7 Høring

Forslaget har vært på høring til følgende høringsinstanser:

• Bisjukdomsnemnda

• Norges Birøkterlag

• Bitilsynsmennene

• Finans- og tolldepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Statens næringsmiddeltilsyn

• Statens dyrehelsetilsyn

• Norges veterinærhøgskole

• Norges landbrukshøgskole

• Veterinærinstituttet

• Landbrukstilsynet

• Den Norske Veterinærforening

• Næringsmiddelbedriftenes landsforening

• Forbrukerrådet

• Statens ernæringsråd

• Planteforsk

• Matforsk

• Fylkesmannens landbruksavdelinger

• Statens institutt for folkehelse

• KNT-forum

• Honningsentralen AS

• KS Kommunenes sentralforbund

• Norges Bondelag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Landbrukssamvirkets Felleskontor

7.1 Kommentarer til endringsforslagene

Departementet har mottatt en rekke høringssvar som delvis gjengis nedenfor.

Bisjukdomsnemndamener det ville være en fordel å nevne bier og humler i husdyrloven § 1 spesielt på linje med tamrein, da mange trolig ikke oppfatter bier og oppdrettshumler som husdyr. Nemnda påpeker nødvendigheten av at Statens dyrehelsetilsyn tilføres tilstrekkelige midler til å kunne ivareta det offentlige bisjukdomsarbeidet, og at det er behov for økt kompetane i etaten. Det påpekes at lovendringen utløser behov for å styrke veterinærutdanningen på bisjukdommer. Nemnda mener det er mest hensiktsmessig å legge ansvaret for å bygge opp/vedlikeholde forskningsbasert kompetanse på bi-/humlesjukdommer til Norges Veterinærhøgskole. Nemnda mener det inntil tilstrekkelig kompetanse er bygget opp innenfor Dyrehelsetilsynet vil være en fordel å opprettholde hjelpetilsynsmannsordningen i en eller annen form, både for å yte service til befolkningen og at det vil ha effekt på sjukdomsspredning.

Statens dyrehelsetilsyner statens forvaltningsorgan for bestemmelser vedrørende dyresjukdommer og etaten mener at det er naturlig at tilsyn og forvaltning av regelverk om sjukdommer på bier og humler legges dit. Dyrehelsetilsynet mener det ikke er nødvendig å endre § 1 i husdyrloven for å synliggjøre bier og humler men at det vil være nødvendig å synliggjøre hvilke sjukdommer loven skal gjelde for ved endring av forskrift av 19.03.65 om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av lov 8. juni 1962 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven). Dyrehelsetilsynet viser til den økte arbeidsmengden som med dette legges til etaten og peker på behovet for nødvendige ressurser. Dyrehelsetilsynet mener videre det er nødvendig å gjennomføre et opplæringsprogram for distriktsveterinærene i forkant av at de overtar oppgaven og anmoder om at det tas hensyn til dette ved fastsettelse av ikrafttredelsestidspunkt. Det signaliseres også at etaten vil ha behov for å kjøpe laboratorie- og konsulenttjenester utenfra.

Norsk Bonde- og Småbrukarlager enig i forslaget om å legge bier inn under husdyrloven og lov om husdyravl og at humler også defineres inn under samme. Småbrukarlaget forutsetter at helsetilstanden hos bier ikke svekkes som følge av endringen og peker på at opprettholdelse av dagens helsetilstand kan bli kostbar, særlig dersom det gis avkall på dagens omfattende frivillige forebyggende arbeid.

Norges Birøkterlagstøtter forslaget under forutsetning av at fagkompetanse innenfor området bisjukdommer styrkes, at omleggingen ikke fører til økte kostnader for den enkelte birøkter eller næringen, og at tilgjengelige ressurser fordeles hensiktsmessig mellom forvaltning og veiledning. Det vises til at norsk birøkt er en liten næring med ca. 3.500 aktører med 80.000 bikuber og en verdi for produsentene på ca. 80 mill. Verdien av pollinering av kulturvekster anslås til minst tilsvarende beløp og i tillegg kommer pollinering av ville vekster.

