4 Forholdet til eksisterende IPA-kontrakter, overgangsregler og ikrafttredelse

4.1 Gjeldende rett

4.1.1 Kort om IPA

Etter skatteloven § 6 – 47 første ledd bokstav c ble det fram til og med 11. mai 2006 gitt fradrag i skattepliktig inntekt for premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA). Finansdepartementets skattelovforskrift (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven 26. mars 1999 nr.14 (FSFIN)) § 6 – 47 oppstiller en rekke krav til IPA-kontrakter. Avtalen kan inngås som pensjonsforsikringsavtale eller pensjonsspareavtale. Den skal alltid inneholde avtale om alderspensjon, og det kan avtales ytelser til etterlatte. I tillegg kan det i pensjonsforsikringsavtaler avtales rett til uførepensjon og premiefritak ved uførhet. Pensjonsalderen er 64 år med mindre høyere pensjonsalder er avtalt. Ytelsesperioden må være minst 10 år fra avtalt pensjonsalder.

4.1.2 Forslag om avvikling av IPA og overgangsregler

I Ot.prp. nr. 1 (2006 – 2007) foreslo Finansdepartementet å avvikle skattefavoriseringen av IPA. Om bakgrunnen for forslaget vises til proposisjonen avsnitt 5.1.1. Departementet uttaler i avsnitt 5.1.2 bl.a.:

«Departementet foreslår at fradragsretten for individuell pensjonssparing (IPA) fjernes med virkning for innbetalinger foretatt fra og med 12. mai 2006. Det foreslås at eksisterende IPA-kontrakter avsluttes og at forsikringstaker får en fripolise. Fripolisen vil bli beskattet etter dagens regler for beskatning av IPA. Samtidig gis forsikringstaker en rett til å inngå en ny kontrakt på samme vilkår. Denne kontrakten vil bli skattlagt etter de ordinære reglene for livrenter».

I departementets forslag til overgangsregler for avviklingen av skattefavoriseringen av IPA-kontrakter ble det satt en frist frem til 31. juli 2007 for adgangen til å få utbetalt innestående midler på IPA-kontrakter eller inngå ny avtale på tilsvarende vilkår uten å gi nye helseopplysninger, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006 – 2007). Begrunnelsen for forslaget er nærmere omtalt i proposisjonen på s. 50:

«Etter departementets syn er det ønskelig at de som har IPA-kontrakter skal kunne fortsette sparingen på samme type kontrakter som de har. Samtidig vil dagens regler for beskatning av utbetalinger fra IPA lede til dobbeltbeskatning av innbetalinger det ikke er gitt fradrag for. En ulik beskatning av utbetalinger alt etter som den stammer fra innbetalinger det er gitt fradrag for eller ikke, vil være komplisert. Av skattetekniske grunner foreslår departementet derfor en overgangsregel der eksisterende IPA-kontrakter avsluttes med hensyn til nye innbetalinger, og at det utstedes en fripolise. Samtidig gis forsikringstakerne en rett til å tegne en ny kontrakt på samme vilkår uten at det foretas noen ny helsevurdering. I forbindelse med et slikt opphør av den eksisterende kontrakten og inngåelse av en ny kontrakt, kan det påløpe kostnader. Departementet foreslår at kundens eventuelle utgift til etablering av en ny kontrakt begrenses på samme måte som for flytting av individuell livsforsikring eller pensjonsforsikring i forskrift til forsikringsloven § 11–3. Dette innebærer at kundens gebyr for inngåelse av ny kontrakt begrenses til 200 kroner. Departementet foreslår at selskapene må varsle kundene om retten til å tegne ny forsikring, og at retten til å tegne ny forsikring må benyttes innen 31. juli 2007. Det vises til forslag til overgangsregler og endring av skatteloven § 12–2 bokstav c.»

4.1.3 Stortingets behandling

Et flertall i Stortingets finanskomité sluttet seg til forslaget om oppheving av fradragsretten for IPA, men sluttet seg ikke til forslaget til overgangsregler. Flertallet uttalte (Innst. O. nr. 10 (2006 – 2007)):

«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa i utkastet til endringslov til skattelova avsnitt VI og VII og tilhøyrande iverksetjing og overgangsreglar unnateke overgangsreglar ved oppheving av skattelova § 6 – 47 første ledd bokstav c og d, jf. nedanfor.

Fleirtalet viser til at Regjeringa nyleg har lagt fram forslag til ei pensjonsreform. Under føresetnad av eit heilskapleg pensjonsforlik forpliktar regjeringspartia seg til å etablere privat, individuell pensjonssparing med skattemessig frådrag. Omfang på og tidspunkt for iverksetjing av ny ordning er ein del av pensjonsforhandlingane. Regjeringa vil eventuelt leggje fram forslag om slik spareordning for Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Retten til å spare i IPA-polisar og individuelle og kollektive livrenter blir vidareførte utan skattefordelar i 2007.

Med desse utsiktene til ei mogleg framtidig, individuell ordning finn fleirtalet at overgangsreglane bør utformast i lys av dette. I staden for ei lovfesting av dei overgangsreglane om poliseopphøyr, fripolisar og gjenkjøp etc. som ligg i lovutkastet i proposisjonen, foreslår fleirtalet at departementet får fullmakt til å gi slike overgangsreglar i forskrift. Departementet kan då tilpasse innhaldet i slike reglar og iverksetjinga av dei til avklaringa av ei mogleg framtidig spareordning.»

Et flertall på Stortinget vedtok forslaget i tråd med Finanskomiteens innstilling. Finansdepartementet ble derved gitt fullmakt til å gi forskrift om overgangsregler til IPA for å kunne tilpasse innholdet og iverksetting av slike overgangsregler til avklaringen av en ny framtidig individuell pensjonsordning.

