1 Hovedinnhold i proposisjonen

Kommunal- og regionaldepartementet legger med dette frem forslag om lov om endringer i lov 24. juni 1988 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Endringene knytter seg til utlendingslovens regler om utvisning og reglene om fritt rettsråd uten behovsprøving i asylsaker. Proposisjonen inneholder også en redegjørelse for Kommunal- og regionaldepartementets oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 611 og 612 av 19. juni 2003 om endringer i vilkårene for familiegjenforening.

Når det gjelder utvisningsreglene foreslår Kommunal- og regionaldepartementet at den nedre strafferammen for utvisning av utlending senkes. Endringene i reglene om fritt rettsråd følger av departementets forslag om å innføre en ny advokatordning i asylsaker.

Utlendingsloven § 29 annet ledd annet punktum foreslås endret slik at utlending med arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge, i tillegg til å kunne utvises for straffbare forhold med en strafferamme på ett år eller mer, kan utvises for visse straffbare forhold med en strafferamme på seks måneder eller mer. De aktuelle straffebudene i straffeloven som skal kunne føre til utvisning der strafferammen er seks måneder, er legemsfornærmelse (§ 228 første ledd), uaktsom legemsbeskadigelse (§ 237), brudd på oppholdsforbud og besøksforbud (§ 342 første ledd bokstav b og c), bæring av farlig redskap på offentlig sted (§ 352a), deltakelse i slagsmål som medfører død eller betydelig skade (§ 384) og bruk av farlig redskap under slagsmål (§ 385). Disse straffebudene har en strafferamme som per i dag ikke er høy nok til å kunne føre til utvisning av utlending med arbeids- eller oppholdstillatelse.

I utlendingsloven § 29 annet ledd annet punktum, er nordiske borgere som har hatt bopel i riket i mer enn tre måneder likestilt med utlending som har arbeids- eller oppholdstillatelse hva gjelder de objektive vilkårene for utvisning. Denne særregelen for nordiske borgere foreslås opphevet. Det vises til at nordiske borgere allerede omfattes av de spesielle reglene i utlendingsloven som gjelder for EØS-borgere, og at de dermed nyter et sterkere vern mot utvisning i henhold til utvisningsregelen i utlendingsloven § 58.

Utlendingsloven § 30 annet ledd bokstav b foreslås endret slik at den nedre strafferammen for utvisning av utlending som har eller som fyller vilkårene for å få bosettingstillatelse, senkes fra fengselsstraff i tre år eller mer til to år eller mer. Ved en generell senking av strafferammen for utvisning av utlending med bosettingstillatelse fra tre år eller mer til to år eller mer, vil narkotikaforbrytelser omfattes. Det foreslås derfor at henvisningen til overtredelse av straffeloven §§ 162 og 317 jf. 162 fjernes fra utlendingsloven § 30 annet ledd. Dette innebærer imidlertid ikke noen endring av praktiseringen av utvisningsreglene på bakgrunn av narkotikaforbrytelser. Departementet anser fremdeles narkotikaforbrytelser for å være særlig alvorlige, noe som skal gjenspeiles i praktiseringen av utvisningsreglene.

Hensikten med forslaget om å senke nedre strafferamme for utvisning er for det første i større grad å beskytte dem som er utsatt for vold og trakassering av utlendinger i Norge ved en utvidet mulighet til å utvise utlendinger som er ilagt straff eller særreaksjon for straffbare handlinger som viser at de kan utgjøre en fare for andre. Motivet er å beskytte personer som er utsatt for vold og trakassering, ikke bare i nære relasjoner, men generelt. Videre er det et motiv å beskytte mot annen alvorlig kriminalitet. Dette gjenspeiles i at utlending som har eller som fyller vilkårene for å få bosettingstillatelse, etter endringsforslaget også kan utvises for forbrytelser som væpnet innbrudd, falsk forklaring, dokumentfalsk, grovt uaktsomt bedrageri og uaktsomt heleri, samt ved organisert kriminalitet på bakgrunn av straffskjerpelsesregler. Det antas at trusselen om utvisning vil kunne ha en preventiv effekt.

Når det gjelder rettshjelpsreglene ønsker departementet en omlegging av tilbudet om fritt rettsråd i asylsaker, og foreslår på den bakgrunn endringer i utlendingsloven § 42, samt en endring i henvisningen til § 42 i rettshjelpsloven § 13. Forslaget til ny ordning innebærer at asylsøkere ikke lenger vil ha rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans. Den informasjon og veiledning asylsøkeren har behov for på dette tidspunktet, skal ivaretas av en frivillig organisasjon. I klageomgangen vil det imidlertid gis økt advokatbistand i forhold til det som gis i dag.

Hensikten med forslaget er å tilby asylsøkere informasjon og bistand som er bedre tilpasset deres behov, og fortsatt ivaretar rettssikkerheten. Et annet viktig hensyn er å sikre en bedre utnyttelse av ressursene, blant annet ved å forhindre at det brukes store ressurser på saker som anses for å være åpenbart grunnløse. Departementet mener at forslaget kan bøte på noe av kritikken den eksisterende advokatordningen i asylsaker er blitt møtt med.

Kommunal- og regionaldepartementet har foretatt en gjennomgang av regelverket tilknyttet rettshjelp til asylsøkere, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å endre utlendingsloven § 42 tredje og fjerde ledd. Gjennom disse bestemmelsene vil hovedprinsippet for den nye advokatordningen fremkomme. For øvrig vil departementet gjennom endringer i § 147 og innføring av en ny § 145a i utlendingsforskriften, foreta en mer detaljert regulering av ordningen.

Lovforslaget innebærer ingen innholdsmessige endringer i forhold til rettshjelp i andre type saker enn asylsaker, jf. dagens bestemmelse i utlendingsloven § 42 tredje ledd. Videre innebærer ikke forslaget endringer i eksisterende regler for godtgjørelse ved personlig fremmøte under nemndmøtebehandling i Utlendingsnemnda. Forslaget til ny advokatordning medfører behov for endringer i forskrift av 18.09.2001 nr. 1088 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker § 4 nr. 6. Justisdepartementet vil foreta nødvendige endringer av denne forskriften.