1 Innledning

1.1 Lovendringsforslagene

Det er behov for å foreta en rekke endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

I høringsbrev av 17. februar 2000 foreslo Justisdepartementet endringer i § 11 tredje ledd og § 21 annet ledd. Forslaget til endring av § 11 tredje ledd går ut på å presisere ordlyden. Bestemmelsen gjelder utlendingers stilling i landet mens en søknad om fornyet tillatelse er til behandling. Forslaget til endring av § 21 annet ledd innebærer at spørsmålet om flyktningstatus for overføringsflyktninger kan avgjøres samtidig med at de gis innreisetillatelse.

1. januar 2001 ble myndighetenes arbeid på utlendingsfeltet omorganisert, og ansvaret for utlendingsloven ble fra denne dato overført fra Justisdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. I høringsbrev av 16. oktober 2001 foreslo Kommunal- og regionaldepartementet endringer i § 16 første ledd. Forslaget innebærer at Kongen kan gi nærmere bestemmelser ved forskrift om vilkårene for å anses som flyktning. Forslaget er en oppfølging av stortingsbehandlingen av St.meld.nr. 17 (2000-2001) og anmodningsvedtak 355 datert 23. april 2001, der Stortinget ba Regjeringen om å foreta en gjennomgang av regelverket for å beskytte mot kjønnsbasert forfølgelse. Denne proposisjonen inneholder, i tillegg til forslaget om endring av utlendingsloven § 16 første ledd, en kortfattet redegjørelse for øvrige tiltak vedrørende kjønnsbasert forfølgelse som Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med.

I høringsbrevet av 16. oktober 2001 ble det videre foreslått endringer i § 48 første ledd, § 50 første, annet og tredje (tidligere annet) ledd, § 51 første ledd, § 57 første og tredje ledd og § 58 første og tredje ledd. Forslaget innebærer at utlendinger som omfattes av EFTA-konvensjonen gis samme rettigheter etter utlendingsloven som utlendinger som omfattes av EØS-avtalen. I tillegg tas det inn en særskilt bestemmelse om adgang til tjenesteyting på tvers av grensen.

1.2 Sterke menneskelige hensyn

Før det redegjøres mer detaljert for lovendringsforslagene, vil en gi en kort orientering om «sterke menneskelige hensyn» ved søknad om arbeidstillatelse.

Det følger av utlendingsloven § 8 annet ledd at når sterke menneskelige hensyn taler for det, kan arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse gis selv om de ordinære vilkårene for slik tillatelse ikke er oppfylt. Tillatelse etter § 8 annet ledd gis hovedsakelig etter søknad om asyl, og etter søknad om familiegjenforening når de ordinære vilkårene for gjenforening ikke er oppfylt. Bare unntaksvis blir tillatelse etter § 8 annet ledd gitt etter søknad om arbeidstillatelse på bakgrunn av et konkret arbeidstilbud. Hovedgrunnen er at det i slike saker ikke så ofte gjør seg gjeldende «sterke menneskelige hensyn».

Begrepet «sterke menneskelige hensyn» refererer i utgangspunktet til forhold ved søkeren. Ordlyden utelukker imidlertid ikke at det kan legges vekt på slike hensyn knyttet til andre enn søkeren. Kommunal- og regionaldepartementet vil vurdere nærmere hvilken betydning sterke menneskelige hensyn, særlig hensyn knyttet til andre enn søkeren, bør ha ved søknad om arbeidstillatelse.

Regjeringen ønsker å myke opp skillet mellom spesialister og ufaglært arbeidskraft. Departementet vil legge opp til bred høring på problemstillinger dette reiser, og legge frem hovedvalgene for Stortinget høsten 2002. Det er naturlig at spørsmålet om sterke menneskelige hensyn ved søknad om arbeidstillatelse drøftes i denne forbindelse hvis ikke saken avklares på et tidligere tidspunkt.

Kravet om alminnelige lønns- og arbeidsvilkår skal imidlertid gjelde ved alle søknader om arbeidstillatelse, også i fremtiden. Regelverket må ikke utformes slik at en utlending gjennom arbeid i strid med slike vilkår kan opparbeide seg permanent rett til opphold og til å ta arbeid (bosettingstillatelse).