4.1.4 Forskrift om overgangsregler

Som en oppfølging av Stortingets vedtak fastsatte Finansdepartementet 2. februar 2007 overgangsregler for opphevingen av fradrag i skattepliktig inntekt for IPA-kontrakter. Overgangsreglene ble gitt ved forskrift om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 (Finansdepartementets skattelovforskrift) § 6 – 47 romertall VII og VIII. Overgangsreglene fremgår av § 6 – 47 – 30, § 6 – 47 – 31 og § 6 – 47 – 32 som lyder:

« § 6 – 47 – 30.Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6 – 47 bokstav c

Bestemmelsene i § 6 – 47 i denne forskrift om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) skal gjelde videre for avtaler inngått før 12. mai 2006, etter opphevelsen av skatteloven § 6 – 47 bokstav c.

§ 6 – 47 – 31.Utbetaling av innestående midler

(1) Rettighetshaver etter en individuell pensjonsavtale skal ha rett til å få samlet verdi av innestående midler utbetalt, dersom disse midlene etter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For en pensjonsforsikringsavtale er den samlede verdien av innestående midler samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, ajourført på utbetalingstidspunktet, jf. forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift § 5 (post 13).

(2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet for en pensjonsforsikringsavtale utgjør mer enn halvparten av G, kan selskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det fremlegges legeerklæring. Selskapet skal orientere rettighetshaver skriftlig om det vil kreve fradrag og grunnlaget for fradraget. Videre skal selskapet opplyse hva innestående verdi ved aktuell utbetalingsdato er og hvor stort fradraget er samme dato, før rettighetshaver tar endelig standpunkt til om retten til utbetaling skal benyttes.

(3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse rettighetshaveren skriftlig om retten til å kreve utbetaling etter første ledd. Rettighetshaver som vil benytte adgangen til utbetaling, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010.

§ 6 – 47 – 32.Rett til å inngå ny forsikringsavtale

(1) Rettighetshaver etter en pensjonsforsikringsavtale skal ha rett til å inngå ny avtale på tilsvarende vilkår og med rett til samme ytelser som den eksisterende pensjonsforsikringsavtalen uten å gi nye helseopplysninger. Gebyr ved etablering av ny avtale kan ikke settes høyere enn maksimalt tillatt gebyr ved flytting av individuell livsforsikringsavtale.

(2) Rettighetshaver som vil benytte adgangen til å inngå ny avtale etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010. Dersom denne retten benyttes, er det ikke tillatt å foreta innbetaling på den opprinnelige avtalen.»

Fristen for å gi melding til selskapet om hvorvidt en ønsker å inngå ny avtale på tilsvarende vilkår uten å måtte avgi ny helseerklæring, ble ved dette satt til 31. desember 2010, som ga en vesentlig lengre overgangsperiode enn det som var foreslått i Ot.prp. nr. 1 (2006 – 2007).

Retten til å inngå ny kontrakt gjelder for kunder som per 12. mai 2006 hadde en IPA-kontrakt. Dette gjelder også kunder som fra og med denne datoen sluttet å innbetale premie, avsluttet sin IPA-kontrakt eller benyttet seg av gjenkjøpsretten. Disse har en opsjon frem til 31. desember 2010 på å inngå ny avtale uten nye helseopplysninger. Retten til ny avtale gjelder kun i forhold til den institusjonen som har den eksisterende avtalen med rettighetshaver.

IPA-kontrakter som opphørte før endringen av skattereglene 12. mai 2006 er ikke er ment å skulle omfattes av overgangsreglene. Opphør av og retten til eventuelt å inngå ny avtale for disse avtalene reguleres av forsikringsavtaleloven.

4.2 Banklovkommisjonens forslag

4.2.1 Rett til å inngå ny avtale

Banklovkommisjonen reiser i avsnitt 8.2 om pensjonsrettslige forhold spørsmål om bestemmelsen i IPA-overgangsreglene i skattelovforskriften om tidsfristene for å kunne inngå ny avtale på tilsvarende vilkår og med rett til samme ytelser som den eksisterende pensjonsforsikringsavtalen uten å gi nye helseopplysninger, bør vurderes tilpasset den nye individuelle pensjonsordningen. Banklovkommisjonen legger til grunn at det er behov for en fornyet vurdering, særlig i lys av at IPA-overgangsreglene ble fastsatt før det var inngått pensjonsforlik i Stortinget som omfatter etablering av en ny individuell pensjonsordning med skattemessig behandling og det forhold at den nye ordningen skal være vedtatt og satt i kraft i løpet av 2008 med virkning for inntektsåret 2008.

Banklovkommisjonen uttaler bl.a. (utredningen avsnitt 8.3):

«Banklovkommisjonen mener at adgangen til å videreføre pensjonsinnbetaling på grunnlag av eksisterende IPA-kontrakter, men uten skattefordeler, bør gjøres betinget av at det inngås ny avtale med pensjonsinstitusjonen med de samme vilkår og ytelser, men uten at det må gis nye helseopplysninger, jf. forskrift til skatteloven § 6 – 47 – 32. Dermed etableres det avtalemessig et klart skattemessig skille mellom allerede opparbeidede pensjonsrettigheter og de rettigheter som opparbeides under den nye avtalen. I samsvar med lovutkastet § 5 – 2 bør den nye avtalen derfor knyttes til pensjonsinnbetaling etter 31. desember 2006, se lovutkastet § 5 – 3. Videre bør det være et vilkår for å inngå ny avtale at kunden gir skriftlig melding om inngåelse av ny avtale og påtar seg å betale tilskudd for 2008.

