5 Departementets alminnelige merknader

5.1 Om Rådsforordning (EF) nr. 323/99 om edb-baserte reservasjonssystemer (CRS)

Ved Rådsforordning nr. 323/99 gjennomføres en rekke endringer basert på en Kommisjonsrapport om erfaringer med regelverket om edb-baserte reservasjonssystemer.

Regelverkets forbrukerrettslige side styrkes. Reisebyråene/agentene gjøres direkte ansvarlig overfor kundene mht. å overholde prinsippene om nøytral/korrekt informasjon om flyforbindelser, priser mv. Det gis anvisning på at forbrukeren har krav på nøytral presentasjon. Forbrukeren skal videre informeres om bytte av utstyr underveis, mellomlandinger, bytte av lufthavn mv. Videre er regler om tydeliggjøring av «code sharing» 1 inntatt. Det vises i denne sammenheng til artikkel 9a og vedlegg II til forordningen.

Personvernet for forbrukerne er søkt ivaretatt gjennom regler for utlevering og lagring av identifiserbare enkeltbestillinger, jf. artikkel 6 nr. 1, bokstav a. I artikkel 21a gis anvisning på kontrollrutiner ved bl. a. et uavhengig kontrollorgan som skal overvåke at prinsippene i artikkel 6 overholdes.

En systemleverandør kan selv bestemme om jernbanetransport skal få adgang til reservasjonssystemet, jf. artikkel 21b, nr. 2. I denne sammenheng presiseres at dersom jernbanetransport medtas skal dette gjøres på en ikke-diskriminerende måte, jf. artikkel 21b, nr. 2.

Det er også tatt inn en presisering av prinsippene for å kreve betaling for de tjenester systemleverandørene yter, jf. artikkel 10 nr. 1, bokstav a) og b).

Som forordning må denne implementeres i norsk rett ord for ord/som den er. Dette gjøres ved at § 1 i utkastet til ny lov gir anvisning på at forordningen gjelder som norsk lov.

5.2 Særskilt om jernbanetransport

Bestemmelsene om jernbanetransport er inntatt i forordningens artikkel 1, artikkel 2, bokstavene q), r) og s), artikkel 4 nr. 1 og artikkel 21, bokstav b).

En systemleverandør kan velge å innta jernbanetransport i sitt reservasjonssystem, jf. artikkel 21 b. Det gis i denne sammenheng anvisning på at dersom en systemleverandør velger å innta jernbanetransport i sitt reservasjonssystem skal dette i så fall skje på ikke-diskriminerende vilkår.

En åpning av reservasjonssystemene for jernbanetransport er positivt med tanke på å oppnå mest mulig like konkurransevilkår mellom fly- og jernbanetransport. Ved salg og distribusjon av slike tjenester står man imidlertid overfor en rekke utfordringer mht. å tilpasse seg et reservasjonssystem som er basert på flyselskapenes premisser. Togselskapene har en del karakteristika som skaper en rekke tekniske problemer mht. å oppnå like konkurransevilkår i et reservasjonssystem. NSB BA har sammen med bl.a. Statens Järnvägar (SJ) i Sverige og British Rail i Storbritania etablert et felles selskap som skal legge til rette for jernbanetransportprodukter i reservasjonssystemene.

For øvrig har NSB gjennom sin representasjon i den internasjonale jernbaneunion (UIC) på linje med øvrige medlemsland deltatt i utarbeidelsen av et «position paper» til Community of European Railways (CER), som har ivaretatt togselskapenes interesser i arbeidet i forhold til EU-kommisjonen i behandlingen av den reviderte Rådsforordningen.

5.3 Forholdet til konkurranselovgivningen

Artikkel 7 og artiklene 11-20 i Rådsforordning (EØF) nr. 2299/89 omhandler prosedyre- og reaksjonsregler ved brudd på bestemmelsene i nevnte forordning. Reglene ligner tilsvarende bestemmelser for overtredelse av EØS-avtalens konkurranseregler. Ved brudd på bestemmelsene, gir forordningen i EØS-tilpasset versjon bl.a. adgang for Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) til å ilegge bøter. Reaksjonen tilsvarer således en av reaksjonene for overtredelse av EØS-konkurransereglene. Det samme gjelder muligheten for Kommisjonen og ESA til å be om assistanse fra nasjonale myndigheter for å foreta kontroller og innhente informasjon hos private rettssubjekter.

Forordningen pålegger altså private rettssubjekter plikter og gir offentlige myndigheter rett til inngrep overfor private. Det er derfor ved §§ 16-2 til 16-5, kapittel XVI i luftfartsloven gitt bestemmelser i lovs form som gir hjemmel for gjennomføring av kontroll med etterlevelse av og sanksjoner for overtredelse av forordningen. I form og innhold likner bestemmelsene på dem i lov 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv. (EØS-konkurranseloven). Kontroll- og håndhevingsmyndigheter er, som i EØS-konkurranseloven, Kommisjonen, EFTAs overvåkingsorgan og Konkurransetilsynet.

