6 Høyringa
Notat med forslag til endringar i arbeidstidslova og i NIS-lova vart sendt på høyring ved Sjøfartsdirektoratets brev av 7. juni 2001. Brevet og høyringsnotatet vart sendt til følgjande instansar:
Fiskeridepartementet
Justis- og politidepartementet
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdsledepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Arbeidsdirektoratet
Fiskeridirektoratet
Oljedirektoratet
Skipsregistra
Det norske maskinistforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Sjømannsforbund
Norges Rederiforbund
Rederienes Landsforening
Fraktefartøyenes Rederiforening
Fiskebåtredernes Forbund
Hurtigbåtenes Rederiforbund
Norges Fiskarlag
Det Norske Veritas
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolen i Tromsø
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Ålesund
Sjøassurandørernes Centralforening
Sjøfartsinspektørane
Sjøfartsdirektoratets distriktskontor og stasjonar
Høyringsfristen var sett til 3. august 2001. Følgjande instansar gav realitetsfråsegner:
Norges Rederiforbund
Rederienes Landsforening
Fiskebåtredernes Forbund
Norges Fiskarlag
Det norske maskinistforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Sjømannsforbund
Dei tre sistnemnde sjømannsorganisasjonane gav ei felles høyringsfråsegn.
Samferdsledepartementet og Vegdirektoratet kommenterte dei økonomiske konsekvensane av forslaget.
Følgjande høyringsinstansar gav uttrykk for at dei ikkje hadde merknader til forslaga:
Justis- og politidepartementet
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Fraktefartøyenes rederiforening
Sjøassurandørernes Centralforening
6.1 Høyringsnotatet
Det viktigaste spørsmålet der det viste seg å vere usemje ved høyringa, var om lønnsføresegner skulle vidareførast i lova eller overlatast til regulering i tariffavtale. I høyringsnotatet heiter det mellom anna:
«Arbeidstidsloven har i samsvar med ILO-rekommandasjon nr. 187 visse bestemmelser av økonomisk og sosial karakter.
Siden ILO-konvensjon nr. 180 og rekommandasjon nr. 187 ble vedtatt, er det fem land som har ratifisert konvensjonen, Irland, Marokko, Romania, Sverige og Finland. Ellers har ingen land tiltrådt rekommandasjonen og det er ikke forventet at de vil gjøre det i nær fremtid. I denne sammenheng kan vi opplyse at det innenfor EU og i de andre nordiske land er stor overvekt av at hviletiden, er regulert og ellers basert på en arbeidsdag på åtte timer og eventuelt en arbeidsuke på 40 timer. For øvrig overlates det til partene å regulere forhold av økonomisk art og som er nedfelt i rekommandasjon nr. 187.
Da Stortinget i Innst. S. nr. 22 (1998-1999) samtykket i at Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 180 og tiltrer ILO- rekommandasjon nr. 187, påpekte flertallet i Kommunalkomiteen betydningen av at Norge har like rammevilkår som andre land som det er naturlig å sammenligne seg med.
Dersom lønnsbestemmelsene i rekommandasjonen videreføres i arbeidstidsloven, kan Norge bli det eneste land som ikke overlater disse spørsmålene til avtale mellom partene.
På denne bakgrunnen foreslås at følgende bestemmelser i loven, helt eller delvis oppheves:
§ 4 - Helgedagsarbeid
§ 6 - Alminnelig arbeidstid som godtgjøres særskilt
§ 7 - Ekstraarbeid på grunn av sikkerhetstjeneste
§ 8 - Overtidsarbeid
§ 10 - Godtgjørelse for overtidsarbeid
I tillegg foreslås også at §§ 5, 9, 16 og 17 oppheves. Se merknader nedenfor til forslagene om endringer i arbeidstidsloven.
6.2 Kva høyringsinstansane meiner
6.2.1 Generelt
Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund (Sjømannsorganisasjonane) har samarbeidd om sine høyringssvar og har mellom anna sagt:
«Som anmerket til høringsuttalelsen til endringer i sjømannsloven er vi av den oppfatning at bestemmelsene om sjøfolks arbeidstid bør innarbeides i sjømannsloven, - slik arbeidstidsbestemmelsene er innarbeidet i arbeidsmiljøloven. Det er mer brukervennlig at vernebestemmelsene vedrørende sjøfolk er samlet i én lov. Vi kan ikke se at det er noe saklig grunn til å opprettholde bestemmelsene om arbeidstid i egen lov.»
Sjømannsorganisasjonane er sterkt ueinige i at noverande føresegner i arbeidstidslova skal opphevast i det omfang som går fram av utkastet. Dei er òg usamde i at det kan hentast støtte for forslaget ved å vise til kva fleirtalet i kommunalkomiteen sa i Stortingsinnstilling S. nr. 22 (1998-1999). Komiteen meinte det var viktig for Noreg å ha like rammevilkår som andre land som det er naturleg å samanlikne seg med, og at dersom lønnsføresegnene i rekommandasjonen vert vidareførte i arbeidstidslova, kan Noreg bli det einaste landet som ikkje overlet dette til avtale mellom partane.
Til denne argumentasjonen hevdar sjømannsorganisasjonane at sjølv om Stortinget har samtykt i at Noreg kan ratifisere ILO-konvensjon nr. 180 og tiltrer i ILO-rekommandasjon nr. 187, har Noreg faktisk ikkje ratifisert konvensjonen eller tiltredd rekommandasjonen. Slik dei ser det, inneber det at verken konvensjonen eller rekommandasjonen formelt sett er ein del av norsk lovgjeving. Desse organisasjonane kan difor ikkje akseptere denne argumentasjonen eller fleire av forslaga.
Sjømannsorganisasjonane går vidare ut frå at det som er sagt om avtale mellom partane, ikkje gjeld avtale mellom arbeidsgjevar og den einskilde arbeidstakar, då ein veit at det i så fall ikkje vil vere reelle forhandlingar. Dei går ut frå at direktoratet her meiner tariffavtalar.
I høyringsfråsegna frå sjømannsorganisasjonane heiter det vidare:
«Imidlertid er dessverre forholdet det at flere skip ikke er dekket av noen tariffoverenskomst. Det finnes også om bord i skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister et betydelig antall ikke norske og nordiske statsborgere. Uten en minimumsregulering i loven vil disse så vel som norske og nordiske statsborgere være prisgitt arbeidsgiver på det enkelte skip. Det vil gjelde alle forhold knyttet til arbeidstiden ut over pålagt hviletid eller maksimum arbeidstid. En slik situasjon kan ikke aksepteres.
Det vises her til direktivet 1999/63/EF om gjennomføring av ECSA-avtalen som ble vedtatt 21. juni 1999. Direktivet forutsetter at gjennomføring av direktivets bestemmelser i nasjonal lov ikke fører til en senking av det generelle beskyttelsesnivå den enkelte medlemsstat allerede har på rammeavtalens område. Forslaget til endringer bryter etter vårt syn dette prinsipp.
Når det gjelder rammevilkår for andre land som det er naturlig å sammenligne seg med vises til at så vel Irland, Sverige og Finland har ratifisert og tiltrådt konvensjonen og rekommandasjonen. Selv om disse land ikke skulle innarbeide teksten direkte i sine lovverk vil det p.g.a. ratifiseringen være en del av lovgivningen. Slik vil det ikke være for Norge. Utkastets § 12 nr. 5 (svarar til lovforslagets femte ledd) gir ikke Kongen fullmakt til å regulere disse forhold der tariffavtale ikke finnes.
For fiske-/fangstfartøyer vises til direktiv 2000/34/EF av 22. juni 2000 om endringer av rådets direktiv 93/104/EF artikkel 17b og artikkel 2. Det forutsettes at medlemsstatene skal treffe de nødvendige foranstaltninger innen 1. august 2003 for å sikre at en arbeidstaker på havgående fiskefartøyer som seiler under en medlemsstats flagg har en rett til tilstrekkelig kvile og en maksimal ukentlig arbeidstid på 48 timer i en referanseperiode som ikke overstiger 12 måneder.
I femte ledd i § 1 i forslaget foreslås en fullmaktsbestemmelse for å etablere lovhjemmel for eventuell fremtidig gjennomføring av ILO konvensjonen nr. 180 for tilsatte på fiskefartøyer. Etter vår mening bør disse bestemmelser allerede kunne innarbeides med endring av arbeidstidsloven. Under forutsetning av at det innføres innen den fristen som angitt i direktivet, kan vi allikevel akseptere en fullmaktsbestemmelse. Det forutsettes imidlertid at Sjømannsorganisasjonene blir tatt med på konsultasjoner før gjennomføring skjer.»