I forhold til pensjonsinstitusjonene er det behov for i tilfelle å gjøre den periode med usikkerhet som skattelovsendringene medfører, når det gjelder det videre avtaleforløp mellom kunde og institusjon, så kort som mulig. Særlig gjelder dette i forhold til tidligere pensjonsforsikringsavtaler fordi kunden er gitt rett til å inngå ny avtale uten å gi nye helseopplysninger, noe som kan innebære en særlig seleksjonsrisiko. Banklovkommisjonen mener at gjennomføringen i 2008 av en ny individuell pensjonsordning med skattefordel vil gi kundene de nødvendige holdepunkter for å ta standpunkt til om retten til å inngå ny avtale på samme vilkår som eksisterende IPA-kontrakt, men uten skattefordeler, skal benyttes eller ikke. I forskrift til skatteloven § 6 – 47 – 32 er retten til å inngå ny avtale gjort betinget av at kunden har gitt melding om dette innen 31. desember 2010, det vil si den samme frist som i § 6 – 47 – 31. I Ot.prp. nr. 1 (2006 – 2007) foreslo Finansdepartementet vesentlig kortere frister for reglene i §§ 6 – 47 – 31 og 6 – 47 – 32, og at begge skulle settes til 31. juli 2007. Bestemmelsene i §§ 6 – 47 – 31 og 6 – 47 – 32 ble vedtatt før det var avklart om – og i tilfelle på hvilket tidspunkt – en ny individuell pensjonsordning ville bli etablert. Det er nå klart at dette vil skje i 2008. Det bør videre særlig tas hensyn til den betydelige seleksjonsrisiko som en meget lang frist vil innbære. Inngåelsen av den nye avtalen skal kunne skje uten at det skal gis nye helseopplysninger. Dette medfører ikke at institusjonen ikke vil kunne ta hensyn til endringer i helsesituasjonen til kunden i perioden fra endringen av beskatningsreglene i mai 2006 og fram til fristen 31. desember 2010. Siden IPA-kontrakten kan være inngått en rekke år tilbake, medfører dette videre at institusjonen kan måtte basere seg på helsevurderinger som kan ligge mange år forut for tidspunktet for endring av skattereglene i 2006. Banklovkommisjonen foreslår derfor at retten til å inngå ny avtale om fortsatt pensjonsinnbetaling uten ny helsevurdering gjøres betinget av at kunden gir pensjonsinstitusjonen melding om dette innen 31. desember 2008 og påtar seg å betale tilskudd for 2008. Etter Banklovkommisjonens vurdering vil dette gi kunden tilstrekkelig tid til å områ seg. En del kunder – men langt fra alle – har nok i samsvar med råd fra pensjonsinstitusjonene foretatt betaling av tilskudd etter 12. mai 2006 eller senere. Av hensyn til kunder som allerede har betalt tilskudd som helt eller delvis gjelder 2007 eller 2008, foreslås det at slik betaling skal anses som melding om ny avtale, med mindre kunden innen utgangen av 2008 gir melding om at den individuelle pensjonsavtalen avbrytes.

Virkningen av at kunden ikke gir melding om inngåelse av ny avtale innen 31. desember 2008 bør være at den individuelle IPA-kontrakten anses avbrutt av kunden. Etter dette tidspunkt vil det ikke være adgang til å foreta innbetaling av tilskudd i henhold til avtalen.»

Medlemmene Løining og Rikheim viser i en særmerknad til at forslaget om en innkorting av fristen for å inngå ny avtale uten ny helsevurdering til utgangen av 2008 innebærer en innskrenkning av de rettigheter som opprinnelig ble gitt i overgangsreglene, og at forslaget om å korte inn denne fristen må vurderes nærmere.

I lovutkastet § 5 – 3 første ledd foreslår Banklovkommisjonen at kunder som vil inngå ny avtale på tilsvarende vilkår med samme ytelser som i eksisterende IPA-avtale og uten at det må gis nye helseopplysninger, må gi skriftlig melding om dette innen 31. desember 2008, og betale innskudd eller premie med forfall i 2008. Det følger videre av første ledd at institusjon som mottar melding fra kunden skal varsle kunden om at innbetalt premie og innskudd ikke gir rett til fradrag etter skatteloven. Dersom en kunde innbetaler premie eller innskudd i henhold til eksisterende IPA-avtale som helt eller delvis gjelder for 2007 eller 2008, jf. lovutkastet § 5 – 3 annet ledd, skal dette regnes som melding i samsvar med første ledd. Tredje ledd fastsetter at dersom det ikke inngås ny avtale i samsvar med første eller annet ledd, skal pensjonsavtalen anses som avbrutt.

4.2.2 Utbetaling av midler knyttet til eksisterende individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA)

Banklovkommisjonen mener at rettighetshaver etter en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) fortsatt bør ha rett til å få utbetalt samlet verdi av midler knyttet til den enkelte pensjonsavtale etter de regler som er fastsatt i Finansdepartementets skattelovforskrift § 6 – 47 – 31. Bestemmelsen gjelder både IPA-pensjonsforsikringsavtaler og IPA-pensjonsspareavtaler, og gir rett til utbetaling dersom midlene knyttet til kontrakten ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp etter kontoutskrift pr. 31. desember 2006.

Banklovkommisjonen uttaler:

«Fristen for å fremme krav etter § 6 – 47 – 31 er satt til 31. desember 2010. Som det fremgår av Finansdepartementets bemerkninger i Ot.prp. nr. 1 (2006 – 2007), gjengitt foran i avsnitt 8.1, er hovedpoenget med en slik bestemmelse å få redusert mengden av eksisterende individuelle pensjonsavtaler som det er knyttet begrensede midler til. Dette er i samsvar med synspunktene foran i avsnitt 6.2.4, hvor det særlig er pekt på kostnadene ved å administrere et stort antall mindre individuelle pensjonsrettigheter.»

Banklovkommisjonen foreslår derfor at retten til å kreve midler knyttet til eksisterende IPA-kontrakter utbetalt, herunder også tidsfristen frem til 31. desember 2010, jf. overgangsreglene i Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN), videreføres, jf. lovutkastet § 5 – 1 tredje ledd.

4.2.3 Utstedelse av forsikringsbevis og pensjonskapitalbevis

I avsnitt 8.3 viser Banklovkommisjonen til Finansdepartementets bemerkning i Ot.prp. nr. 1 (2006 – 2007), hvor det blant annet uttales:

«Av skattetekniske grunner foreslår departementet derfor en overgangsregel der eksisterende IPA-kontrakter avsluttes med hensyn til nye innbetalinger, og at det utstedes en fripolise. Samtidig gis forsikringstakerne en rett til å tegne en ny kontrakt på samme vilkår uten at det foretas noen ny helsevurdering.»

