4 Forslag til endring i straffeloven § 224 tredje og fjerde ledd – uaktsom villfarelse om alder

4.1 Gjeldende rett

I straffeloven 1902 § 224 har det betydning på to måter at offeret er under 18 år. For det første kreves det ikke at utnyttingen har skjedd ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd for at gjerningspersonen skal kunne straffes, jf. § 224 tredje ledd. For det annet skal det legges særlig vekt på om offeret er under 18 år for å avgjøre om lovbruddet er grovt, jf. § 224 fjerde ledd. I dag gjelder hovedregelen om forsett også for aldersmomentet, jf. straffeloven 1902 § 40, jf. § 42. Dette betyr at dersom gjerningspersonen kun har vært uaktsom om offerets alder, vil den lave alderen verken få betydning for skyldspørsmålet etter § 224 tredje ledd, eller for vurderingen av om lovbruddet er grovt, jf. § 224 fjerde ledd.

4.2 Høringsinstansenes syn

Både riksadvokaten og Trøndelag statsadvokatembeter har – på eget initiativ – i høringsrunden fremsatt forslag om at uaktsom villfarelse om alder ikke skal utelukke straffskyld.

Trøndelag statsadvokatembeter baserer sine merknader på erfaring ved bruk av bestemmelsen (se den første dommen avsagt 7. februar 2006 av Høyesterett om menneskehandelbestemmelsen):

«Trøndelag statsadvokatembeter har merket seg at det er flere som er kritiske til at bakmenn for menneskehandel behandles mer lempelig i lovverket enn gjerningsmenn i forhold til de øvrige bestemmelser i straffeloven som skiller med alder som straffekriterium. Og ut fra de erfaringer en har høstet, er det etter vår mening nødvendig å skjerpe kravet til aktsomhet i forbindelse med menneskehandelsakene.»

Riksadvokaten viser til at de øvrige straffebudene om seksuallovbrudd har en slik villfarelsesregel om alder:

«For andre forbrytelser mot barn og unge, er det gjennomgående gitt regler om at uaktsom villfarelse om alder ikke fritar for straffeskyld, jf. eksempelvis §§ 195 tredje ledd, 196 tredje ledd, 200 siste ledd og 203 annet ledd. Det er vanskelig å se noen grunn til at uaktsom villfarelse om alder skal frita for straff etter § 224, når slik villfarelse vanligvis ellers ikke fritar for straffansvar.»

4.3 Departementets vurdering

Departementet er enig i at det er god grunn til å innføre en villfarelsesregel, slik at en uaktsom villfarelse om offerets alder tillegges strafferettslig betydning i forhold til både tredje og fjerde ledd i straffeloven § 224.

For andre seksuallovbrudd mot barn og unge er det gjennomgående gitt regler om at uaktsom villfarelse om alder ikke uten videre fritar for straffskyld, jf. §§ 195 tredje ledd, 196 tredje ledd, 200 siste ledd og 203 annet ledd. For å oppnå en best mulig saklig sammenheng i regelverket, og ikke minst for å styrke beskyttelsen av barn og unge, går departementet inn for å endre straffeloven § 224 tredje og fjerde ledd. Effektivitetshensyn tilsier også en slik endring.

Departementet har vært noe i tvil om den nærmere fastsettingen av aktsomhetsnormen i bestemmelsen.

Normen anvendt i straffeloven § 203 slår fast at villfarelse om den prostituertes alder ikke utelukker straffskyld, med mindre kunden har handlet i aktsom god tro. Denne regelen gir anvisning på en alminnelig aktsomhetsvurdering. Gjerningspersonen har vært uaktsom om alder dersom han har bedømt situasjonen annerledes enn en alminnelig fornuftig og hensynsfull person ville ha gjort, og han kan bebreides for det. I § 196 tredje ledd er det angitt en strengere aktsomhetsnorm. Villfarelse om alder utelukker ikke straffskyld, med mindre ingen uaktsomhet kan legges gjerningspersonen til last. Aktsomhetsvurderingen er her meget streng.

Aldersgrensen på 18 år i straffeloven § 224 taler for at den noe mildere normen gitt i § 203 annet ledd bør anvendes («[v]illfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger»). Den strengere aktsomhetsnormen har hittil bare blitt anvendt der aldersgrensen er lavere enn 18 år.

På den andre siden tilsier straffverdigheten av handlingen, herunder utnyttingsaspektet, og offerets behov for vern, at den strenge normen i § 196 tredje ledd bør anvendes («[v]illfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger») (uthevet her). Også hensynet til straffebudets effektivitet taler for å ta i bruk den strenge normen.

På denne bakgrunn foreslår departementet å innføre den strengeste normen om at uaktsom villfarelse skal ha strafferettslig betydning, jf. forslaget til endringer i straffeloven 1902 § 224 tredje og fjerde ledd.