Norges Rederiforbund strekar under at det finn forslaget vesentleg betre enn noko av dei forslaga det tidlegare har hatt til høyring. Det føreliggjande forslaget følgjer opp to heilt sentrale poeng.
I høyringsfråsegna heiter det mellom anna:
«Det legges vekt på at reglene om arbeidstid primært skal ivareta sikkerhetshensyn, slik at spørsmål knyttet til lønn og annen godtgjørelse (økonomiske og sosiale spørsmål) overlates til arbeidslivets parter.
Det foretas et valg mellom hviletid- og arbeidstidregler slik konvensjonen og direktivet legger opp til, der direktoratet har valgt hviletid. Dette er det rimelige og naturlige valg siden dette også er det alternativ som andre viktige skipsfartsland har valgt.
Direktoratet påpeker at vektlegging av disse prinsipper medfører det at en rekke av dagens regler vil kunne oppheves. Norges Rederiforbund ser dette som hensiktsmessig og riktig.
Med de mange endringer som vil være nødvendige dersom forslag følges, er Norges Rederiforbund enig i at det vil skape større klarhet med hensyn til hva som er gjeldende lov, hvis det fremmes forslag om en helt ny lov fremfor at det fremmes et forslag om endringer av dagens lov fra 1977. Beholder man dagens lov, kan det oppstå usikkerhet mht rekkevidde av de endringer som innføres.
Direktoratets forslag synes uansett å skulle baseres på samme disposisjon som dagens lov. Det har tidligere vært drøftet muligheten for å la en ny lovtekst følge den mal som ILO konvensjon 180 og ECSA-avtalen er bygget på. Norges Rederiforbund har stilt seg positiv til et slikt alternativ, og er fortsatt positiv til dette dersom direktoratet skulle vurdere denne løsningen på nytt.
Det primære hensyn når det gjelder arbeidstid/hviletidsregler for skip, er etter Norges Rederiforbunds syn at de norske regler for hviletid/arbeidstid for skip blir identiske med de internasjonale regler (IMO/STCW, ILO og EU). Videre er det viktig at der instrumentene gir mulighet for valg mellom flere løsninger, velges den samme løsning som andre store skipsfartsnasjoner har valgt eller vil velge. Disse regler har, særdeles stor betydning for norsk utenriksfart og offshorevirksomhets konkurransedyktighet. Det er derfor viktig at norske regler følger den internasjonale modell.»
Rederienes Landsforening viser til at nokre av føresegnene i forslaget vil medføre særs negative konsekvensar for næringa dersom dei blir vedtekne slik dei står. Dette gjeld dei føreslåtte endringane i §§ 3 og 6.
I høyringsuttalen heiter det mellom anna:
«Foreningen består av rederier som sysselsetter rundt 5.500 sjøfolk på omkring 400 skip i innenriksfart. Flåten består av ferger, hurtigbåter, slepebåter, hurtigruteskip, laste- og tankskip, spesialskip og redningsskøyter.
På fergene - og hurtigbåtene blir det i det alt vesentligste praktisert skiftordninger, mens vaktordning blir benyttet på skip i kystfart. Vaktordning blir også sporadisk benyttet på enkelte andre skip i næringen, bla på slepebåter.
Vi har tariffavtaler med de tre sjømannsorganisasjonen som dekker både vaktordninger og skiftordninger. Felles for avtalene er at de i bestemmelsene om lønn og fritidsordninger bygger på det forhold at § 6 i gjeldende lov om arbeidstid har bestemmelser om opptjening av såkalt fritidskompensasjon. I henhold til denne bestemmelsen kan det i gitte tilfelle opptjenes fritid for alminnelig arbeidstid ut over 38 timer pr. uke.
Tariffavtalene for både arbeidstakere på skip med skiftordning og på skip med sjøvaktordning er basert på at det opptjenes fritidskompensasjon for den del av den alminnelige arbeidstid som ligger mellom 35,5 og 56 timer pr. uke. Systemet for avspasering av fritid for så vel ferge og lokalfarten som kystfarten er avhengig av dette systemet. Konsekvensen av å fjerne § 6, som direktoratet foreslår, vil være at hele forutsetningen for tariffavtalens system for avlønning og fritid endrer seg. For at ikke hele systemet skal rakne fullstendig vil det være nødvendig å reforhandle alle tariffavtalene.
På denne bakgrunn vil vi på det sterkeste gå imot forslaget om å oppheve § 6.
I brev av 15. desember 1999 avga vi høringsuttalelse til det da foreliggende forslag til endring av lov om arbeidstiden på skip.
Det foreliggende utkast til lovendringer går betydelig mye lengre i å forandre bestemmelsene enn det forrige utkastet. Forslaget til endringer er så omfattende at utkastet mer fremstår som forslag til en ny lov enn til en endret lov. Direktoratet er selv inne på dette i høringsbrevet når det noe optimistisk anføres at man vil fremme forslaget som en ny lov dersom «forslaget får bred støtte».
Vi finner det underlig at direktoratet ved annen gangs utsendelse av et lovutkast unnlater å kommentere de høringsuttalelsene som ble avgitt fra arbeidsgiver - og sjømannsorganisasjoner da forslaget var ute til første gangs høring.
Vår hovedinnvending mot forslaget var at det hadde vesentlige mangler i forhold til gjeldende lov om arbeidstid på skip idet det manglet bestemmelser for skip som praktiserer skiftordning.
Det var spesielt to forhold vi tok opp i vår uttalelse. For det første at forslaget ikke videreførte gjeldende lovs § 12 nr. 5 om fravik fra hviletidsbestemmelsene. I den forbindelse støttet vi oss til en betenkning av professor Henning Jakhelln som var avgitt i sakens anledning. Vi ser til vår tilfredshet at fraviket er foreslått videreført i utkastets § 12 (7) (svarer til § 16 fjerde ledd i lovforslaget).
For det andre påpekte vi følgende:
«Når det gjelder de øvrige forslag til bestemmelser i loven har vi merket oss at forslaget til ny § 3 om alminnelig arbeidstid er svært mangelfull i forhold til gjeldende lovs § 3. Utkastet til ny lov inneholder ingen bestemmelser om skiftordning og det er heller ikke tatt inn noen definisjon av dette slik det er gjort i gjeldende lovs § 2 1.14 . På nesten samtlige rutegående ferger og hurtigbåter i innenriksfart blir det praktisert skiftordning. Det er derfor helt uakseptabelt at ikke de gjeldende bestemmelsene om skiftordning er foreslått videreført i den nye loven. Gjeldende tekst om skiftordning i § 3 må derfor innarbeides i ny § 3»
Fiskebåtredernes Forbund uttalar seg berre om saker som vedkjem fiskeflåten, dvs. som følgjer av gjennomføring av direktiva 2000/34 og 93/104, og i tillegg eit par andre saker.
Forslaget om at lova også eller alternativt skal regulere kviletid, er i tråd med synet til Fiskebåtredernes Forbund, og etter det forbundet kjenner til også andre organisasjonar, nemleg at det sentrale i eit tryggleiksperspektiv er å sikre arbeidstakarane tilstrekkeleg kvile.
Norges Fiskarlag viser først til dei prinsipielle haldningane organisasjonen har gjeve uttrykk for når det gjeld arbeidstidsregulerande tiltak i fiskeflåten i samband med EUs rådsdirektiv 93/104/EF:
«Arbeidstid for fiskere kan av naturlige årsaker ikke reguleres etter de samme prinsipper og like enkelt som arbeidstiden i de fleste landbaserte yrker. Dette skyldes både arbeidets form og de store og stadig skiftende variasjonene i driftsvilkår og fartøystørrelser.
All utvidelse av kravene til byråkratiske aktiviteter om bord går på bekostning av den produksjonsrettede virksomheten, og må derfor søkes beholdt som et minimum.
Norske fiskere har sterke fagorganisasjoner som ivaretar medlemmenes interesser, tilpasset de faktiske forhold som medlemmene er kjent med fra sin arbeidssituasjon om bord. Samtidig er både arbeidsgiver og arbeidstakersiden i fiskeflåten innstilt på å ha et avtaleverk som gjør fiskeryrket til et attraktivt og konkurransedyktig karrierevalg i et stramt arbeidsmarked. For å ivareta den nødvendige fleksibilitet for arbeidssituasjonen i fiskeflåten, må mest mulig av de arbeidstidsregulerende forhold finne sin tilpasning innenfor de aktuelle tariffavtalene.»