Banklovkommisjonen mener at dette synspunktet ikke kommer klart til uttrykk i gjeldende overgangsregler. Videre mener Banklovkommisjonen at det ikke kommer klart frem at ovennevnte uttalelse i tilfelle også burde gjelde for individuelle pensjonsspareavtaler. Banklovkommisjonen mener at det hovedsynspunkt som departementet gir uttrykk for når det gjelder virkningene for eksisterende IPA-kontrakter av endringene i skattelovgivningen, bør komme klart til uttrykk i lovtekst. Banklovkommisjonen foreslår at det må fremtre i avklaret form at eksisterende IPA-kontrakter skal anses avsluttet ved iverksetting av endringene i skattelovgivningen og at opptjente pensjonsrettigheter på opphørstidspunktet skal fastlegges i forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utstedt av institusjonene, jf. lovutkastet § 5 – 2. Banklovkommisjonen bemerker at «uttrykket fripolise er et begrep som er så vidt nært knyttet til regelverket for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, at uttrykket forsikringsbevis som benyttet i forsikringsavtaleloven vil være mer dekkende i denne sammenheng.» Av skattetekniske grunner antar Banklovkommisjonen at regelen bør være at forsikringsbevis og pensjonskapitalbevis blir utstedt på grunnlag av kontoutskrift pr. 31. desember 2006. Videre foreslås det at det i loven også må komme klart til uttrykk at slike forsikringsbevis og pensjonskapitalbevis som hovedregel skal være undergitt reglene i forskrift til skatteloven § 6 – 47, jf. lovutkastet § 5 – 1 annet ledd.

4.2.4 Sammenslåing av pensjonsrettigheter

Banklovkommisjonen ser det som en fordel om pensjonsrettigheter og pensjonskapital fra avbrutte IPA-kontrakter kan slås sammen med andre pensjonsrettigheter, og legger til grunn at en sammenslåing av pensjonsrettigheter både kan være aktuelt før nådd pensjonsalder og i forbindelse med utbetalingsperioden. Banklovkommisjonen anfører derfor at forsikringsbevis og pensjonskapitalbevis utstedt for rettigheter opptjent under eksisterende IPA-kontrakter, uavhengig av reglene i Finansdepartementets skattelovforskrift § 6 – 47, bør kunne slås sammen med andre pensjonsrettigheter som det er knyttet tilsvarende skattefordeler til. Med utgangspunkt i reglene foreslått av Banklovkommisjonen i utredningens avsnitt 6.3.2 og 6.4.2, foreslås det i lovutkastets § 5 – 4 regler for overføring av pensjonskapitalbevis utgått fra en IPA-avtale til en annen pensjonsspareavtale kunden har og som kan inngå i alderspensjonskapitalen knyttet til denne avtalen. Videre foreslås det regler for at pensjonskapitalbevis utgått fra en IPA-spareavtale kan slås sammen med et annet pensjonskapitalbevis ved rett til straks begynnende alderspensjon. Her må overføringen skje fra en spareavtale til en annen. Tilsvarende regler foreslås for sammenslåing av forsikringsbevis utgått fra en IPA-forsikringsavtale med fripolise utgått fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Det foreslås imidlertid at pensjonskapitalbevis utgått fra en IPA-spareavtale, i tilfelle av flytting og med samtykke fra forsikringsselskapet, kan benyttes som engangspremie for tillegg til alderspensjonsytelsen i henhold til fripolise utgått fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, jf. lovutkastet § 5 – 4 første ledd annet punktum.

Videre foreslår Banklovkommisjonen at kunde som har inngått ny avtale om individuell pensjonsspareavtale kan kreve at pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis utgått fra en IPA-spareavtale slås sammen med og inngår i den nye pensjonsspareavtalen, samt at midler til forsikringer knyttet til IPA-spareavtalen kan slås sammen med og inngå i pensjonskapitalen til den nye pensjonsspareavtalen, jf. lovutkastet § 5 – 5. Tilsvarende foreslås for kunder som har inngått ny avtale om individuell pensjonsforsikringsavtale, men kun for rettigheter der det ikke er oppnevnt endelig begunstiget, jf. lovutkastet § 5 – 6.

4.2.5 Institusjonens informasjonsplikt

Banklovkommisjonen foreslår at kunder med eksisterende IPA-kontrakter skal informeres om de frister og rettigheter som følger av lovutkastet og at fristen for institusjonene å gi slik informasjon settes til tre måneder etter ikrafttredelse av lov om individuelle pensjonsavtaler, jf. lovutkastet § 5 – 7.

4.3 Høringsinstansenes merknader

Silver støtter at fristen for å kunne inngå ny avtale på tilsvarende vilkår og med rett til samme ytelser som den eksisterende pensjonsforsikringsavtalen uten å gi nye helseopplysninger endres fra 31. desember 2010 til 31. desember 2008, og uttaler:

«Etter Silvers oppfatning har den foreslåtte rett til å inngå ny avtale en klar parallell til FAL § 14 – 3 for så vidt angår selve retten til å sette forsikringen i kraft igjen uten nye helseopplysninger. I utgangspunktet synes dette å tilsi at selskapet vil være avskåret fra å benytte økte dødelighets- og uførhetsrisikopremier i forhold til den opprinnelige avtale. Samtidig er «opsjonsperiodene» i de respektive bestemmelser forskjellige -- mens «opsjonsperioden» etter forslaget varer ut 2008 varer «opsjonsperioden» etter FAL § 14 – 3 første ledd i inntil seks måneder. Et argument som taler for at selskapene skal kunne benytte økte dødelighets- og uførhetsrisikopremier i forhold til den opprinnelige avtale kan være at risikoen fot helseforverring frem til 31. desember 2008 vil være høyere enn i et seksmåneders perspektiv, og at kunder med forverret helse må forventes å være overrepresentert blant de kunder som benytter sin rett til å inngå ny avtale.

