3 Høringsinstansenes syn

3.1 Hvilke innsamlinger bør omfattes

Høringsforslaget omfattet enhver organisert innsamling av penger til et samfunnsnyttig formål, herunder alle typer gaver, medlemsavgifter og verving av faddere. Unicef viser til at salgsinntekter ikke bør omfattes fordi kostnader til produksjon lagerhold, distribusjon, markedsføring ved f.eks. salg av postkort er langt høyere enn ved rene innsamlinger. Frivillighet Norge har understreket at loven ikke bør omfatte offentlig støtte eller virksomhet som reguleres av lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v., og peker videre på at innsamlinger som foregår innad i virksomheter eller organisasjoner uten å rette seg mot offentligheten ikke bør være omfattet av forslaget.

Justisdepartementet har anført at kretsen av innsamlinger som gis adgang til å registrere seg i innsamlingsregisteret bør avgrenses til «humanitære og samfunnsnyttige formål».

3.2 Registrerings- og kontrollorganet

Ut fra målsettingen om å sikre økt tillit til innsamlingsaksjonene gjennom å etablere et nytt registrerings- og kontrollapparat ble det i høringsbrevet foreslått at kontrolloppgavene knyttet til et register over innsamlinger skulle legges til et offentlig organ. Det ble videre argumentert for at en offentlig kontrollordning vil bli mest uavhengig av tradisjonelle bindinger i det bestående kontrollsystem. I høringsbrevet ble det lagt opp til at registeret ble lagt til Lotteri- og stiftelsestilsynet med sikte på at det kunne administreres sammen med det eksisterende lotteriregisteret. Forslaget ble begrunnet med at dette ville kunne gi bedre felles informasjon om den samlede aktiviteten i frivillige organisasjoner.

De frivillige organisasjonene som har kommet med høringsinnspill, er samstemte i at kontroll må utøves av et frittstående organ som ikke er knyttet til de offentlige myndighetene. Det vises til at en offentlig kontroll med frivillig innsamling vil bryte en tradisjon på frivillighetsområdet både i Norge og i utlandet.

Frivillighet Norge uttaler:

«Kontrollen med virksomhetene som søker registrering i Innsamlingsregisteret og tildeling av godkjenningsmerke, må imidlertid ligge hos et frittstående organ, som vi ser for oss er en videreutvikling av det vi i dag kjenner som Innsamlingskontrollen. Med frittstående organ mener vi at kontrollorganet ikke skal kunne instrueres eller overprøves av departementet eller annet offentlig organ. Kontrollorganet bør organiseres som en stiftelse og være eid av frivilligheten … Representanter uten direkte tilknytning til frivillig sektor bør utgjøre en majoritet i styret.»

3.3 Registreringen

I høringsbrevet ble det foreslått at det skulle være frivillig å registrere innsamlingsaksjoner, etter mønster av dagens ordning. Det ble i tillegg til dette reist spørsmål om en registreringsplikt for innsamlingsaksjoner over et visst omfang.

Frivillighet Norge mener målsettingen bør være en registreringsplikt for organisasjonene med størst innsamlingsaktivitet pr år. Begrunnelsen er at dette vil hindre useriøse aktører å etablere seg. Adgangen til å registrere innsamlinger foreslås forbeholdt de organisasjoner som er registrert i det foreslåtte registeret i NOU 2006:15 Frivillighetsregister. Frivillighet Norge går videre inn for at et nytt innsamlingsregister knyttes til det planlagte frivillighetsregisteret, og at innsamlingsregisteret skal hente all nødvendig informasjon om virksomhetens regnskap og drift fra Frivillighetsregisteret.

Brønnøysundregistrene etterlyser nærmere vilkår som skal oppfylles ved førstegangsregistrering, blant annet hvilke krav som stilles til hvem som skal gå god for at de opplysninger som gis er riktige. Brønnøysundregistrene mener videre at registreringsplikt for store innsamlinger vil by på utfordringer. Dersom en registerfører skal kunne pålegge registrering, bør det oppstilles regler som gir registerfører en slik kompetanse.

Justisdepartementet uttaler:

«Vi er tilbøyelig til å anta at en bør nøye seg med en frivillig registreringsordning. Dersom erfaring tilsier det, kan den senere gjøres obligatorisk. Ved en obligatorisk ordning må man tenke grundigere igjennom mange spørsmål som vil reise seg, f.eks. om sanksjonering av ordningen og om forholdet til innsamlingsaksjoner som på grunn av formålet faller utenfor. Dessuten vil tolkningsspørsmål om den nærmere utformingen langt oftere komme på spissen.»

3.4 Krav til registrerte innsamlinger

Det ble i høringsbrevet foreslått et krav om at minimum 75 % av de innsamlede midlene skal gå til formålet for å hindre at store deler av de beløp som samles inn går bort i administrative utgifter. Innsamlingskontrollen i Norge sier i sin uttalelse at de om lag 75 organisasjoner som Innsamlingskontrollen gjennomgår i hovedsak har en utgiftsandel på under 35 %. Unntakene knytter seg gjerne til organisasjoner som benytter direktemarkedsføring, telefonsalg eller såkalte dør til dør innsamlinger.

Unicef stiller spørsmål ved hvordan de administrative kostnader skal beregnes, og etterlyser nærmere klargjøring i lovtekst eller forskrift. Unicef mener også at det er fare for at noen organisasjoner passer bedre enn andre til de kriterier som benyttes, og at noen organisasjoner kan bli mer opptatt av å tilpasse seg regelverket enn å gjøre det som er viktig for saken.

Frivillighet Norge går inn for at den minimumsandelen som skal gå til formålet bør være 65 %, og viser blant annet til at det svenske kravet om at 75 % skal gå til formålet med innsamlingen, også omfatter overføringer fra det offentlige. Det vises også til at det i Sverige legges en treårsperiode til grunn for vurderingen av om kravet til at minimumskravet til overskudd er oppnådd. Dette vil gi større fleksibilitet for små og nystartede organisasjoner, og vil også gi økt mulighet til å bygge opp og prøve ut nye metoder for inntektsskaping.

Innsamlingskontrollen i Norge mener at de som registreres må levere regnskap som er revidert av en registrert eller statsautorisert revisor, og viser til at kostnadene til revisjon har vært lave ved innsamlinger av beskjeden karakter. For at kontrollen skal være effektiv går Frivillighet Norge inn for at regnskapene skal føres i henhold til God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner , utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse (NRS).

3.5 Sanksjoner

Frivillighet Norge mener registrerings- og kontrollorganet må kunne reagere overfor organisasjoner som bryter registrerings- eller meldeplikten, både med å granske virksomhet og om nødvendig ta den under administrasjon. I tillegg må mistanke om kriminelle forhold lede til politianmeldelse.

Justisdepartementet er skeptisk til at registreringsorganet skal ha en så absolutt plikt til å anmelde mulige straffbare forhold til politiet som utkastet oppstiller. Justisdepartementet mener også at «det i de tilfeller det avdekkes brudd på vilkårene for registrering, vil være en mer effektiv sanksjon å avmerke forholdet i registeret fremfor å slette registreringen.»

3.6 Finansieringen

Innsamlingskontrollen i Norge tar utgangspunkt i at ordningen skal være selvfinansierende og viser til at kostnadene ved dagens kontrollordning tillater at den avgift som kreves inn ligger 30 % under de fastsatte satser. Det understrekes imidlertid at informasjons- og kontrollarbeidet vil være viktig og ikke må nedprioriteres.