6.2.2 Kva høyringsinstansane meiner om dei einskilde forslaga
Til § 1 - Området for loven
Høyringsforslaget
Første, andre og fjerde ledd i forslaget er i det vesentlege av redaksjonell art og ei vidareføring av tilsvarande føresegner i § 1 i lova.
Tredje ledd er ei vidareføring av nr. 2.1 og 2.3 i paragrafen. Arbeidstidsføresegnene gjeld ikke for skipsførar, overstyrmann og maskinsjef når desse ikkje går vakter.
Siden ILO-konvensjon nr. 180 gjeld for alle tilsette om bord på skip, jf. artikkel 2 d) i konvensjonen og § 2 c i ECSA-avtalen, også alle som i dag er unnatekne fra verkeområdet for lova, vert unntaket for desse gruppene ikkje vidareført. Følgjeleg vil arbeidstids- og kviletidsføresegnene i forslaget også gjelde for alle som etter tilsetjingsavtale er tilsette om bord, med mindre dei positivt er unnatekne fra verkeområdet for lova. Los som ikkje er medlem av besetninga, person som berre har plikter i samband med lasta om bord og som ikkje er i reiarlaget si teneste og person som berre arbeider for eiga rekning og som ikkje utfører arbeid om bord i samband med drifta av skipet som nemnt i lova § 1 nr. 2.7, 2.10 og 2.11, vil etter det som er føresett i forslaget her framleis vere unnatekne frå verkeområdet for lova.
Femte ledd er nytt. I høve til § 1 nr. 3 og 4 i lova er føresegna utforma generelt. Formålet med føresegna er å etablere lovheimel for mellom anna ei eventuell framtidig gjennomføring av ILO-konvensjon nr. 180 for tilsette på fiskefartøy, slik konvensjonen opnar for i artikkel 1 nr. 2. Jf. kapittel 3 ovanfor.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane viser til tredje ledd i forslaget, som vidarefører § 1 nr. 2.1 og nr. 2.3 i gjeldande lov. Dei peikar på at ILO-konvensjon nr. 180 gjeld alle tilsette om bord på skip. Det same gjeld ECSA-avtalens § 2 c). Sjølv om skipsføraren har same ansvar som før, er det av omsyn til tryggleiken og drifta av skipet viktig at også skipsleiinga får høve til kvile.
Sjømannsorganisasjonane meiner at verken konvensjonen eller ECSA-avtalen gjev høve til slike fråvik, men innser likevel at skipsføraren si stilling tilseier at han sjølv ordnar si arbeidstid og kan akseptere at unntaket vert ståande ved lag. Derimot kan dei ikkje sjå at unntak for overstyrmann og maskinsjef kan forsvarast sjølv om desse ikkje inngår i vaktsystemet på skipet.
Norges Rederiforbund seier i si høyringsfråsegn mellom anna:
«Forslaget utvider lovens anvendelsesområde vesentlig i forhold til dagens regler. Det gjelder også reglene om arbeidstid.
Vi forutsetter at dette har sammenheng med at det samtidig foreslås opphevelse av de fleste av de regler som gjelder lønn og godtgjørelse.
Vi antar likevel at det kan være behov for en avgrensning av loven i forhold til arbeidstakere som omfattes av andre regler, spesielt arbeidsmiljølovens eller tjenestemannslovens regler. Dette betyr at loven i likhet med sjømannsloven ikke skal omfatte personer som bare arbeider om bord mens skipet ligger i havn, og at loven heller ikke skal gjelde for offentlig ansatte, for eksempel loser.
Det fremgår av Direktoratets kommentarer at dette også er hensikten, men vi ber likevel om at slike regler inntas i selve lovteksten for at dette skal bli uomtvistelig.
Direktoratet foreslår å oppheve dagens unntak fra lovens regler om arbeidstid for personer om bord med lederoppgaver. Direktoratet unntar riktignok skipsfører, overstyrmann og maskinsjef som ikke går vakter. Det finnes imidlertid også andre grupper med lederansvar som stadig bør være unntatt fra loven, samt nye ledergrupper som heller ikke bør omfattes av loven. Som eksempler kan nevnes ledere i hotell/restaurant avdeling på passasjerskip samt eksperter på offshoreskip. Vi er kjent med at det i en rekke europeiske land, bl.a. i Danmark og UK legges stor vekt på at ledende personell skal unntas fra disse lovregler.
Det minnes også om at at Arbeidsmiljøloven § 41 har regler som unntar arbeid av ledende art fra lovens regler om arbeidstid. Disse regler er beholdt, også etter innføring av EUs generelle arbeidstidsdirektiv. Både ILO konvensjon 180 og direktiv 1999/63/EF overlater til nasjonalstaten å avgjøre denne type spørsmål, jfr. art. 2 d. Etter Norges Rederiforbunds syn bør grupper med lederansvar som hittil har vært unntatt fra arbeidstidsreglene, fortsatt unntas fra disse regler. Man bør derfor benytte den adgang konvensjonen og direktivet gir til å opprettholde dagens regler.
Vi ser det imidlertid at det kan forholde seg annerledes når det gjelder instrumentenes regler om hviletid, men vil også her tilråde at personer i ledende stillinger unntas fra disse regler, slik konvensjonen og direktivet tillater. Det vises til at Det internasjonale rederiorganisasjonen ISF har opplyst at de fleste skipsfartsland vil velge å gjøre unntak for denne type personell.»
Fiskebåtredernes Forbund seier mellom anna:
«Fiskebåtredernes Forbund viser til at etter forslagets § 1 fjerde ledd nr. 3 skal loven ikke gjelde for fiske eller fangstfartøyer, «når de brukes som slike eller til føring av egen fangst, alene eller i forbindelse med andres». I høringsnotatet gis det uttrykk for at disse unntakene i hovedsak svarer til unntakene i gjeldende § 1 nr. 2.13. Fiskebåtredernes Forbund er ikke enig i dette, og mener gjeldende § 1 nr. 2.13.3 og 2.13.4 er mer vidtrekkende og dekkende for den reelle situasjonen enn forslagets § 1 fjerde ledd nr. 3.
Det vises til at en del fartøyer innenfor trålflåten og ringnotflåten tidvis for korte perioder fungerer som produksjonsskip (fryseskip, filetskip) for andre fartøyers fangster. Som oftest skjer dette i forbindelse med at en må avhjelpe en vanskelig omsetningssituasjon for kystflåten (notsei), men tidvis også gjennom kjøp av fangster fra andre lands fartøy i norsk sone, internasjonalt havområde, eller i andre lands soner. Frysevirksomheten skjer med samme besetning som fangstvirksomheten, og kan skje på samme tid som en også driver egen fangst. Det vanligste er imidlertid at denne virksomheten skjer på en egen tur, men med samme besetning som under fangstturer.
Forbundet mener også det vil være helt unaturlig å legge denne delen av fartøyenes virksomhet inn under et annet arbeids-/hviletidsregelverk enn fangstvirksomheten. Det foreslås derfor at fiske-/fangstfartøyer som brukes som produksjonsskip også må unntas fra lovbestemmelsen (slik gjeldende lovtekst gjør), og at dette må fremgå av forslagets § 1 fjerde ledd nr. 3.
Endelig mener forbundet at det er noe uklart om fiskefartøyer som fører andre fartøyers fangst er unntatt loven, noe som anses å være intensjonen med både gjeldende og foreslåtte formulering. Dette er nemlig vanlig i forbindelse med at havfiskeflåten medvirker til å føre kystflåtens fangster frem til områder hvor fangsten kan omsettes.
Forbundet ber derfor om at det gjøres helt klart at fiskefartøy er unntatt lovens bestemmelser både i forbindelse med fiske og føring av egen fangst, og i forbindelse med føring eller produksjon av andre fartøyers fangst.
Under gjeldende lovtekst er også rene produksjonsskip unntatt loven (§ 1 nr. 2.13.4). Forbundet antar det ikke er intensjonen å endre denne situasjonen, noe som ville være konkurransemessig ugunstig for eventuelle norske produksjonsskip, og som i tilfelle burde vært utdypet i høringen. I lovforslaget er imidlertid disse ikke lenger del av unntaket. Selv om det i øyeblikket ikke finnes norske rene produksjonsskip, vil forbundet foreslå at unntaket fra loven opprettholdes også for disse.»
Departementet si vurdering
Departementet har merkt seg understrekinga frå sjømannsorganisasjonane si side av at skipsleiinga også skal ha høve til kvile, og at det ikkje kan forsvarast at arbeidstidsføresegnene i lova ikkje skal gjelde for overstyrmann og maskinsjef.