Et annet argument kan være at retten til å inngå ny avtale har visse fellestrekk med retten til å tegne fortsettelsesforsikring ved uttredelse av en tjenestepensjonsforsikring, all den stund det i begge tilfeller er tale om retten til å fortsette premiebetalingen for tidligere opptjente pensjonsrettigheter.

For en fortsettelsesforsikring som etableres i forbindelse med uttredelse av en tjenestepensjonsforsikring åpner FAL § 19 – 7 første ledd for å kunne benytte økte dødelighets – og uførhetsrisikopremier i forhold til den opprinnelige premietariff:

Når en kollektiv livsforsikring opphører, har medlemmene hver for seg rett til å fortsette forsikringsforholdet med individuell premieberegning uten å gi nye helseopplysninger. Samme rett har et medlem som av annen grunn enn alder trer ut av den gruppen som forsikringen omfatter. Medlemmet skal i skriftlig melding eller på annen forsvarlig måte varsles om adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring. Medlemmet må benytte seg av denne adgangen innen seks måneder etter at selskapets ansvar har falt bort.

Det fremgår av «Forsikringsavtaleloven med kommentarer» av Brynildsen, Lid og Nygård (2001) s. 529 at « kollektivforsikringer kjennetegnes ved at premien er beregnet på et rimelig kollektivt grunnlag. Når det skal utstedes fortsettelsesforsikringer har vedkommende imidlertid ikke krav på å få opprettholde den billige kollektivpremie jf. første ledd første punktum»... med individuell premieberegning.. «Hvordan den individuelle premie nærmere skal fastsettes, er ikke lovregulert og kan by på tvil.»

Justisdepartementets lovavdeling gir i sitt brev av 22. november 1995 til Finansdepartementet sin vurdering av adgangen til å kunne benytte forhøyede dødelighets- og uførhetsrisikopremier i forhold til den opprinnelige premietariff.

Disse betraktninger tilsier at det kan være naturlig å legge til grunn en tilsvarende forståelse for så vidt angår adgangen til fastsettelse av et forhøyet premiegrunnlag ved inngåelse av ny avtale.»

Norges Bondelag mener at fristen for å inngå ny kontrakt uten helseopplysninger må være 31. desember 2010. Dette begrunnes med hensynet til selvstendig næringsdrivende hvor Norges Bondelag uttaler:

«Mange økonomiske disponeringer blir vurdert i tilknytning til årsoppgjøret. Bonden bruker som regel ekstern regnskapsfører, og det kan gå langt ut på våren i 2009 før regnskapet for 2008 skal gjøres opp. De må ikke miste retten til på ny å gå inn pensjonsspareordninger på grunn av arbeidssituasjonen hos regnskapsfører. Pressemeldingen fra Finansdepartement har også vært klar på at fristen er 31.12.2010, så det vil være helt uforsvarlig å kutte ned på denne fristen nå i ettertid.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)uttaler:

«Overgangen mellom ordninger etter den gamle «IPA-forskriften» og den nye loven er komplisert. Vi forutsetter at kapittelet ikke er til hinder for at eksisterende kontoprodukter kan fortsette med å trekke risikopremie fra saldo på avtalen. Videre forutsetter vi at tradisjonelle avtaler med midler i premiefond fortsatt kan dekke premie via premiefondet», og har følgende merknader til lovutkastets kapittel 5:

«§ 5 – 1 Virkeområde – første ledd

Uttrykket «plikt til å foreta innbetalinger …» bør endres til «hadde avtale om å foreta innbetalinger…».

§ 5 – 4 Samordning av pensjonsrettigheter

Vi vil peke på at uttrykket «samordning» i pensjonssammenheng stort sett benyttes i forhold til samordning av pensjonsrettigheter i offentlig sektor eller andre såkalte brutto-ordninger. Vi viser videre til at uttrykket verken brukes i kapittel 2 eller 3 i lovforslaget.

FNH foreslår at tittelen endres til «Sammenslåing av pensjonsrettigheter».

§ 5 – 7 Institusjonenes informasjonsplikt

Institusjonene skal gi kundene informasjon om frister for å kreve utbetaling, rett til pensjonskapitalbevis eller forsikringsbevis og rett til å inngå ny avtale.

FNH ber om at det presiseres i loven at informasjonen nevnt over kun skal gis til de kundene som hadde avtale om å foreta innbetalinger pr. 12.05.06.»

4.4 Departementets vurdering

Finansdepartementet er enig med Banklovkommisjonen i at det er behov for presisering av de pensjonsrettslige spørsmålene som oppstår for eksisterende IPA-kontrakter, og at det videre kan være behov for regler om avslutning av eksisterende IPA-kontrakter.

4.4.1 Rett til å inngå ny avtale

Hensikten med regelen som gir kundene rett til å inngå ny forsikringsavtale uten ny helsevurdering, har vært – og er – å sikre at avviklingen av skattefavoriseringen av IPA og innføring av ny skattefavorisert individuell pensjonsordning ikke begrenser kundenes mulighet til å videreføre et individuelt skattefavorisert forsikringsforhold. Uten en slik rett ville kunder som i tiden etter inngåelse av sin opprinnelige IPA-kontrakt har fått svekket sin helsetilstand, ikke kunne få ny forsikring, eventuelt være henvist til dårligere vilkår. Kunden skal kunne velge å gå direkte fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven til et nytt regelverk for skattebegunstiget pensjonsforsikring, eller til en ikke skattebegunstiget individuell livrente (tosporet system) uten ny helsevurdering. Denne adgangen kan bare benyttes én gang, og ved evt. senere endringer kan institusjonen kreve ny helsevurdering.

