3 Gjeldende rett m.m.
Rådsforordning (EØF) nr. 2299/89 av 24. juni 1989 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer ble første gang implementert i norsk rett ved Ot.prp. nr. 58 (1990-91) Om inngåelse av avtale mellom Norge, Sverige og det Europeiske økonomiske fellesskap, som la opp til et system med en gjennomføringslov og innarbeidelse av bl.a. regler om edb-baserte reservasjonssystemer som forskrifter (jf. lov 4. juli 1991 nr. 50 Om gjennomføring av avtale mellom Norge, Sverige og det Europeiske økonomiske fellesskap, jf. forskrift av 3. juli 1992 nr. 495 § 2).
I forbindelse med EØS-avtalen ble ovennevnte gjennomføringslov avløst av en egen bestemmelse i luftfartsloven som hjemmel for EØS-regelverket på luftfartens område (derunder regler om edb-baserte reservasjonssystemer). Det vises i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 74 (1991-92) Om lov om endringer i luftfartslovgivningen som følge av EØS-avtalen (jf. lov 20. november 1992 nr. 108, § 108 b, senere § 8-10). § 8-10 i gjeldende luftfartslov anvendes i dag i forholdet til tredje land. Alt EØS-regelverk på luftfartens område implementeres i norsk rett som hovedregel via § 16-1 (jf. avsnitt nedenfor).
I Ot.prp. nr. 84 (1992-93) Om lov om endringer i lov 16. desember 1960 nr. 1 om luftfart ble reglene om edb-baserte reservasjonssystemer videreført med hjemmel i lovens kapittel 16, EØS-regler, §§ 16-1 til 16-5, jf. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart.
Rådsforordning nr. 2299/89 er en adferdskodeks for edb-reservasjonssystemer. Reglene skal sikre at reisebyråer og passasjerer mottar objektiv informasjon fra data-reservasjonssystemene om reise- og prisalternativer, og at alle flyselskap har rett til å delta i et CRS-system på like og ikke-diskriminerende vilkår. Forordningen omfatter også forholdet mellom selskap og agent.
Systemet anvendes av flyselskapene i forbindelse med plassreservasjoner, men brukes også for å vise ulike valgmuligheter ved valg av reisemåte mv. og inneholder således opplysninger om avgangstider, tilgjengelighet, priser og lignende.
Reservasjonssystemene er organisert som egne aksjeselskap med omsettelige aksjer. Alle flyselskaper som i dag flyr i det innenlandske rutenettet er tilknyttet informasjons- og distribusjonsnettet Amadeus. Amadeus er ett av de store datareservasjonssystemene i Europa og ble operativt fra 1992. Systemet eies av flyselskapene (Lufthansa, Iberia og Air France), men anses å være nøytralt når det gjelder presentasjon av selskaper/flyavganger i systemet. I tillegg til Amadeus, har også datareservasjonssystemene Galileo, Sabre og Worldspan abonnenter i Norge.
Forordningen legger visse forpliktelser på systemselgeren (CRS-operatøren), dvs. den som har ansvar for drift og markedsføring av systemet, på flyselskap som selv er systemselger eller som kontrollerer systemselgerne, og på flyselskap som har avtale med systemselgerne om distribusjon av produktet (jf. artikkel 3 i forordningen).
Slike systemer kan være programmert slik at ett selskaps reisealternativ kommer først frem på skjermen selv om det finnes andre selskap som kan frakte passasjeren frem på en hurtigere og/eller billigere måte.
Forordningen tar bl.a. sikte på å forhindre slikt misbruk ved nærmere angivelse av prinsippene som skal ligge til grunn for etablering og bruk av reservasjonssystemet. Det gis bl.a. i artikkel 3 anvisning på at systemleverandørene skal tillate alle flyselskap å inngå i systemet på like vilkår og på ikke-diskriminerende basis.
Videre skal avgiften som pålegges være ikke-diskriminerende og kostnadsrelatert jf. artikkel 10.
Forordningen gir også anvisning på overvåking av systemet. Artikkel 11 til 22 inneholder i hovedsak regler for overvåking av systemet. Det er i første rekke EU-kommisjonen som står for dette, jf. artikkel 11. Iht. artikkel 12 har avtalestatene, selskaper og selskapssammenslutninger opplysningsplikt. Kommisjonen har rett til granskning av bøker, dokumenter o.l, jf. artikkel 13. Artikkel 16 gir anvisning på at det kan ilegges bøter fra 1000-50000 ECU dersom foretaket gir feilaktige eller ufullstendige opplysninger. For overtredelse av bestemmelsene i forordningen kan det ilegges bøter på opp til 10 prosent av selskapets årlige omsetning.
Ved Rådsforordning nr. 3089/93 av 29. oktober 1993 ble det i hovedsak foretatt en utbygging og presisering av reglene nedfelt i Rådsforordning nr. 2299/89.