Både ILO-konvensjon nr. 180 og ECSA-avtalen opnar for å regulere enten arbeidstid eller kviletid. Departementet går inn for regulering av kviletid. Føresegnene om kviletid skal etter ny § 12 i forslaget også gjelde for skipsleiinga. Både overstyrmann og maskinsjef har sidan lova trådde i kraft vore unnatekne frå arbeidstidsreglane i lova. Det vil difor vere ei prinsipiell endring og utviding av verkeområdet for arbeidstidsføresegnene dersom også desse sjøfolka skal vere omfatta.
Norges Rederiforbund peikar på at i forhold til gjeldande § 1 blir verkeområdet for lova vesentleg utvida etter forslaget, men meiner, mellom anna under tilvising til arbeidsmiljølova § 41, at grupper som hittil har vore unnatekne frå arbeidstidsføresegnene framleis bør vere det.
Både ILO-konvensjon nr. 180 og ECSA-avtalen opnar for at det i nasjonal lovgjeving eller i tariffavtalar kan fastsetjast kva for sjøfolk reglane skal gjelde for.
Departementet vil her vise til høyringsnotatet, der det mellom anna heiter:
«Siden ILO-konvensjon nr. 180 gjelder alle tilsatte om bord på skip, jfr. konvensjonens artikkel 2 d) og ECSA- avtalens § 2 c, også alle som i dag er unntatt fra virkeområdet for loven, opprettholdes ikke unntaket for disse gruppene. Følgelig vil forslagets arbeidstids- og hviletidsbestemmelser også gjelde for alle som i henhold til ansettelsesavtale er tilsatt om bord, med mindre de positivt er unntatt fra lovens virkeområde. Los som ikke er medlem av besetningen, person som bare har plikter i samband med lasten om bord og som ikke er i rederiets tjeneste og person som bare arbeider for egen regning og som ikke utfører arbeid om bord i forbindelse med skipets drift som nevnt i lovens § 1 nr. 2.7, 2.10 og 2.11, vil forutsetningsvis etter forslaget her, fortsatt være unntatt fra lovens virkeområde.»
Det har ikkje vore tanken frå departementet si side å endre på omfanget av dei kategoriane som arbeidstidsreglane i lova ikkje skal gjelde for. Føresegnene i § 1 nr. 2.4 til 2.12 i lova er følgjeleg tekne inn i forslaget i § 1 tredje ledd.
Når det gjeld merknadene frå Fiskebåtredernes Forbund, sluttar departementet seg til det som er nemnt. Departementet vil i denne samanhengen vise til artikkel 1 nr. 3 i ILO-konvensjon nr. 180, som seier at det i samråd med organisasjonane kan takast stilling til om eit skip skal reknast for å drive med kommersiell maritim verksemd eller kommersielt maritimt fiske.
Til § 2 - Definisjoner m.m.
Høyringsforslaget
Forslaget inneheld definisjonar av ord og uttrykk som er brukte i lova.
Fleire definisjonar er nye og svarer til tilsvarande definisjonar i ILO-konvensjon nr. 180 og ECSA-avtalen, jf. merknadene til § 2 i kapittel 7 nedanfor.
Definisjonane av overstyrmann, navigatør, maskinsjef, bruvakt og maskinvakt er utforma i samsvar med STCW-konvensjonen.
Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifikat og vakthald for sjømenn, (STCW-konvensjonen), som vart vedteken i 1978, tredde i kraft 28. april 1984. Han er seinare endra i 1991, 1994 og 1995. Ved endringane i 1995 vart det vedteke å overføre alle tekniske krav til ein tilknytt kode. Den reviderte konvensjonen tredde i kraft 1. februar 1997. På grunn av overgangsreglar fekk ikkje endringane i konvensjonen full verknad før 1. februar 2002.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane meiner at ordet «selskap» i nr. 4 i forslaget (svarar til nr. 13 i lovforslaget) er lite eigna idet det ikkje seier noko om personleg eigarskap. Derimot er omgrepa reiarlag og reiar godt innarbeidde hos alle sjøfolk, og reiarlag kan både vere selskap og éin personleg ansvarleg. I omsetjinga av konvensjonen er omgrepet reiarlag brukt, ikkje selskap. Det synest ikkje å liggje føre nokon sakleg eller vesentleg grunn til å endre eit innarbeidd omgrep som reiarlag. Sjømannsorganisasjonane ber om at ordet «selskap» vert skift ut med ordet «rederi». Dei minner elles om at omgrepet reiarlag er brukt i sjømannslova.
Norges Rederiforbund viser til at ILO-konvensjon nr. 180 og direktiv 1999/63/EF har reglar for «kompetent myndighet». Reglar av denne typen finst verken i gjeldande lov eller i forslaget, men ein går ut frå at Sjøfartsdirektoratet framleis skal vere den etaten som administrerer regelverket, utanom saker der lova legg avgjerdsmakta til Kongen eller Departementet.
Rederienes Landsforening peikar på at lovforslaget manglar ein konkret heimel for å kunne praktisere skiftordning slik dette kjem til uttrykk i unntaksføresegna i § 3 i gjeldande lov. Saman med forslaget om å oppheve § 6 vil dette i praksis gjere det umogeleg å vidareføre dei skiftordningane som i dag vert praktiserte på ferjer og hurtigbåtar. Ein føreslår at unnataket frå føresegna om 8 timars vanleg arbeidstid for skip med skiftordning blir vidareført.
Fiskebåtredernes Forbund går inn for eit regelverk som er mest mogeleg konkret og gjev lite rom for tolking. På denne bakgrunnen føreslår forbundet at arbeidstid blir definert som «den tid hvor sjøfolk utfører arbeid for skipet». Dei føreslår vidare å konkretisere kviletid til «tid utenom arbeidstid, ikke iberegnet pauser under 5 minutter».
Departementet si vurdering
Departementet meiner at det er meir tenleg å bruke omgrepet selskap. Dette er i tråd med nyare norsk regelverk, mellom anna i STCW-konvensjonen og forskrifter som gjennomfører denne konvensjonen. Omgrepet finst dessutan i lova i § 1 andre ledd. Omgrepet skal ha same meining som når det elles er vist til reiar.
Når det gjelder omgrepet kompetent styresmakt, er dette synonymt med Kongen og departementet. Mynde som i lova i dag er lagt til Kongen eller departementet, er i dei fleste tilfelle delegert til Sjøfartsdirektoratet.
Ein føreslår elles at omgrepa skiftordning og vaktordning vert ståande ved lag. Sjå vurderinga av kommentarane til § 3 i forslaget.
Når det gjeld ønsket frå Fiskebåtredernes Forbund om å endre definisjonane av arbeidstid og kviletid, kan departementet ikkje slutte seg til dette. Arbeidstid er i artikkel 2 nr. 1 i direktiv 93/104/EF definert noko annleis enn i artikkel 2 b) i ILO-konvensjon nr. 180, og det er definisjonen i direktivet som etter føresetnaden skal gjennomførast i ei framtidig forskrift som skal gjennomføre føresegnene i direktivet som gjeld for tilsette på fiske- og fangstfartøy.
Forslaget om å definere kviletid til tid utanom arbeidstid kan heller ikkje takast til følgje. Etter ny § 12 i forslaget kan kviletida på 10 timar delast i to periodar, der den eine må vere på minst 6 timar. Korte pausar skal normalt ikkje reknast med i kviletida.
Til § 3 - Alminnelig arbeidstid
Høyringsforslaget
Det sentrale i forslaget til lovendringar er forslagets § 12 om kviletid.
På denne bagrunnen vert det føreslått at føresegnene om 8 timar vanleg arbeidstid i døgnet vert ståande uendra i § 3 i lova, og elles utforma i samsvar med føresegnene i artikkel 4 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 4 i ECSA-avtalen om ein dags kvile i veka og kvile på offentlege fridagar. I samsvar med artikkel 5 i konvensjonen om utrekning av maksimal arbeidstid vart det føreslått at den vanlege arbeidstida skal utreknast for kvar periode på 24 timar i staden for døgn slik dette omgrepet er definert i lova § 2 nr. 1.8, dvs. i tida mellom kl. 00.00 og 24.00.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane meiner at det er viktig å halde på forbodet mot å påleggje vedlikehaldsarbeid som vanleg arbeid i tida mellom kl. 17.00 og kl. 06.00. Det er eit vern mot nattarbeid, og vedlikehaldsarbeid om bord i eit skip kan medføre mykje støy til sjenanse for dei som kviler/søv nattetid.
