5 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1:

Bestemmelsen slår fast at Folketrygdfondet har som oppgave å forvalte motverdien av kapitalinnskuddet Statens pensjonsfond – Norge. Kapitalinnskuddet vil framgå som en passivapost i Folketrygdfondet balanse, mens de eiendeler som svarer til motverdien av innskuddet vil framgå som en aktivapost. Hovedtrekkene i denne forvalteroppgaven er nærmere beskrevet i punkt 2.2 ovenfor. Nærmere regulering av oppgaven vil skje gjennom forskrift og forvaltningsavtale.

Videre følger det av bestemmelsen at Folketrygdfondet kan tillegges andre forvalteroppgaver for staten. Det legges opp til at innholdet i slike oppdrag spesifiseres i egne forskrifter med eventuelt tilhørende forvaltningsavtaler.

Til § 2:

Paragrafen bestemmer at Folketrygdfondet skal eies av staten. Det vil dermed ikke være adgang til å gi andre enn staten eierinteresser i Folketrygdfondet.

Til § 3:

Her fastsettes at Folketrygdfondet er et eget rettssubjekt. Det er Folketrygdfondet, og ikke staten, som har rettigheter og plikter knyttet til Folketrygdfondets virksomhet, som er part i avtaler Folketrygdfondet inngår med private og offentlige myndigheter og som har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter.

Til § 4:

Det følger av bestemmelsen at Folketrygdfondet skal ha vedtekter som departementet fastsetter. Innholdskrav til vedtektene følger av lov om registrering av foretak § 3-2 annet ledd. Departementet vil ha adgang til å fastsette mer utfyllende vedtektsbestemmelser.

Til § 5:

Paragrafen fastsetter at særlovselskapet Folketrygdfondet skal meldes til Foretaksregisteret. Melding vil skje etter den formelle etableringen av Folketrygdfondet.

Til § 6:

Bestemmelsen gjelder forholdet til annen lovgivning, og fastsetter i første ledd at forvaltnings­loven ikke skal gjelde for Folketrygdfondet. Dette er i samsvar med det som er bestemt for statsforetak, jf. statsforetaksloven § 4. Forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt vil som i dag gjelde for Folketrygdfondets tillitsvalgte, ansatte og andre som utfører tjeneste for Folketrygd­fondet.

Departementet tar sikte på at forskrift til lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument og offentleg verksemd skal fastsette at offentleglova ikke skal gjelde for Folketrygdfondet. Behovet for offentlighet rundt Folketrygdfondets virksomhet vil bli ivaretatt gjennom bl.a. regnskapsregler, ­rapporteringskrav, børsregler og innsyn i aksje­eierregister. Dette er i tråd med dagens praksis.

Videre bestemmer annet ledd at Folketrygdfondets virksomhet skal dokumenteres i tråd med arkivloven.

Til § 7:

Paragrafen bestemmer i første ledd at Folketrygdfondet skal ha egenkapital. Formålet med egenkapitalen er å gi en kapitalbase som grunnlag for driften av Folketrygdfondets forvaltningsvirksomhet. Utgiftene til Folketrygdfondets drift knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge forutsettes over tid dekket av godtgjørelsen fastsatt i forvaltningsavtalen mellom Finansdepartementet og Folketrygdfondet. Folketrygdfondets egenkapital skal holdes regnskapsmessig atskilt fra midlene i Statens pensjonsfond – Norge, jf. omtale i punkt 3.3.

Ved opprettelsen av Folketrygdfondet vil staten gjøre et egenkapitalinnskudd. Forslag til bevilgning til innskudd vil fremmes av Finansdepartementet. Utdeling av utbytte eller tilbakebetaling av innskutt egenkapital kan besluttes av departementet.

I annet ledd er det fastsatt en ansvarsbegrensning. Staten hefter ikke for Folketrygdfondets forpliktelser overfor dets kreditorer. Egenkapitalen vil imidlertid stå tilbake for Folketrygdfondets gjeld. Verdien av Statens pensjonsfond – Norge vil også inngå som dekningsgrunnlag, likevel slik at staten og øvrige kreditorer for denne formuesmassen har lik rett til forholdmessig dekning i tråd med dekningslovens bestemmelser, jf. omtale i punkt 3.3. Det vil ikke være anledning til å rette krav mot staten for forpliktelser som påhviler Folketrygdfondet.

Til § 8:

Bestemmelsen om styrets sammensetning viderefører dagens praksis, jf. omtalen i punkt 3.4. I første ledd heter det at styret skal bestå av ni medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret oppnevnes av Kongen for fire år av gangen. På samme måte som i selskapsrettslig lovgivning, ligger det i denne oppnevnelsesretten også en adgang til å avsette styremedlemmer.

Annet ledd fastsetter at styret suppleres med ett styremedlem og én observatør som representanter for de ansatte når det behandler administrative saker.

I tredje ledd gis det adgang for styremedlemmer og varamedlemmer til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. I fjerde ledd er situasjonen ved fratreden eller dødsfall regulert. Kongen skal i slike tilfeller utpeke et nytt styremedlem eller varamedlem for den gjenstående tid. Dersom et styremedlem fratrer, vil med andre ord ikke varamedlemmet uten videre overta plassen. Det vil være adgang til å bestemme at varamedlemmet skal bli fast styremedlem og at det oppnevnes nytt personlig varamedlem.