Departementet er enig i at en lang overgangsperiode kan være uheldig for livselskapene, fordi det gir kundene en lang periode hvor de kan «spekulere» overfor selskapet ved helsemessig forverring. Dette vil være kunder som etter at overgangsreglene ble fastsatt stoppet innbetalingene, som blir syke i mellomtiden, og som vil se muligheten til å kunne gjenoppta forsikringen uten å gi nye helseopplysninger. Da forskrift om overgangsregler ble fastsatt, var det anslått at regelverket for ny skattefavorisert individuell ordning skulle komme på plass omtrent samtidig med omlegging av folketrygden, dvs. i 2009. Dette var grunnen til at overgangsperioden ble satt til 31. desember 2010. Behovet for så lang overgangsperiode bør nå vurderes i forhold til at ny individuell skattefavorisert pensjonsordning forventes å komme på plass i løpet av 2008.

Overgangsreglene, inkludert rettighetene for kunder, ble som nevnt fastsatt i forskrift 2. februar 2007 og kommunisert til markedet blant annet med pressemelding fra Finansdepartementet av samme dato. En nedkorting av overgangsperioden fra 31. desember 2010, slik den nevnte forskrift fastsetter, til 31. desember 2008, slik Banklovkommisjonens foreslår, innebærer at forsikringskunder i denne perioden ikke får tegnet ny forsikring, eller får dårligere vilkår fordi de må fremlegge helseerklæring selv om de etter de någjeldende overgangsreglene skulle hatt en slik rett. Det vil være kunder som får helsetilstanden forverret i perioden fra og med den frist en ny kortere frist blir vedtatt til, og til utløpet av den nåværende fristen (31. desember 2010), som vil bli rammet av en slik nedkorting av overgangsordningen.

Før forskriftsendringene i februar 2007 forelå det ingen mulighet for IPA-kunder til å inngå ny forsikringsavtale på samme vilkår og uten ny helsevurdering som avvek fra seksmånedersregelen i forsikringsavtaleloven. Med forskriftsendringen 2. februar 2007 ble det gitt overgangsregler som i praksis kan virke som en opsjon på å inngå ny forsikringsavtale fram til 31. desember 2010 uten ny helsevurdering. Dette vil kunne representere en økonomisk fordel for forsikringstakere som ved en ny helseundersøkelse enten ikke ville få forsikringsdekning eller få økt premie. Retten forsikringstaker har etter forskriften vil få økonomisk betydning i de tilfeller der forsikringstakere har fått eller får sin helsetilstand redusert i den kritiske perioden, sett i forhold til situasjonen som forelå ved helseundersøkelsen da eksisterende forsikringsavtale ble inngått. Dersom en slik reduksjon påvises, vil det være tale om en rett til et økonomisk gode for forsikringstakeren. Dette vil korrespondere med en økonomisk ulempe for forsikringsselskapene.

Gjennom det rettslige regimet som ble skapt i 2007, med frist til 31. desember 2010 for å inngå ny avtale uten å måtte avgi ny helseerklæring, er det grunn til å tro at kundene har opparbeidet seg en berettiget forventning om en fordel med økonomisk verdi, og dette vil kunne anses som et gode som er rettslig beskyttet etter uskreven intern norsk rett og Grunnloven (Grl.) § 97. Det vil i hvert fall være i samsvar med sentrale formål med Grl. § 97 å anse dette som et rettslig gode som må vurderes i forhold til tilbakevirkningsforbudet i bestemmelsen (innrettingshensyn, hensynet til forutberegnelighet). Det vil også være beskyttet etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, første tilleggsprotokoll (EMK P1) artikkel 1 (som gir en viss rettslig beskyttelse for «eiendom» – et begrep som ifølge domstolspraksis kan innbefatte ikke-realiserte økonomiske forventninger).

En lov- eller forskriftsendring som i 2008 reduserer fristen betraktelig, vil ut fra dette resonnementet dermed også kunne representere en tilbakevirkning fordi den griper inn i og reduserer verdien av en berettiget forventning med økonomisk verdi. Dermed kommer det vern mot tilbakevirkende lovgivning som uttrykkes i Grl. § 97 og EMK P1 artikkel 1 til anvendelse, og en må vurdere om denne tilbakevirkningen også vil være rettsstridig.

At en regelendring griper inn i eksisterende rettsgoder, innebærer ikke uten videre at regelendringen er rettsstridig. En lov- eller forskriftsbestemmelse med konsekvenser for etablerte rettsgoder vil være rettsstridig såfremt den overskrider grensene som settes i Grl. § 97 og EMK P1 artikkel 1. Det skal etter bestemmelsene og rettspraksis en god del til for at slik lovgivning anses rettsstridig. Av særlig interesse er to høyesterettsavgjørelser fra 1996 (de såkalte Borthen- og Thunheim-dommene, publisert i Rt. 1996 side 1415 og Rt 1996 side 1440). Avgjørelsene er fattet av Høyesterett i plenum, og Høyesterett gikk nokså langt i å gi generelle føringer på tolkningen av Grl. § 97.

I Borthen-dommen (som ble avsagt først av de to dommene, og som retten i Thunheim-saken sluttet seg til) uttalte Høyesterett at Grl. § 97 «med dens generelle ordlyd … stiller … opp et forbud, som vel kan gis et mer presist innhold på spesielle rettsområder, men som ellers, blant annet på det rettsområdet vi her er på, må anses for å rette seg mot særlig urimelig eller urettferdig tilbakevirkning» (Rt 1996 side 1415, på side 1426). Det samme vil etter departementets vurdering være den rettslige normen som en endring om fristreduksjon må vurderes etter: Får fristendringen konsekvenser som kan anses som «særlig urimelig eller urettferdig tilbakevirkning»?

Et sentralt forhold til støtte for et syn om at regelendringen ikke vil være rettsstridig er bl.a. at forsikringskundene ble gitt en ikke ubetydelig fordel ved å forlenge fristen langt utover den frist som følger av forsikringsavtaleloven. Den forventning som ble skapt i 2007 var således, kan en hevde, ekstraordinær, og svært til ulempe for forsikringsselskapene.