Norges Rederiforbund viser til at første ledd i forslaget følgjer reglane i artikkel 4 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 4 i ECSA-avtalen, men har utelate reglane i konvensjonen/direktivet om at medlemsstatane kan ha prosedyrar for godkjenning av kollektive avtalar med anna ordning av arbeidstida. I forslaget til reglar i § 16 (ny § 11 i lovforslaget her) er det teke inn reglar om høve til fråvik frå kviletidsreglane i tariffavtale. Men dette dekkjer berre dei tilfella som er nemnde i ILO-konvensjon nr. 180 artikkel 4 og i ECSA-avtalen § 5. Ein føreslår at reglane om høve til fråvik i tariffavtale m.m. i disse føresegnene også vert tekne inn i forslaget til § 3.
I andre ledd er det sett grenser for totalarbeidstid som ikkje har noko motstykke i konvensjonen eller ECSA-avtalen. Forbundet er samd i at det i utgangspunktet følgjer av reglane i konvensjonen og ECSA-avtalen at det i ein 24-timarsperiode ikkje skal arbeidast meir enn 14 timar, sidan kviletida alltid skal vere på 10 timar i ein 24-timarsperiode. Men konvensjonen og ECSA-avtalen har ikkje reglar som fastset eller føreset noko om totalarbeidstida i ein 12-vekersperiode. Forslaget er her ikkje i samsvar med dei internasjonale instrumenta.
Norges Rederiforbund seier vidare:
«De regler som er foreslått i pkt (2) ( tilsvarer § 3 annet ledd nr. 2.3 i lovforslaget) er dessuten noe forvirrende. Dessverre finnes det heller ikke i kommentarene noen nærmere forklaring på hvilke maksimumsgrenser som foreslås. Det antas imidlertid at man her har ment at det i en 12 ukers periode i gjennomsnitt bare skal kunne arbeides 56 timer pr. uke, dvs 56 timer x 12 = 672 timer i hele 12 ukers perioden. Dette innebærer at hvis det praktiseres 2 vakt ordning med den ukentlige arbeidstid på 84 timer, vil det bare kunne arbeides i 8 uker (672 timer : 84), før sjømannen må ha avløsning. Dette vil være situasjonen selv om rederiet praktiserer avløsningsordning med 1:1 ordning. Etter 8 uker skal det uansett foretas mannskapsskifte.
Forslaget betyr derfor at det for skip i offshore servicevirksomhet og for skip i nærsjøskipsfart, ikke vil kunne praktiseres seilingsperiode utover 8 uker. Det vil, særlig for offshore servicefartøyer i virksomhet utenfor Nordsjøen, innebære at NOR skip ikke vil kunne konkurrere med skip i andre registre, herunder utenlandske registre som oppfyller konvensjonens og direktivets krav. Norske rederier vil således for denne type virksomhet bli henvist til å benytte et annet register enn det norske.
Norges Rederiforbund finner at denne del av forslaget er uakseptabelt. Det er dessuten som nevnt i strid med de internasjonale instrumenter. Vi ber derfor om at forslaget til pkt. (2) strykes.»
Rederienes Landsforening viser til andre ledd i forslaget, der det er teke inn ei føresegn som er svært uklar. Første delen av setninga, til og med «56 timer», gjev meining dersom ein ser innhaldet i samanheng med unntaksreglane gjeldande lov § 3 nr. 1.1 og 1.3. Andre delen synest uklar same kva samanheng ein les han i.
For å gjere føresegna forståeleg, og for å få ei formulering som vidarefører gjeldande føresegner om skiftordning, føreslår foreininga følgjande formulering i § 3 andre ledd:
«Den alminnelige arbeidstid på 8 timer gjelder ikke på skip i innenriksfart hvor det praktiseres skiftordninger basert på tariffavtaler. I slike skiftordninger kan den alminnelige arbeidstid i løpet av en periode på høyst 12 uker likevel ikke overstige 56 timer i uken i gjennomsnitt»
Departementet si vurdering
Departementet viser til det Norges Rederiforbund og Rederienes Landsforening har nemnt. Departementet er samd i at forslaget i høyringsnotatet om å oppheve unntaket frå den vanlege arbeidstida kan få store utilsikta og uønskte verknader. Unntaket frå den vanlege arbeidstida i lova § 3 nr. 1.1 til 1.3 blir difor ståande ved lag i forslaget her.
Når det gjeld sjømannsorganisasjonane sitt ønske om å halde på føresegna i § 3 nr. 5 i lova om forbod mot vedlikehaldsarbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00, kan ei slik føresegn verke restriktiv, også i forhold til føresegnene om kviletid. På skip med skiftordning og tovaktsordning og med lita bemanning kan det stillast spørsmål ved om det i det heile let seg gjere å organisere vedlikehaldsarbeid i større omfang mens skipet er i fart. Føresegna kan heller ikkje tolkast slik at det skal herske fullstendig ro i det nemnde tidsrommet av omsyn til sjøfolk som ikkje er på vakt.
Departementet står difor fast på forslaget om å oppheve § 3 nr. 5 i lova.
Til ny § 4 - Selskapets og skipsførerens ansvar
Høyringsforslaget
Gjeldande § 4 omhandlar helgearbeid, og vert etter forslaget oppheva som følgje av det generelle forslaget om å oppheve føresegner av økonomisk og velferdsmessig art.
Første ledd i forslaget til ny § 4 er i samsvar med ILO-konvensjon nr. 180 artikkel 13 og ECSA-avtalen § 12.
Noverande § 14 i lova blir etter forslaget nytt andre ledd.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane sluttar seg til forslaget og er einige i at det er viktig å signalisere kva rolle og ansvar reiarlaget har når det gjeld arbeids- og kviletidsreglar for sjøfolk. Organisasjonane meiner likevel at «selskapet» må erstattast med «rederiet». Ein viser her til kommentarane frå desse organisasjonane til § 2 i forslaget.
Departementet si vurdering
Departementet viser her til sine vurderingar av forslaget til endringar i § 2 om definisjonar. Departementet føreslår også at § 14 i lova vert oppheva og teken inn som nytt andre ledd i forslaget her.
Til § 5 - Setting og brekking av vakter
Høyringsforslaget
Etter forslaget blir føresegna oppheva som følgje av det generelle forslaget om å oppheve føresegner av økonomisk og velferdsmessig art.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane er usamde i forslaget om og grunngjevinga for å oppheve denne føresegna. Ein viser til sjømannslova § 44 om sjømannens rett til å gå i land. Det kan heller ikkje vere rett å lausrive velferdsforhold frå tryggleiken. Då blir tryggleiksomgrepet for snevert. Tanken med setting og brekking av sjøvakter var at sjømenn ved lengre opphald i hamn skulle få same arbeidstid som folk i land, nemleg 8 timars dag innanfor normal arbeidstid 06.00-17.00. Sjømenn ville såleis ha kvelden fri. Det er framleis behov for slik regulering i lov om arbeidstid og kviletid på skip.
Norges Rederiforbund peikar på at forslaget, saman med forslaget til endringar av § 3, vil vere med på å avvikle alle lovreglar om kva for tidsrom arbeidstida skal leggjast til, også vanleg arbeidstid. Føresegnene har i dag ei rekkje reglar for godtgjersle som også vil bli avvikla. Forbundet støttar dette forslaget, som medverkar til at norske reglar blir meir internasjonale og på linje med dei nye instrumenta og dei omsyna desse er meinte å vareta. Det er mogeleg at andre omsyn kan gjere seg gjeldande i innanriksfart. For utanriksfart og offshore vil det vere formålstenleg at desse reglane vert avvikla.
Departementet si vurdering
Denne paragrafen er både av velferdsmessig og økonomisk art.
Etter det departementet kjenner til, har ein stort sett slutta med setting og brekking av vakter på lasteskip i utanriksfart. Dessutan gjeld § 5 ikkje for skip som er registrerte i NIS, jf. NIS-lova § 7 første ledd. For lasteskip i innanriksfart er setting og brekking av vaktene meir vanleg under lengre opphald i hamn.
Departementet føreslår difor at § 5 nr. 1-3 framleis skal gjelde.
§ 5 nr. 4 er ei føresegn av økonomisk art. Departementet vel å leggje avgjerande vekt på verdien av at Noreg har like rammevilkår som andre land som det er naturleg å samanlikne med. Dersom lønnsføresegnene i ILO-rekommandasjon nr. 187 skal vidareførast i arbeidstidslova, kan Noreg bli det einaste landet som ikkje overlet desse spørsmåla til avtale mellom partane. Dette vil kunne få økonomiske konsekvensar for næringa som vil kunne verke konkurransevridande. Departementet føreslår difor å oppheve føresegner om økonomiske vilkår ut frå at dette er internasjonal norm etter at ILO 187 ikkje får nokon oppslutnad.