§§ 16-2 til 16-5 i luftfartsloven er foreslått tatt inn i den nye loven som §§ 2 til 5. Overtredelse av de materielle reglene i Rådsforordning (EØF) nr. 2299/89 ( jf. forskrift 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område), har ikke vært rammet av de vanlige straffebestemmelsene i luftfartsloven, men av EØS-reglene om kontroll og sanksjoner i luftfartslovens kapittel XVI, som nå er forslått plassert i den nye loven.

Kontroll og håndheving på nasjonalt plan er delt mellom Samferdselsdepartementet og konkurransemyndigheten. Det vises i denne sammenheng til § 2 i forskrift om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område, fastsatt ved kgl. res. 15. juli 1994 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart m.m. §§ 16-1 til 16-5. Det fremgår av nevnte bestemmelse at Samferdselsdepartementet og Konkurransetilsynet håndhever hver sine artikler i forordningen. Det forutsetter et nært samarbeid mellom samferdsels- og konkurransemyndigheter at kontroll og håndheving er delt mellom to forvaltningsområder.

Nevnte forskrift vil, for så vidt gjelder dette saksområdet (dvs. kontroll og håndheving), gjelde med hjemmel i utkastet til ny § 1. Når det gjelder øvrige områder omhandlet i nevnte forskrift, vil hjemmelsgrunnlaget være luftfartsloven § 16-1.

Forskriften er i sin helhet inntatt i proposisjonen som vedlegg nr. 4.

5.4 Forholdet til forbrukerinteressene

Endringene som gjennomføres ved forordningen innebærer at hensynet til forbrukerne ivaretas på en bedre måte. Det vises i denne sammenheng til artikkel 2, artikkel 9a, artikkel 10 og vedlegg 2 til forordningen som omhandler regler for forbrukerne.

Forbrukerne er vanligvis ikke selv i direkte kontakt med reservasjonssystemene, men får informasjonen referert via brukerne (byråene/agentene). For å sikre forbrukernes muligheter til på riktige premisser å velge mellom flere alternativer, vil det da være avgjørende at den informasjon som legges i reservasjonssystemet er korrekt og tilstrekkelig og videreformidles på en nøytral, saklig og tilstrekkelig utfyllende måte. For forbrukerne innebærer det derfor en forbedring at byråene/agentene pålegges en selvstendig informasjonsplikt overfor kundene.

I denne sammenheng kan også nevnes at det innføres tydeligere krav til at det opplyses om eventuelle andre selskap som helt eller delvis utfører flygingen i såkalte code-sharing tilfeller. For forbrukerne vil ofte opplysninger om hvilket selskap som utfører flygingen være av stor interesse, og det kan synes som om disse opplysningene ikke alltid gis i dagens situasjon. Kravet om at systemleverandørene skal tillate alle flyselskap å inngå i systemet på like vilkår vil også være en fordel fra et forbrukersynspunkt.

Positivt for forbruker er også at hensynet til personvernet er søkt bedre ivaretatt. Dette skjer dels ved en henvisning til Rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om personvern ved behandling av personopplysninger i datasystemer samt at det er inntatt regler om lagring og utlevering av opplysninger om identifiserbare enkeltbestillinger.

Departementet vil i denne sammenheng også nevne at EU-kommisjonen i januar 2000 har kommet med et konsultasjonsdokument om rettigheter for flypassasjerer («Air Passenger Rights in the European Union a Consultation Document on Consumer Protection in Air Transport»). Dokumentet omhandler en rekke forbrukerrelaterte temaer som «denied boarding 2», «overbooking 3», ansvarsregler, code-sharing, edb-baserte reservasjonssystemer mv. Formålet er å avdekke behov for at det eventuelt skal tas initiativ fra EU-kommisjonens side på feltet. I konsultasjonsdokumentet er det ikke tatt stilling til hva dette evt. vil resultere i. Dette vil avhenge av de tilbakemeldinger EU-kommisjonen får på dokumentet.

5.5 Forholdet til personvern

Det er uttalt i forordet til Rådsforordning nr. 323/1999 at reglene om kontroll med CRS også bør anvendes for å kontrollere om kravene til datasikring i direktiv 95/46/EF om personvern ved behandling av personopplysninger i datasystemer overholdes. Datatilsynet anfører i sin høringsuttalelse at Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) er vedtatt av Stortinget, med basis i nevnte direktiv. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 14. april 2000 som lov nr. 31. Den er ikke trådt i kraft.

I artikkel 6 nr. 1, bokstav a), gis anvisning på regler for å utlevere opplysninger om identifiserbare enkeltbestillinger samt prosedyrer for lagring av slike opplysninger. Det vises i denne sammenheng også til artikkel 6 nr. 1, bokstav b), nr. ii.

Artikkel 21a nr. 1 gir anvisning på kontrollrutiner ved bl. a. et uavhengig kontrollorgan.

5.6 Forholdet til forskrift 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område

Forskrift 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område må justeres i samsvar med det foreliggende lovforslag. Henvisningene i forskriftens § 1 til de aktuelle forordningen må tas ut og § 2 tredje og fjerde ledd oppheves. Etter vedtakelsen av lovforslaget vil forskriften utelukkende ha hjemmel i lovens § 16-1.