Birøkterlaget ber spesielt om at hjelpetilsynsmannsapparatet opprettholdes for å føre aktiv kontroll for smittsomme sjukdommer (kliniske symptomer) som i dag. Deres rapporter vil i tillegg til laboratorieanalyser gi grunnlag for Dyrehelsetilsynet å skrive ut attester. Hjelpetilsynsmennene har i tillegg en viktig rådgivingsfunksjon bl.a. om bruk av biotekniske metoder og organiske syrer som ikke krever veterinærmedisinsk kompetanse. Det legges videre vekt på at Birøkterlaget gis støtte til eget sjukdomsarbeid i organisasjonen og at det bygges opp et miljø innenfor området bisjukdommer på Norges Veterinærhøgskole. Birøkterlaget peker på at endringen vil innebære at det kun vil bli veterinærer (veterinærloven § 9) som kan ta bier under behandling når de er angrepet av smittsom sjukdom, mot tidligere bitilsynsmenn/hjelpetilsynsmenn. Det pekes videre på at bekjempelse av sjukdommer i størst mulig grad er basert på biotekniske metoder og organiske syrer (varroamidd) og ikke ved bruk av veterinærmedisin. Dette pga. frykt for reststoffer i honning, tap av renommè for norsk honning og resistensproblemer. Birøkterlaget legger vekt på at denne politikken videreføres og at dette ikke kommer i strid med Veterinærloven.

Norges Bondelager positiv til at bisjukdommer blir et veterinært ansvar, men mener konsekvensen av endringen er noe uklar med de opplysninger som foreligger. Bondelaget legger vekt på at endringen må gi en gevinst. Bondelaget er negativ til å avvikle ordningen med hjelpetilsynsmenn, men mener et slikt system vil kunne videreføres med en kvalitetssikring av veterinære myndigheter og være en nyttig avlastning for Dyrehelsetilsynet og sikre servicen til birøkterne, samtidig som det kan være med å holde kostnadene nede for birøkterne.

Bitilsynsmennene (3) som har svart på høringen slutter seg i hovedsak til endringen. Bitilsynsmannen i Buskerud mener det vil være ryddig å ta inn bier og humler i husdyrloven § 1 da det ikke er vanlig å forbinde disse insektene med husdyr. Videre påpekes betydningen av tilføring av tilstrekkelige midler til det offentlige bisjukdomsarbeidet, vekt på oppbygging av kompetanse hos veterinærene, tilgang på forskningsbasert kompetanse i Norge og betydningen av en tilpasset hjelpetilsynsmannsordning. Bitilsynsmannen i Østfold peker på at veterinærene i dag har mulighet til å behandle bisjukdommer og foreskrive medisiner til dette. Bitilsynsmannen i Møre og Romsdal legger vekt på videreføring av et hjelpetilsynsmannssystem som fortsatt kan delegeres fullmakt til å drive sjukdomskontroll i forbindelse med utstedelse av sunnhetsattest, og at de får dekket sine utgifter til dette som tidligere. Dette vil bidra til fortsatt høy aktivitet i sjukdomskontrollen til lave kostnader.

Fylkesmennenesom har svart på høringen slutter seg i hovedsak til endringen. Fylkesmennene er negative til en evt. nedlegging av hjelpetilsynsmannsapparatet da dette sikrer en god oversikt og beredskap lokalt. Det uttrykkes videre bekymring for at overføring av ansvaret til Dyrehelsetilsynet vil bringe inn bruk av skolemedisin i birøkten i stedet for biotekniske metoder og bruk av organiske syrer som i dag. Dette pga. frykt for restkonsentrasjoner og tap av renommé for norsk honning som et rent naturprodukt. Fylkesmannen i Aust-Agder mener det er naturlig at en veterinær blir det offentliges representant i avlsutvalget for bier i fylkene da det vil være liten grunn til at fylkesmannen skal stille sekretær for et avlsutvalg uten samtidig kompetanse på sykdoms- og/eller avlsarbeid.

Statens næringsmiddeltilsyn forutsetter at de felles forskrifter om importkontroll hvor bisjukdomsloven er en hjemmelslov kan videreføres med husdyrloven som dekkende hjemmel. SNT mener en presisering i husdyrloven om at bier og humler som holdes i nytteøyemed ansees som husdyr, ville virke klargjørende og brukervennlig (jf. tamrein). SNT slutter seg til endringsforslaget.