Departementet står difor fast på forslaget om å oppheve § 5 nr. 4.
Til § 6 - Alminnelig arbeidstid som godtgjøres særskilt
Høyringsforslaget
Etter forslaget blir føresegna oppheva som følgje av det generelle forslaget om å oppheve føresegner av økonomisk og velferdsmessig art.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane er av den oppfatning at tid ut over vanleg arbeidstid, eller avtalt vanleg arbeidstid, skal godtgjerast med overtid, og er for så vidt samde i at føresegna om kompensasjonstid og fritid fell bort. Ein krev lovfesta reglar om når det skal betalast overtid.
Rederienes Landsforening viser til at dei har tariffavtalar med dei tre sjømannsorganisasjonane som dekkjer både vaktordningar og skiftordningar. Felles for avtalane er at dei i føresegnene om lønn og fritidsordningar byggjer på at § 6 i gjeldande lov om arbeidstid har føresegner om opptening av såkalla fritidskompensasjon. Etter denne føresegna kan det i visse tilfelle opptenast fritid for vanleg arbeidstid ut over 38 timar per veke.
Tariffavtalane for arbeidstakarar både på skip med skiftordning og på skip med vaktordning er baserte på at det kan opptenast fritidskompensasjon for den delen av den vanlege arbeidstida som ligg mellom 35,5 og 56 timar i veka. Systemet for avspasering av fritid, både for ferje- og lokalfarten og for kystfarten, er avhengig av dette systemet. Konsekvensen av å fjerne § 6 vil vere at heile grunnlaget for tariffavtalesystemet for avlønning og fritid endrar seg. For at ikkje heile systemet skal rakne fullstendig, vil det bli nødvendig å reforhandle alle tariffavtalane.
Departementet si vurdering
Innleiingsvis syner ein til kapittel 6.1, der det er gjort nærare greie for bakgrunnen for forslaget i høyringa om å oppheve denne paragrafen.
Departementet vel å leggje avgjerande vekt på verdien av at Noreg har like rammevilkår som andre land som det er naturleg å samanlikne seg med. Dersom lønnsreglane i ILO-rekommandasjon nr. 187 skal vidareførast i arbeidstidslova, kan Noreg bli det einaste landet som ikkje overlet desse spørsmåla til avtale mellom partane. Dette vil kunne få økonomiske konsekvensar for næringa som vil kunne verke konkurransevridande. Departementet føreslår difor å oppheve føresegner om økonomiske vilkår ut frå at dette er internasjonal norm etter at ILO 187 ikkje får nokon oppslutnad.
Ved ei slik vesentleg reform av lova er det ein naturleg og nødvendig konsekvens at tariffavtalar mellom partane må reforhandlast. Det kan ikkje leggjast til grunn at reformer i lovgjevinga skal avgrensast av dei avtalar som private partar har gjort seg imellom og som byggjer på eksisterande lov.
Departementet går difor inn for at forslaget om å oppheve § 6 blir ståande.
Til § 7 - Ekstraarbeid på grunn av sikkerhetstjeneste
Høyringsforslaget
Etter forslaget blir første til tredje ledd i samsvar med føresegnene i artikkel 7 og § 7 i høvesvis ILO-konvensjon nr. 180 og ECSA-avtalen. Nummer 2 i paragrafen blir nytt fjerde ledd og blir endra til også å gjelde for navigatørar generelt fordi føresegnene om arbeidstid og kviletid i lova også skal gjelde for skipsførarar som går vakter.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Norges Rederiforbund meiner at forslaget inneber at dagens reglar i § 7 nr. 1.3 og nr. 1.4 om tryggleiksøvingar og om plikt til å medverke under handheving av toll-, karantene- og andre helseføresegner, vil falle bort. Dette er uheldig og kan gje feilaktige signal. Vidare etterlyser ein reglane i IMO/STCW om unntaksordningar for «overriding operational conditions». Forbundet viser elles til sine kommentarar til § 12 i forslaget.
Departementet si vurdering
Departementet er samd i at forslaget om å oppheve føresegnene i nr. 1.4 om plikt til å medverke under handheving av tollføresegner m.m. er uheldig. Dette er forhold som klart har å gjere med tryggleiken for skip og mannskap.
Departementet føreslår difor at § 7 nr. 1.4 framleis skal gjelde. Føresegna er teken inn i § 7 fjerde ledd.
Når det gjeld tilvisinga frå Norges Rederiforbund til unntaksføresegnene i STCW-konvensjonen, viser ein til departementet si vurdering av synsmåtane til høyringsinstansane på § 12 i forslaget.
Til § 8 - Overtidsarbeid
Høyringsforslaget
Etter forslaget blir føresegna oppheva som følgje av det generelle forslaget om å oppheve føresegner av økonomisk og velferdsmessig art.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane viser til sine merknader til forslaget om å overlate regulering av økonomiske og sosiale forhold til partane. Dei kan ikkje akseptere at lova ikkje inneheld føresegner om tid ut over vanleg arbeidstid og minimumsgodtgjersle for slik arbeidd tid.
Sjømannsorganisasjonane er av den oppfatning at tid ut over vanleg arbeidstid kan og skal godtgjerast med overtid. Ein viser til føresegnene i arbeidsmiljølova om arbeidstid og godtgjersler. Slikt bør også innførast på sjøsida. Det er naturleg, så langt det let seg gjere, at verneføresegnene vert harmoniserte for land og sjø. I tillegg bør lova opne for at tid som skal godtgjerast med overtid, kan takast ut som fritid etter nærare avtale mellom partane. For overtidsarbeid må lova fastsetje eit tillegg på minst 40 prosent til den lønna arbeidstakaren har for tilsvarande arbeid i si vanlege arbeidstid. Det er ingen grunn til å skilje på godtgjersla for overtid mellom sjømenn og landtilsette.
Departementet si vurdering
Departementet har forståing for argumenta frå sjømannsorganisasjonane.
Forslaget frå sjømannsorganisasjonane om harmonisering med føresegnene i arbeidsmiljølova om arbeidstid og godtgjersler, og om å heve tillegget for overtidsarbeid frå 25 prosent til 40 prosent, kan likevel ikkje takast til følgje. Desse forslaga går ut over det som var emne for høyringa.
Ein ser på § 8 som ei økonomisk føresegn på linje med § 6.
Departementet føreslår å oppheve § 8, og viser til grunngjevinga i samband med forslaget om å oppheve § 6.
Til § 9 Begrensning av overtidsarbeid
Høyringsforslaget
Som følgje av forslaget om å innføre obligatoriske føresegner om kviletid for sjøfolk fell grunnlaget for denne føresegna bort. Tillaten arbeidstid ut over det som følgjer av arbeidsordninga, vil vere avgrensa av føresegnene om vanleg arbeidstid og kviletid i §§ 12 og 33 i forslaget og avrekningsperioden i § 3.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Norges Rederiforbund går ut frå at dei føresegnene om plikt til å delta i tryggingsarbeid som i dag er heimla både i § 7 og § 9, vil vere fullt dekte av dei nye reglane som det er gjort framlegg om i § 7.
Departementet si vurdering
Departementet sluttar seg til argumenta frå Norges Rederiforbund.
Ein går ut frå at arbeid i samband tryggleik fell inn under § 7 i lova slik ho vil lyde etter forslaget her.
Departementet føreslår difor at § 9 vert oppheva.
Til § 10 - Godtgjørelse for overtidsarbeid
Høyringsforslaget
Etter forslaget blir føresegna som følgje av det generelle forslaget om å oppheve føresegner av økonomisk og velferdsmessig art.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane meiner at § 10 om godtgjersle for overtidsarbeid må stå ved lag med unntak av nr. 2. Dei viser elles til sine kommentarar til forslaget om å oppheve § 8, særleg ønska om harmonisering med føresegnene om godtgjersle i arbeidsmiljølova.
Departementet si vurdering
I lys av at departementet føreslår å oppheve §§ 6 og 8 som føreslått i høyringa, og med tilvising til departementet si vurdering av desse forslaga, gjer ein òg framlegg om at § 10 vert oppheva.