I femte ledd videreføres praksisen med at Kongen utpeker styrets leder. Det følger av sjette ledd at styregodtgjøring som i dag skal fastsettes av departementet.

Etter bestemmelsens siste ledd gjelder aksjelovens regler om pliktig kjønnsrepresentasjon i styret tilsvarende for Folketrygdfondet.

Til § 9:

Her fastsettes styrets ledelses- og tilsynsansvar. Bestemmelsen er en presisering av dagens rettstilstand og svarer i stor grad til annen selskapsrettslig lovgivning.

Paragrafen fastsetter i første ledd at styret har det overordnende ansvaret for virksomheten, og i annet og tredje ledd er enkelte sider ved denne plikten beskrevet nærmere.

Etter bestemmelsens siste ledd gjelder aksjelovens forbud mot godtgjørelse fra andre enn selskapet tilsvarende for Folketrygdfondets styre.

Til § 10:

Bestemmelsen gjelder administrerende direktør og vedkommendes myndighet i Folketrygdfondet. I første ledd fastsettes at daglig leder skal tilsettes av styret, og ikke av Kongen, slik tilfellet er i dag, jf. omtalen i punkt 3.5. Annet ledd beskriver admini­strerende direktørs ansvar, og i tredje ledd er det fastsatt en begrensning i ansvarsområdet når det gjelder saker av uvanlig art eller stor betydning, se tilsvarende i aksjeloven § 6-14. Hvilke saker dette omfatter, må vurderes konkret på bakgrunn av ­Folketrygdfondets alminnelige virksomhet.

Fjerde ledd presiserer at administrerende direktør vil ha et særlig ansvar for å sørge for at Folketrygdfondets regnskap oppfyller gjeldende krav og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Etter bestemmelsens siste ledd gjelder aksjelovens forbud mot godtgjørelse fra andre enn selskapet tilsvarende for Folketrygdfondets administrerende direktør.

Til § 11:

Bestemmelsen omhandler styret og administrerende direktørs myndighet til å representere ­Folketrygdfondet, herunder å tegne Folketrygdfondets firma og regler om overskridelse av representasjonsretten. Bestemmelsen er en videre­føring av praksisen i Folketrygdfondet og bygger i stor grad på aksjeloven §§ 6-30 til 6-33.

Til § 12:

Paragrafen gjelder årsregnskap og årsberetning. I første ledd fastsettes at Folketrygdfondet vil være regnskapspliktig og bokføringspliktig. Departementet kan i forskrift utfylle eller fravike bestemmelser i regnskapsloven for Folketrygdfondet.

I annet ledd bestemmes at Folketrygdfondets styre skal framlegge revisorbekreftet årsregnskap og årsberetning for godkjennelse av departementet. Dette er i samsvar med vanlig praksis i særlovselskaper, og har sammenheng bl.a. med at revisor i tråd med lovforslaget oppnevnes av departementet. Som en videreføring av dagens regler fastsetter bestemmelsen også at departementet skal meddele Folketrygdfondets årsregnskap og årsberetning til Stortinget.

Til § 13:

Første og annet ledd tar sikte på å sikre revisors uavhengighet overfor Folketrygdfondet. Første ledd fastsetter at Folketrygdfondet skal ha en ekstern revisor som velges av departementet, slik vanlig praksis er for særlovselskaper mv. I annet ledd heter det at godtgjøringen til revisor skal fastsettes av departementet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om revisjon. Revisjonsordningen er nærmere omtalt i punkt 3.6.

I tredje ledd videreføres dagens regler om at styret skal utpeke Folketrygdfondets internrevisjon.

Til § 14:

Bestemmelsen fastsetter at Riksrevisjonen kan foreta kontroll med statens interesser i Folketrygdfondet på vanlig måte, jf. omtale i punkt 3.6.

Til § 15:

Paragrafen gir departementet anledning til i forskrift å fastsette nærmere regler for Folketrygdfondet. Dette gir anledning til bl.a. å regulere forvalteroppdrag. På det tidspunkt loven trer i kraft vil samtidig § 7 annet punktum i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond oppheves, se lovforslaget § 16 annet ledd.

Til §§ 16-17:

I paragrafene er det samlet bestemmelser om ikrafttredelse, endring i andre lover og overgangsbestemmelser.

I § 16 annet ledd er det fastsatt endringer i skatteloven og lov om Statens pensjonsfond.

I § 17 er det i første ledd lagt til rette for at rettigheter og plikter som i dag knyttes til forvaltningsorganet Folketrygdfondet kan overføres med frigjørende virkning for staten til det selvstendige rettssubjektet Folketrygdfondet. Parter med krav knyttet til forvaltningsorganet Folketrygdfondet kan ikke nekte debitorskifte i forbindelse med etableringen av Folketrygdfondet som selvstendig rettssubjekt. Dette skal sikre kontinuitet.

I bestemmelsens annet ledd er det tatt inn hjemmel for å innrømme tilsatte i forvaltningsorganet Folketrygdfondet fortrinnsrett til annen stilling og ventelønn ved oppsigelse. Rettighetene er tidsbegrenset til tre år etter etableringen av det selvstendige rettssubjektet Folketrygdfondet. Dette er i samsvar med praksis ved lignende selskapsetableringer. I tredje ledd er Kongen tildelt myndighet til å fastsette ytterligere overgangsregler.