunne medføre avskilting som gjør at kjøretøyet fra tidspunktet for avskiltingen faller inn under forbudet.

Parkeringsbegrepet er definert i trafikkreglene § 1 til å være enhver hensetting av kjøretøy som ikke er å anse som stans. Begrepet må forstås på samme måten i forhold til det foreslåtte forbudet.