Til § 11 Begrensning av nattarbeid for ungdom
Høyringsforslaget
Forslaget er tilpassa direktiv 94/33 EØF av 22. juni 1994 om vern av unge personar på arbeidsplassen, artikkel 9 om nattarbeid. Etter forslaget blir aldersgrensa heva i samsvar med artikkel 6 i IMO-konvensjon nr. 180 og § 6 i ECSA-avtalen.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Norges Rederiforbund viser til at forslaget er noko strengare enn reglane i konvensjonen og direktivet, spesielt for ungdom mellom 16 og 18 år. Dette kan skape visse problem for sjøfolk under opplæring. Forbundet meiner at ein må kunne vere litt fleksibel her, til dømes ved å halde på ordninga med at det i visse tilfelle kan gjevast dispensasjon, jf. forslaget til § 11 nedanfor. Dette vil vere i samsvar med artikkel 4 og 5 i ILO-konvensjon nr. 180 og §§ 4 og 5 i ECSA-avtalen.
Rederienes Landsforening meiner at forslaget kan medføre problem for ungdom som er på lærlingkontrakt. Det bør vurderast om føresegna kan utformast meir fleksibelt, for eksempel ved at det vert gjeve eit visst rom for å tillate fråvik frå føresegna.
Departementet si vurdering
Føresegna er utforma for å kunne tilpassast direktiv 94/33/EF av 22. juni 1994 om vern av unge personar på arbeidsplassen, artikkel 9 om nattarbeid. Direktivet går lengre enn artikkel 12 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 12 i ECSA-avtalen. Artikkel 9 nr. 2 b) i direktivet opnar likevel for at det i lov eller forskrift kan tillatast nattarbeid innanfor visse sektorar dersom det er sakleg grunnlag for og det blir gjeve kompenserande kviletid. Arbeid utført i skipsfart eller fiske er ein av desse sektorane.
§ 1 femte ledd i forslaget synest å vere tilstrekkeleg heimel til å regulere det forholdet som Norges Rederiforbund og Rederienes Landsforening peikar på.
Direktiv 94/33/EF er for ungdom under 18 år som utfører arbeid som ledd i lærlingkontraktar eller vidaregåande opplæring på norske skip og fiske- og fangstfartøy, gjennomført i forskrift 31. august 2000 nr. 888.
Til § 12 - Hviletid
Høyringsforslaget
Forslaget tek utgangspunkt i artikkel 4 i ILO-konvensjon nr. 180, § 4 i ECSA-avtalen og § 3 i lova om at den vanlege arbeidstida skal vere 8 timar innanfor ein periode på 24 timar, ein dags kvile per veke og kvile på offentlege fridagar og føresegnene i STCW-konvensjonen om kviletid for vaktgåande personell.
Det er difor formålstenleg å regulere kviletida ved å gjennomføre dei alternative føresegnene om kviletid i artikkel 5 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 5 i ECSA-avtalen.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Sjømannsorganisasjonane støttar forslaget, men det bør gå fram av merknadene til § 12 fjerde ledd at dette også gjeld for eksempel når eit maskinrom er ubemanna, sjå ILO-konvensjon nr. 180 art. 5.
Dette er også sentralt for å avklare at maskinrom med E 0-system er ein del av beredskapen også under landligge.
I høyringsfråsegna frå Norges Rederiforbund heiter det:
«I forslagets pkt 2 benyttes begrepet «168 timer» fremfor konvensjonen og direktivets «7 dager». Muligens er det lite eller ingen forskjell her, men etter Norges Rederiforbunds oppfatning er det ønskelig at man følger instrumentenes regler og ikke fortolker disse gjennom særlige norske regler. Den norske oversettelse av instrumentene (art. 5) gir en mer lojal oppfølging av de vedtak som er truffet i ILO og EU.
Også i forslagets pkt. 2 (3) 2 er det foretatt en fortolkning av instrumenttekstene. Vi ser imidlertid at forslaget i noen grad avklarer forholdet mellom ILO/EUs og IMOs regler for minimumsregler for hviletid. Dette er nyttig.
Forslagets pkt. 2 (3) 1 har regler for adgang til fravik ved tariffavtale, mens pkt. 2 (3) 2 har regler for minimums hviletid. Fremstillingen av reglene avviker fra konvensjonen/direktivet, slik at det gis inntrykk av at adgangen til unntak i tariffavtale etter pkt. 2 (3) 1 vil være begrenset av minimumsreglene for hviletid i pkt. 2 (3) 2. Det kan stilles spørsmål ved om konvensjonen/direktivet kan tolkes så strengt. Muligens må konvensjonen/direktivet forstås slik at det ved kollektiv avtale alltid vil være adgang til fravik, også av reglene om minimum hviletid i forslagets pkt. 2 (3) 2. Dette må i alle fall gjelde for ansatte som ikke inngår i bro- eller maskinvakt, og således ikke omfattes av IMO/STCW reglene.
Et annet spørsmål er om reglene i pkt. 2 (3) 2 tar tilstrekkelig hensyn til den adgang IMO/STCW gir til fravik også av minimum hviletiden på 70 timer, i «overriding operational conditions». Både ILO konvensjonens og EU direktivets regler, samt eventuelle regler i tariffavtale må kunne settes til side av IMO/STCW reglene om «overriding operational conditions» . Dette må i alle fall gjelde for ansatte som inngår i bro- eller maskinvakt, siden det i ILO og EU reglene er forutsatt at IMO/STCW reglene skal iakttas, samt at de regler som gjelder i medhold av IMO/STCW skal gå foran og sette til side de regler som finnes i ILO og EU reglene i den grad det er konflikt mellom disse regelsett.
Vi tillater oss ellers å minne om at vi også under høringen om tilpasning av IMO/STCW reglene, etterlyste implementering av reglene om «overriding operational conditions». Det er derfor viktig at dette nå følges opp.
IMO/STCW reglene om «overriding operational conditions» er bestemmelser som heller ikke er dekket i Direktoratets forslag til regler om sikkerhet, jfr. § 7. Norges Rederiforbund vil foreslå at disse regler inntas i forslaget til § 7 eller § 12.»
Departementet si vurdering
Departementet har ingen spesielle kommentarar til det som er nemnt av sjømannsorganisasjonane.
Når det gjeld merknadene frå Norges Rederiforbund, er departementet samd i at forslaget til første ledd i paragrafen svarer til omsetjinga i artikkel 5 nr. 1 i ILO-konvensjon nr. 180, der det heiter noen 24-timers periode og noen syv-dagers periode. I forslaget er det brukt tidsrom på 24 timer og tidsrom på 168 timer. Desse nemningane er i samsvar med føresegnene i gjeldande § 12.
Når det gjeld føresegnene i STCW-konvensjonen om «overriding operational conditions» i avsnitt A-VIII/1.2. i koden (STCW-koden) til konvensjonen, er desse i samsvar med § 12 nr. 3 i lova. Ein har gått ut frå at også føresegnene i artikkel 7 nr. 1 og nr. 2 som er føreslått gjennomført i § 7 første og andre ledd i forslaget her, er omfatta av det nemnde avsnittet i STCW-koden. Dette avsnittet gjeld likevel berre for sjøfolk som går vakter.
På dette grunnlag føreslår departementet at § 12 nr. 3 i lova vert teke inn som tredje ledd i forslaget til ny § 12.
Til § 13 - Registreringsskjema
Høyringsforslaget
Forslaget følgjer av artikkel 8 nr. 1 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 8 nr. 1 i ECSA-avtalen om krav til registrering av arbeids- og eller kviletid for sjøfolk, og er tilnærma uendra frå gjeldande føresegn. Forslaget er òg i samsvar med rettleiinga i STCW-konvensjonen som gjeld vakthald (avsnitt B-VIII/1 nr. 4).
Kommentarar frå høyringsinstansane
Norges Rederiforbund meiner det er viktig at det registreringsskjemaet som måtte bli fastsett, følgjer malen som er føreslått av arbeidsgruppa i IMO/ILO. Vidare er det viktig at forslaget til digital registreringsordning som er utarbeidd av ISF (International Shipping Federation) med aksept frå IMO, blir godkjent også for bruk på norske skip.
I høyringsuttalen frå Norges Rederiforbund heiter det vidare:
«Vi har ellers oppfattet at det kan være hensiktsmessig at den praktiske registrering av hviletid/arbeidstid starter samtidig med at den lange hvileperiode på minst 6 timer begynner. Det skal ellers kunne være risiko for at det oppstår situasjoner der det aldri vil være mulig å oppfylle reglene i de internasjonale instrumenter. ISF har tatt dette opp med ILO og IMO. Vi er dessuten kjent med at det i tilknytning til den implementering som foregår i Nederland vurderes å ta inn regler om dette i sin lov. Det bes om at det blir sett noe nærmere på dette spørsmål.»