I forbindelse med at timeplanen for nye regler nå er endret, legger departementet vekt på å få en bedre balanse mellom forsikringstakers rettigheter og institusjonenes plikter. Gjennom den nye individuelle ordningen vil alle kunder som per 12. mai 2006 hadde en IPA-avtale gis retten til å inngå ny skattebegunstiget individuell avtale med virkning f.o.m. inntektsåret 2008. Dette gjelder også kunder som fra og med denne datoen sluttet å innbetale premie, avsluttet sin IPA-kontrakt eller benyttet seg av gjenkjøpsretten. Departementet ser ingen gode grunner for at forsikringskunder som har ønske om å fortsette sitt forsikringsforhold, venter til 31. desember 2010 for å benytte seg av denne retten. Departementet slutter seg derfor til Banklovkommisjonen forslag om fristreduksjon. Departementet mener likevel at forsikringskundene bør få god tid på seg til å tilpasse seg den nye ordningen, og foreslår at fristen settes til 30. juni 2009, jf. lovforslaget § 5 – 3 første ledd tredje punktum. Retten til å inngå ny forsikringsavtale uten nye helseopplysinger gjelder ikke dersom avtalen opphørte før 12. mai 2006, jf. lovforslaget § 5 – 3 annet punktum. Opphørsreglene følger av forsikringsavtaleloven.

Etter departementets oppfatning må lovforslaget, i likhet med Finansdepartementets skattelovforskrift § 6 – 47 – 32, forstås slik at retten til å inngå ny forsikringsavtale uten nye helseopplysinger ikke forutsetter løpende premieinnbetaling. Det må antas at mange har stoppet innbetalingene på sine IPA-kontrakter etter at skattereglene ble endret 12. mai 2006, i påvente av overgangsregler. Det kan da virke urimelig å anta at det er tilsiktet at forsikringstaker må fortsette å betale inn på IPA-kontrakten for å opprettholde retten til å inngå en ny kontrakt, når dette vil innebære dobbeltbeskatning av de midlene som innbetales fra og med 12. mai 2006 (midler som innbetales fra og med 12. mai 2006 på en IPA-kontrakt gir ikke rett til fradrag i inntekt, samtidig som utbetalingene i sin helhet er skattepliktig som alminnelig inntekt og personinntekt). Det kan derfor anføres at det har formodningen mot seg at en i overgangsreglene i skattelovforskriften, som ble fastsatt 2. februar 2007, ikke har ment å inkludere denne gruppen. Departementet følger derfor ikke opp Banklovkommisjonens utkast til § 5 – 3 annet ledd og tredje ledd. For å opprettholde dekning på risikoytelser i en slik mellomperiode må det imidlertid betales premie for slike ytelser. Dette betyr at en løpende risikodekning på samme nivå forutsetter at det er betalt premie for å opprettholde dekningen.

Lovforslaget § 5 – 3 annet ledd fastsetter at det ikke kan innbetales premie eller innskudd til en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) etter 31. desember 2008. Dette betyr at individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) avvikles etter 31. desember 2008.

Den foreslåtte tidsfristen i § 5 – 3 første ledd skal gjelde tilsvarende for avtale om fortsettelsesforsikringer etter foretakspensjonsloven § 4 – 9 og Finansdepartementets skattelovforskrift § 6 – 47 – 41, jf. lovutkastet § 5 – 1 fjerde ledd. Slik ny avtale kan bare inngås som individuell livrente etter skatteloven § 5 – 41 med tilhørende forskrift.

4.4.2 Utbetaling av midler knyttet til eksisterende individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA)

Etter gjeldende rett er det adgang til å få samlet verdi av innestående midler knyttet til eksisterende IPA-kontrakter utbetalt, dersom disse midlene etter kontoutskrift 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Departementet ser det som hensiktsmessig at denne adgangen videreføres. Dette gjelder både kontrakter hvor avtalen før 12. mai 2006 forutsatte innbetaling av premie, og avtaler som ikke forutsatte innbetaling 12. mai 2006 eller senere.

Finansdepartementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at retten til å kreve midler knyttet til eksisterende IPA-kontrakter utbetalt, herunder også tidsfristen frem til 31. desember 2010, jf. overgangsreglene i skattelovforskriften, videreføres, jf. lovforslaget § 5 – 1 tredje ledd.

4.4.3 Utstedelse av forsikringsbevis og pensjonskapitalbevis

Det ble i Ot.prp. nr. 1 (2006 – 2007) avsnitt 5.3.1.1 (ii) uttalt at det av skattetekniske hensyn foreslås at en eksisterende IPA-kontrakt avsluttes med hensyn til nye innbetalinger, og at det utstedes en fripolise slik at det kan skilles mellom to skatteregimer. Dette ble derimot ikke gjennomført i skattelovforskriften (FSFIN) som følge av at Stortingets finanskomite ikke sluttet seg til forslaget til overgangsregler i nevnte Ot.prp. Flertallet i Stortingets finanskomite uttalte blant annet følgende (Innst. O. nr. 10 (2006 – 2007)):

«Retten til å spare i IPA-polisar og individuelle og kollektive livrenter blir vidareførte utan skattefordelar i 2007.»

Banklovkommisjonen synes å legge til grunn at det ikke har vært adgang til å innbetale på eksisterende IPA-kontrakter etter 31. desember 2006. Banklovkommisjonen har likevel lagt til grunn at det kan ha vært foretatt innbetalinger for 2007 og 2008, og foreslår derfor regler om at slike innbetalinger skal regnes som melding om inngåelse av ny avtale, med mindre kunden innen 31. desember 2008 underretter institusjonen om at den individuelle pensjonsavtalen skal avbrytes. Finansdepartementet har hele tiden lagt til grunn at de eksisterende overgangsreglene åpner for fortsatt innbetaling på de opprinnelige IPA-kontraktene, jf. uttalelsene fra finanskomiteen. Slike innbetalinger vil imidlertid ikke gi skattemessig fradrag. Ut fra en slik tolkning, vil Banklovkommisjonens forslag til regler om at innbetalinger etter 31. desember 2006 skal anses som melding om inngåelse av ny avtale, innebære en relativt lang faktisk tilbakevirkning. På bakgrunn av den usikkerheten mange kunder har hatt med manglende og til dels uriktig informasjon fra forsikringsselskapene, anser departementet en slik tilbakevirkning som lite rimelig ovenfor kundene.

