6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendring som foreslått legger til rette for å overføre forvaltningen av bestemmelser vedrørende bisjukdommer til Statens dyrehelsetilsyn. Ordningen med en egen Bisjukdomsnemnd og bitilsynsmenn kan avvikles.

6.1 Forvaltning

For overføring av forvaltningsansvaret for bestemmelser vedrørende bisjukdommer til Statens dyrehelsetilsyn vil det, i tillegg til lovendring, være nødvendig at ansvar/myndighet som tilligger Bisjukdomsnemnda og bitilsynsmennene etter forskrift overføres til Statens dyrehelsetilsyn ved forskriftsendring. Ved avvikling av Bisjukdomsnemnda m/underliggende tilsynsapparat må forskrifter (vedtekter) og instrukser tilknyttet dette apparatet oppheves.

For øvrig vil det være behov for å gjennomgå øvrige retningslinjer/instrukser på bisjukdomsområdet og eventuelt foreta revisjon/utarbeide nye.

6.2 Dagens ressurssituasjon

Bevilgningen til bisjukdomsarbeid dekkes over Landbruksdepartementets budsjett. Bevilgningen dekker 1/1 stilling i Statens dyrehelsetilsyn (sekretariat/regnskap for Bisjukdomsnemnda), godtgjørelse til Bisjukdomsnemndas medlemmer, godtgjørelse til hjelpetilsynsmennene, kostnader til opplæring av bitilsynsmenn og hjelpetilsynsmenn, kjøp av diagnostiske tjenester og tilskudd til Norges Birøkterlag.

Utgifter til bitilsynsmannsfunksjonen dekkes over fylkesmennenes budsjett.

6.3 Arbeidsforbruk/finansiering

Statens dyrehelsetilsyn ivaretar i dag sekretariatsfunksjonen for Bisjukdomsnemnda (saksforberedelse, økonomi, administrasjon). Statens dyrehelsetilsyn er dessuten forvaltningsorgan for bestemmelser vedrørende inn- og utførsel av bier m.v. Ved avvikling av Bisjukdomsnemnda/overføring av nemndas oppgaver til Statens dyrehelsetilsyn, vil arbeidsforbruket i Statens dyrehelsetilsyn trolig øke utover det som er dagens arbeidsforbruk på bisjukdomsområdet.

I tillegg til økt arbeidsforbruk som følge av overtakelse av Bisjukdomsnemndas oppgaver, vil overføring av forvaltningsoppgavene som i dag utføres av bitilsynsmenn også medføre økning av arbeidsmengden som forventes utført av Statens dyrehelsetilsyn.

Selv om en ikke planlegger å videreføre en formalisert hjelpetilsynsmannsordning, er det aktuelt å dra nytte av den kompetanse og erfaring som ligger i ordningen på en eller annen måte. Statens dyrehelsetilsyn vil vurdere ulike tilknytningsformer for personer som har erfaring og kompetanse innenfor birøkt. Statens dyrehelsetilsyn vil ha ansvaret for kompetanseoppbygging på bisjukdommer i egen etat.

Ansvaret for det omtalte avlsarbeidet på bier er i dag lagt til Norges Birøkterlag på linje med at ansvaret for avl på andre husdyr er lagt til de respektive avlsorganisasjoner. Forslaget om å hjemle bestemmelser om avl på bier i lov om husdyravl innebærer ingen økonomiske eller administrative endringer i forhold til gjeldende praksis, da Birøkterlaget fortsatt skal ha dette ansvaret, jfr. det som er sagt under punkt 4. om sekretærfunksjonen for avlsutvalgene i fylkene.

Finansieringen av utgiftene ved endringsforslaget vil kunne gjøres gjennom omdisponering innenfor eksisterende budsjettrammer på programkategori 15.10 i Landbruksdepartementets budsjett.

6.4 Laboratorie- og konsulenttjenester

For å kunne ivareta forvaltningsoppgavene på bisjukdomsområdet er Statens dyrehelsetilsyn avhengig av å ha tilgang på nødvendige laboratorietjenester.

I tillegg til diagnostiske tjenester, har Statens dyrehelsetilsyn behov for tilgang på forskningsbasert kompetanse på bi-/humlesjukdommer. Når det gjelder sjukdommer på andre dyrearter, har Veterinærinstituttet slik kompetanse. Kompetanse på bi-/humlesjukdommer vil imidlertid måtte kjøpes andre steder.

Norges Birøkterlag har ansatt sjukdomskonsulent med støtte fra Tiltaksfondet. Det er videre øremerket midler av Bisjukdomsnemndas/Statens dyrehelsetilsyns budsjett til bisjukdomsarbeid i Norges Birøkterlag. Behov for støtte til faglig arbeid i birøkterlaget vurderes uavhengig av om ansvaret for bisjukdommer ligger i Bisjukdomsnemnda eller i Statens dyrehelsetilsyn.

6.5 Tilskudd til tiltak mot dyresjukdommer

Erstatningsutbetalinger i forbindelse med tiltak mot bisjukdommer vil være avhengig av hvilke bekjempelsesstrategier som velges. Videre vil antall sjukdomstilfeller være avgjørende. Antall sjukdomstilfeller har de senere år variert fra 0-5 pr. år i hele landet. Gitt tilsvarende forutsetninger i årene framover, vil den foreslåtte lovendringen ikke medføre store erstatningsutbetalinger.

6.6 Utgifter til veterinær

Husdyreiere bærer selv utgifter til veterinære tjenester. Konsekvensen av å definere bier og humler som husdyr, vil være at dyreeier selv dekker honorar til veterinær. Tilsvarende vil gjelde for utgifter til veterinærmedisinsk behandling.