Fiskebåtredernes forbund viser til at § 13 i liten grad er føreslått endra i forslaget. Men etter § 1 femte ledd i forslaget er det rom for at same registreringssystem kan gjerast gjeldande i fiske. Fiskebåtredernes Forbund viser i denne samanheng til at direktiv 2000/34 i art. 17 b) pkt. 6 slår fast at arbeids-/kviletidsreguleringane kan gjennomførast i form av kollektive avtalar mellom partane i arbeidslivet. Vidare kan art. 2 i direktivet innebere at styresmaktene si oppgåve i denne samanheng kan vere å kontrollere at tariffpartane innan direktivet trer i kraft har innført eller endra tarifføresegnene, slik at desse er i tråd med innhaldet i direktivet. Den praktiske reguleringa blir såleis delegert til lågast mogeleg nivå.
Fiskebåtredernes Forbund er svært negativ til ei utvikling i retning av registreringsskjema for arbeids- og kviletid, og trur at dersom arbeidstidsdirektivet blir implementert i tråd med tilrådinga frå forbundet, vil næringa truleg kunne unngå mange av dei potensielt negative verknadene av direktivet.
Departementet si vurdering
Departementet sluttar seg til merknadene frå Norges Rederiforbund.
Når det gjeld registrering og digital registrering og bruk av skjema, vil dette bli vurdert i samband med gjennomføringa av direktiv 1999/95/EF om handheving av føresegner om arbeidstid for sjøfolk som går innom hamner i Fellesskapet. Direktivet gjennomfører ei kontrollordning som skal sikre at skip som går innom hamner i Fellesskapet innfrir direktiv 1999/63/EF om rammeavtalen mellom ECSA og FST. Direktivet trer i kraft 30. juni 2002, samtidig som endringane i arbeidstidslova og NIS-lova etter dette forslaget skal tre i kraft.
Når det gjeld kommentarane frå Fiskebåtredernes Forbund, skal det her opplysast at direktiv 93/104/EF, som vart endra ved direktiv 2000/34/EF, ikkje inneheld føresegner om registrering av arbeids- eller kviletid for fiskarar.
Ein viser her til kapittel 3 ovanfor. Om det skal stillast krav om at fiskarar også skal registrere arbeids- eller kviletid, blir eit spørsmål som må vurderast av den arbeidsgruppa som er nemnd der.
Til § 14 - Loven skal finnes om bord
Førsegna blir etter forslaget oppheva og overført til § 4 i forslaget.
Som følgje av forslaget om å føre denne paragrafen inn som nytt andre ledd i § 4 i forslaget, føreslår departementet at denne paragrafen vert oppheva.
Til § 15 - Tilsynet med at loven overholdes
Høyringsforslaget
Føresegna blir etter forslaget nytt første ledd med redaksjonelle endringar.
Nytt andre ledd i forslaget svarer til artikkel 10 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 10 nr. 2 i ECSA-avtalen.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Ingen av høyringsinstansane har kommentert forslaget til endringar.
Til § ny 16 - Fravik fra loven
Høyringsforslaget
Gjeldande § 16 blir etter forslaget oppheva fordi lova etter forslaget vil ha eit avgrensa regelsett om arbeidstid.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Norges Rederiforbund viser til at føresegna i dag gjev ei opning for departementet til å godta særlege arbeidstidsordningar. Forslaget om å oppheve denne paragrafen vert grunngjeve med at ein reknar med at dette ikkje lenger vil vere nødvendig, sidan dei føreslåtte lovendringane vil ha eit avgrensa regelsett for arbeidstid.
Norges Rederiforbund vil føreslå at det framleis skal vere eit slikt høve til særordningar. Som det er påpeika i relasjon til ei rekkje av forslaga ovanfor, synest det enno å vere behov for slike reglar, og både ILO-konvensjon nr. 180 og ECSA-avtalen synest klart å tillate dette.
Departementet si vurdering
Departementet er samd i det som blir hevda.
I tillegg vil det framleis vere skip som ikkje vert omfatta av unntaka i § 3 i forslaget. Føresegnene i § 16 nr. 2 til nr. 3 i lova må følgjeleg stå ved lag. I tillegg vert det føreslått at alle føresegner om fråvik frå arbeidstids- og kviletidsføresegnene vert samla i ein paragraf, slik det følgjer av forslaget til ny § 16.
Til § 17 - Sakkyndige råd
Høyringsforslaget
Som følgje av at § 16 etter forslaget blir oppheva, er det ikkje nødvendig å halde på denne paragrafen.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Ingen av høyringsinstansane har kommentert forslaget.
Departementet si vurdering
Som følgje av forslaget til ny § 16, må § 17 stå ved lag.
Til § 18 Straffebud
Høyringsforslaget
Som følgje av forslaga til endringar i nokre av føresegnene i lova, vert det føreslått redaksjonelle endringar.
Kommentarar frå høyringsinstansane
Fiskebåtredernes Forbund er svært negativ til ei utvikling der manglande utfylling av registreringsskjema skal kunne straffast. Fiske inneber langt meir enn navigasjon av eit fartøy mellom to hamner. På fiskefartøy er aktivitetsnivået høgt i heile leite- og fangstperioden. Difor har ansvarshavande på fiskefartøy langt mindre «kontortid» enn ansvarshavande på handelsfartøy. Det finst såleis ei rekkje gode grunnar for å nedprioritere skjemaføring i ein aktiv periode/tur, og dette må ikkje medføre straffeansvar. Dersom merksemda vert trekt bort frå dei sentrale aktivitetane til ein fiskeskipper, oppnår ein berre å svekkje tryggleiken, ikkje å auke han.
Departementet si vurdering
Eit eventuelt straffeansvar må vurderast av den arbeidsgruppa som skal vurdere gjennomføringa av direktiv 93/104/EF, som blei endra ved direktiv 2000/34/EF. Elles viser ein til departementet si vurdering av forslaget til endringar i § 13 i lova.
NIS-lova § 7
Høyringsforslaget
Med dei unntak som følgjer av forslaget, skal føresegnene i arbeidstidslova §§ 3 og 12 også gjelde for sjøfolk på skip i dette registeret. Etter forslaget vert dei spesielle føresegnene om vanleg arbeidstid og om overtid i § 7 andre og tredje ledd i lova oppheva.
Også siste ledd blir etter forslaget oppheva. Så lenge kviletidsføresegnene i nr. 1 og dei spesielle føresegnene i nr. 2 og nr. 3 i forslaget til ny § 12 i arbeidstidslova vert følgde, er det ikke behov for å halde på denne paragrafen. Fråvikingar vil i alle tilfelle vere avgrensa til det som følgjer av artikkel 5 i ILO-konvensjon nr. 180 og forslaget til ny § 12 i arbeidstidslova.
Ein viser elles til kommentarane til forslaget om endringar i arbeidstidslova § 3 og oppheving av arbeidstidslova § 9
Kommentarar frå høyringsinstansane
Norges Rederiforbund føreset at tanken med forslaget er at dagens ordning med ei totalarbeidstid som over heile året (52 veker) i snitt skal vere 56 timar i veka, skal vidareførast. Lovforslaget går her lengre enn konvensjonen og direktivet, som ikkje har nokon slike avgrensingar. Norges Rederiforbund finn dette uheldig sidan det for NIS er absolutt nødvendig at ein har internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår.
Regelen i dag gjev rom for fråvik med samtykke frå departementet. Det er ikkje føreslått å vidareføre dette. Norges Rederiforbund vil primært be om at dette regelforslaget vert styrkt, og subsidiært be om at dagens dispensasjonsordning vert ståande ved lag.
Departementet si vurdering
Føresegna i § 7 tredje ledd om avgrensing av den årlege totale arbeidstida vert føreslått vidareført. Sjølv om Norges Rederiforbund finn det uheldig å vidareføre denne føresegna, går departementet ut frå at ei oppheving av føresegna kan få utilsikta konsekvensar.
Etter § 6 første ledd i lova skal arbeids- og lønnsvilkår fastsetjast i tariffavtalar. Når § 7 i lova fritt opnar for å avtale arbeidstidsordningar, må det fastsetjast avgrensingar i den samla årlege arbeidstida. Av denne grunn finn departementet det nødvendig å halde på føresegnene i § 7 andre ledd om maksimal arbeidstid per dag og veke.
Departementet er elles samd i at det framleis bør vere høve til fråvik etter § 7 fjerde ledd.