7.2 Departementets merknader

En del høringsinstanser har uttrykt behov for å endre husdyrloven § 1 for å synliggjøre at bier og humler omfattes av loven. Departementet har imidlertid funnet det mest hensiktsmessig å beholde lovteksten slik den er i dag. Synliggjøringen vil kunne skje gjennom forskrifter gitt med hjemmel i loven.

Departementets forslag om å oppheve bisjukdomsloven og overføre ansvaret til Statens dyrehelsetilsyn innebærer også nedleggelse av det eksisterende bitilsynsmannsapparatet. De fleste høringsuttalelser legger vekt på at hjelpetilsynsmannsordningen opprettholdes. Dette er gjennomgående begrunnet med at ordningen har lav kostnad både for staten og for den enkelte birøkter, at hjelpetilsynsmennene er lokale ressurspersoner som har god oversikt over situasjonen i sitt område og som derfor kan oppdage forhold på et tidlig stadium og raskt sette inn tilpassede tiltak, at hjelpetilsynsmennene samtidig er rådgivere i det lokale birøktermiljøet og at nærheten og kjennskap til lokale forhold er positivt i kontrollfunksjonen.

Departementet er av den oppfatning at det vil være aktuelt å dra nytte av den kompetanse og erfaring som ligger i eksisterende ordning med hjelpetilsynsmenn på en eller annen måte. Dyrehelsetilsynet må vurdere ulike tilknytningsformer for personer som har erfaring og kompetanse innen birøkt og Statens dyrehelsetilsyn bør knytte til seg et korps av lokale ressurspersoner innenfor birøkten. Dyrehelsetilsynet må ut fra sin organisering og arbeidsmåte til en hver tid bestemme omfanget av og formen på en slik tilknytning ut fra det offentliges behov for forsvarlig forvaltning av bisjukdomsarbeidet. Norges Birøkterlag bør fortsatt ha et eget ansvar for veilednings- og opplysningsarbeidet innenfor birøkten generelt og i forbindelse med forebygging og bekjempelse av smittsomme sjukdommer. Organisasjonens eget arbeid vil også være en viktig forutsetning for å holde i hevd og utvikle alternative forebyggings- og bekjempelsesmetoder.

Flere høringsinstanser uttrykker frykt for økt bruk av pesticider i bekjempelsen av bisjukdommer når ansvaret blir overført til Statens dyrehelsetilsyn og at dette vil medføre resistensproblemer og risiko for tap av renommè for norsk honning som et rent naturprodukt. Høringsinstansene viser til veterinærmedisinens tradisjon og praksis for å behandle sjukdommer ved å skrive ut medisiner. Innenfor birøkten er det imidlertid lagt vekt på å benytte ulike biotekniske metoder og behandling med organiske syrer som ikke gir restkonsentrasjoner i honningen eller medfører utvikling av resistente sjukdomsfremkallende organismer.

Departementet har forståelse for disse instansers bekymring og bruken av slike midler fra veterinærens sin side, må følges nøye av Statens dyrehelsetilsyn. Det må være et mål å unngå bruk av medisiner som kan gi reststoffer i produktene eller resistensproblemer dersom sjukdommen kan bekjempes uten bruk av slike medisiner. Det hviler imidlertid også et ansvar på næringen selv når det gjelder valg av forebygging mot og bekjempelse av smittsomme sjukdommer på bier.

Finansdepartementetkonstaterer at statens utgifter vil øke noe, først og fremst som følge av at lønn og godtgjørelser til veterinærer er vesentlig høyere enn lønn og godtgjørelser til hjelpetilsynsmennene. Det konstateres videre at lovendringen ikke vil medføre at eiere av bier/humler, importører eller eksportører blir ansvarlig for andre utgifter enn tidligere. Finansdepartementet forutsetter at finansieringen av utgiftene som følge av endringsforslaget dekkes innenfor Landbruksdepartementets eksisterende budsjettramme, og at endringene er i tråd med internasjonale forpliktelser. Finansdepartementet legger vekt på at Landbruksdepartementet velger kostnadseffektive bekjempelsesstrategier og legger til rette for å unngå at retten til erstatning for tap utvides.