9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslåtte forbudet vil gi et klart grunnlag for å kreve fjernet eller fjerne kjøretøy som parkeres utover tillatt lengste tid. Bruk av fjerningshjemmelen vil gjøre det mulig å begrense bruken av offentlige trafikkarealer som lagringsplass for kjøretøyer, slik at disse arealene frigjøres til ordinær parkering.

Økonomiske konsekvenser

For dem som benytter offentlig veg eller privat veg skiltet med offentlig trafikkskilt som parkeringsplass for uregistrert kjøretøy, vil forbudet medføre kostnader til fjerning og alternativ lagring av kjøretøyet.

Fjerning og oppbevaring av kjøretøy vil også medføre kostnader for håndhevingsmyndighetene. Det er imidlertid ikke funnet grunnlag for å fastsette særskilte bestemmelser om utgiftsdekning som følge av det foreslåtte forbudet. Det vises her til at forslaget gir håndhevingsmyndighetene en utvidet mulighet til å fjerne kjøretøy, men at disse selv må vurdere om de i det konkrete tilfellet skal benytte seg av fjerningshjemmelen. Dekning av økonomiske utlegg forbundet med borttauing og forvaring skal følge de eksisterende reglene i vegtrafikkloven § 37.

Kostnadene ved fjerning og lagring av det enkelte kjøretøy kan etter § 37 kreves dekket av eieren som vil ha kjøretøyet tilbake, eventuelt ved salg eller vrakpant for andre kjøretøy.

Etter vegtrafikkloven § 37 fjerde ledd kan kjøretøy som håndhevingsmyndigheten anser som vrak avhendes uten at kjøretøyet er lagret i tre måneder, og om nødvendig uten varsel til eier. Hva som er å anse som vrak vil ta utgangspunkt i forståelsen av hva som anses som vrak etter forurensningsloven, men slik at det blir snakk om en noe mer objektiv bedømmelse av bilens tilstand. De subjektive momentene som vektlegges etter forurensningsloven vil ikke ha like stor betydning her. I tvilstilfelle bør det bl.a. være av betydning at eieren er varslet og gitt en rimelig frist til uttalelse. Denne fristen kan være vesentlig kortere enn tre måneder.

Administrative og faktiske konsekvenser

Håndhevingsmyndighetene vil måtte etablere rutiner som sikrer at de har tilstrekkelig dokumentasjon for at tidsfristen er overtrådt. Hva som kreves av dokumentasjon for overtredelse vil følge de bevisregler som gjelder i dag ved overtredelser av andre parkeringsregler.

Uten kjennemerke, vil det være understellnummeret som entydig definerer kjøretøyet, og hvem som var siste registrerte eier. Å finne understellnummeret vil kunne være både kostnads- og tidkrevende. Det mest praktiske i slike tilfeller vil imidlertid trolig være at kjøretøyet fjernes hvis det anses nødvendig, og det er da ikke noe krav om varsel til eier.

Det er grunn til å tro at det i perioden etter innføringen av forbudet, vil være et større antall kjøretøy som fjernes. Dette vil kunne medføre et visst press på de arealer som benyttes til forvaring av ulovlig parkerte kjøretøy. Presset på disse arealene antas imidlertid å være av forbigående karakter inntil det er ryddet opp i kjøretøy som allerede har stått i lang tid, og forbudet har etablert seg i trafikantenes bevissthet.