5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til ny lov om individuell pensjonsordning fastsetter minstekrav til hvordan en individuell pensjonsavtale må utformes for at innskudd eller premie skal kunne komme til fradrag i kundens skattepliktige inntekt, i den utstrekning skattereglene tillater dette. Den øvre grensen for årlig innbetaling på 15 000 kroner svarer til rammene for rett til fradrag i skattepliktig inntekt i skattelovgivningen. I samsvar med forutsetningene lagt til grunn i St.meld. nr. 2 (2006 – 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 avsnitt 3.9, er det i lovforslaget lagt til grunn at kunden ikke har adgang til å foreta ytterligere årlig innbetaling til pensjonsavtalen med beskattede midler. Provenyvirkningene av en ny skattestimulert individuell pensjonsordning med årlige sparebeløp på inntil 15 000 kroner er her på usikkert grunnlag anslått til anslagsvis 500 millioner kroner på årsbasis.

Forslaget om at en individuell pensjonsspareavtale kan kobles sammen med en tjenestepensjonsordning vil kunne føre til rasjonaliseringsgevinster og lavere vederlag for administrative tjenester for kundene. Det samme gjelder muligheten for å slå sammen pensjonsrettigheter etter individuelle pensjonsavtaler med andre pensjonsrettigheter kunden kan ha, samt sammenslåing av midler utgått fra en IPA-avtale med andre pensjonsrettigheter.

Kredittilsynet har tilsyn med den virksomhet som pensjonsinstitusjonene driver. Kredittilsynet har tidligere forvaltet regelverket om individuelle pensjonsavtaler (IPA) etter forskrift til skatteloven § 6 – 47. Det vises videre til at foretakspensjonsloven § 2 – 7 og innskuddspensjonsloven § 2 – 9 fastslår at Kredittilsynet fører tilsyn med ordningen etter disse lovene. Tilsvarende skal Kredittilsynet føre tilsyn med ordninger etter dette forslaget til lov om individuell pensjonsordning. Det antas at en ny lov om individuell pensjonsordning på sikt ikke vil legge beslag på nevneverdig større ressurser i Kredittilsynet enn det IPA-regelverket gjorde. I en innføringsfase vil det imidlertid kreves en viss begrenset økning i ressurser hos Kredittilsynet som følge av nye produktmeldinger mv.

En gjennomføring av forslaget til lov om individuell pensjonsordning vil innebære en mulighet for enkeltpersoner til selv å bidra til økt inntekt og økt sosial sikkerhet etter nådd pensjonsalder uten å måtte bruke beskattede midler til dette. Fleksibiliteten som er lagt til grunn i lovforslaget, ved at kunden kan la avtalen også omfatte uføreytelser og etterlatteytelser i tillegg til alderspensjon, vil også bidra til en mulighet for økt sosial sikkerhet i oppsparingsperioden. Muligheten for endring av betalingsplanen og en mulighet for å betale inn 25 prosent høyere eller lavere innbetaling enn det som er avtalt i betalingsplanen, innebærer også en fleksibilitet for kunden i forhold til innbetalinger de enkelte år. Innbetalingene kan på denne måten tilpasses dersom særlige forhold oppstår i kundens inntektssituasjon.

For de som ikke er medlem av en tjenestepensjonsordning, vil individuell pensjonsordning være den eneste muligheten til skattefavorisert sikring av alderspensjon etter nådd pensjonsalder utover folketrygden. Selv om dette etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende og frilansere til å tegne frivillig tjenestepensjonsordning vil være snakk om en svært begrenset gruppe, vil lov om individuell pensjonsordning kunne få betydelig økonomisk betydning for denne gruppen.

Institusjonene vil få inntekter av å tegne individuelle pensjonsordninger. Det vil være kostnader knyttet til utviklingen av produkter i henhold til lov om individuell pensjonsordning, men mange institusjoner vil allerede ha etablerte IT-systemer mv. for IPA-kontraktene som trolig vil kunne justeres og brukes som grunnlag for de individuelle pensjonsavtalene etter lovforslaget her. Det antas derfor at institusjonenes bruk av ressurser knyttet til individuelle pensjonsavtaler vil kunne være mindre enn det som normalt gjelder ved helt nye pensjonsprodukter.