Det er i utgangspunktet ingen skattemessige forhold som tilsier at en må forby innbetaling på eksisterende IPA-kontrakter etter et visst tidspunkt. Etter opphevelsen av retten til inntektsfradrag med virkning fra og med 12. mai 2006, vil imidlertid slike innbetalinger ikke være fradragsberettiget. Etter gjeldende skatteregler vil likevel utbetalingene fra en IPA-kontrakt i sin helhet inngå i grunnlaget for alminnelig inntekt og personinntekt. Når det ikke gis fradrag for innbetalingene, innebærer en slik løsning dobbeltbeskatning. Effekten av dobbeltbeskatningen oppveier fordelen ved at de innestående midlene unntas fra formuesskatt. Finansdepartementet vil likevel ut fra hensynet til å ha én oversiktlig skattefavorisert individuell pensjonsordning som er harmonisert med de kollektive skattefavoriserte pensjonsordningene foreslå et forbud som nevnt.

For å unngå den tilbakevirkningen Banklovkommisjonens forslag innebærer, mener Finansdepartementet at skjæringstidspunktet for når det ikke lenger kan innbetales på eksisterende kontrakter bør settes til 31. desember 2008, jf. lovforslaget § 5 – 3 annet ledd. Det kan med dette ikke lenger innbetales premie eller innskudd etter 31. desember 2008 til en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), og reglene og opprettelse og innbetaling av premie til IPA-kontrakter avvikles som følge av dette. Et slikt tidspunkt gir etter departementets syn skattyter en reell mulighet til å avgjøre om vedkommende vil benytte seg av adgangen til å opprette en individuell pensjonsavtale etter lovforslaget og eventuelt la pensjonskapitalen fra IPA slås sammen med den nye individuelle skattefavoriserte avtalen. Dersom kunden i stedet velger å gå over til en ikke skattefavorisert individuell livrente, vil pensjonskapital fra en slik avtale ikke kunne slås sammen med en ny ordning etter lovforslaget. Departementet foreslår i tråd med dette at institusjoner som har inngått individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), skal utstede pensjonskapitalbevis eller forsikringsbevis i henhold til kontoutskriften pr. 31. desember 2008, jf. lovforslaget § 5 – 2. Kunden kan be om at det utstedes bevis i henhold til kontoutskrift før denne datoen når avtalen er avsluttet før 31. desember 2008.

4.4.4 Sammenslåing av pensjonsrettigheter

Banklovkommisjonen foreslår blant annet adgang til

• at pensjonskapitalbevis utgått fra en IPA-spareavtale kan slås sammen med et annet pensjonskapitalbevis ved rett til straks begynnende alderspensjon,

• at pensjonskapitalbevis utgått fra en IPA-spareavtale, i tilfelle av flytting og med samtykke fra forsikringsselskapet, kan benyttes som engangspremie for tillegg til alderspensjonsytelsen i henhold til fripolise utgått fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning,

• sammenslåing av forsikringsbevis utgått fra en IPA-forsikringsavtale med fripolise utgått fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning,

• at kunde som inngår ny avtale om individuell pensjonsspareavtale kan kreve at pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis utgått fra en IPA slås sammen med og inngår i den nye pensjonsspareavtalen, og

• at kunde som inngår ny avtale om individuell pensjonsforsikringsavtale kan kreve at pensjonskapital i henhold til forsikringsbevis utgått fra en IPA slås sammen med og inngår i den nye pensjonsforsikringsavtalen.

Departementet slutter seg i hovedsak til dette, men har foretatt noen tekniske justeringer av ordlyden i lovteksten, jf. lovforslaget §§ 5 – 4, 5 – 5 og 5 – 6. Adgangen til at pensjonskapitalbevis utgått fra en IPA-spareavtale kan benyttes som engangspremie for tillegg til alderspensjonsytelsen i henhold til fripolise utgått fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning foreslås imidlertid kun å gjelde i de tilfeller det er forsikringsteknisk gjennomførbart, og er ikke noe kunden kan kreve.

Banklovkommisjonen foreslår i utkastet til § 5 – 5 annet ledd at kunde med samtykke fra forsikringsselskapet som har utstedt forsikringsbevis utgått fra en IPA kan kreve at midler knyttet til rettigheter etter forsikringsbeviset kan slås sammen med pensjonsspareavtale. Etter departementets vurdering skal midler knyttet til forsikringsrettigheter ikke kunne overføres til pensjonsspareavtaler. Midler fra vanlige forsikringsdekninger uten skattebegunstigelse skal heller ikke kunne overføres til skattebegunstigede pensjonsordninger. På denne bakgrunn følger departementet ikke opp Banklovkommisjonens utkast til § 5 – 5 annet ledd.

4.4.5 Institusjonens informasjonsplikt

Blant annet flere medieoppslag etter at departementet fastsatte overgangsregler for IPA-kontrakter i skattelovforskriften 2. februar 2007, kan tyde på at tilbyderne av slike kontrakter har hatt ulik tolkning og praksis i forhold til selve omleggingen av regelverket for skattebegunstigelse av IPA-kontrakter. Departementet legger vekt på at institusjonene informerer om at fortsatt innbetaling på tidligere IPA-kontrakter medfører dobbeltbeskatning, da innbetalinger ikke vil være fradragsberettiget samtidig som utbetalingene i sin helhet være skattepliktig som alminnelig inntekt og personinntekt.

Finansdepartementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at kunder med eksisterende IPA-kontrakter skal informeres om de frister og rettigheter som følger av de nye reglene, og at fristen for institusjonene å gi slik informasjon settes til tre måneder etter ikrafttredelse av lov om individuell pensjonsordning, jf. lovforslaget § 5 – 7.