4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ved at de objektive vilkårene for utvisning på grunnlag av straffbare handlinger endres, vil flere utlendinger som er ilagt straff eller særreaksjon for straffbare forhold måtte vurderes utvist. Utlendingsmyndighetene får dermed flere saker hvor det må tas stilling til utvisningsspørsmålet. UDI antar at en slik økning i antall utvisningssaker ikke vil få betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser for dem. POD antar at en senket terskel for å utvise vil føre til at politiet reiser flere utvisningssaker, og at forslagene derfor må antas å medføre større arbeidsbelastning. Politiets arbeid med utvisningssaker utgjør en selvstendig arbeidsprosess som ikke må blandes sammen med dets arbeid med rutinemessig å sende meldinger til UDI dersom en utlending er siktet eller dømt for et straffbart forhold.

En økning i antall utviste utlendinger vil også kunne medføre ekstrautgifter til uttransporteringer. Dette er imidlertid utgifter myndighetene kan kreve refundert, jf. utlendingsloven § 46. Det må videre antas at enkelte av dem som blir utvist ellers ville fortsette med kriminell virksomhet i Norge, og at det spares inn ressurser på at den kriminelle utlendingen føres ut av landet. Blant annet må det antas at det kan spares inn ressurser knyttet til beskyttelsestiltak rettet mot dem som ellers ville bli utsatt for fortsatt vold og trakassering av utlendingen.

Selv om dette endringsforslaget vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser, må det kunne legges til grunn at disse konsekvensene ikke vil være av budsjettmessig betydning. Eventuelle merutgifter dekkes av de forskjellige etatene innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Endringene i reglene om fritt rettsråd og innføringen av en ny advokatordning i asylsaker, innebærer etter departementets utregninger samlet sett en økonomisk innsparing. Det vil blant annet være innsparinger knyttet til at personer som får en innvilgelse ikke vil få tildelt noen form for advokatbistand og ved at man sparer 1 times bistand i de fleste asylsaker. I tillegg vil det i antatt grunnløse asylsaker og saker som behandles etter Dublinregelverket, i utgangspunktet gis færre timer rettshjelp enn i andre klagesaker.

Når det gjelder omleggingen av dagens advokatordning, viser beregninger at det på årsbasis vil innebære en innsparing på Justisdepartementets budsjett på 13,9 mill. kr. Forutsetningen er et ankomsttall på 10 000 asylsøkere. Til fratrekk kommer ekstra utgifter på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Omleggingen medfører at noen oppgaver flyttes fra advokatene til regionkontorene, og departementet har beregnet et behov på 4,4 mill. kr på årsbasis til utvidelse av regionkontorene. Kommunal- og regionaldepartementet vil i tillegg ha behov for ekstra midler til å styrke informasjonsvirksomheten, og avsetter totalt 7 mill. kr på årsbasis til informasjonsvirksomhet. Dette tilsier et snitt på kr 700 til informasjon per asylsøker. Da det allerede er avsatt 5,2 mill. kr til dette formål for inneværende år og 2005, innebærer styrkingen en merutgift på 1,8 mill. kr på årsbasis.

I tillegg kommer reiseutgifter for asylsøkere. I dag møter asylsøkeren sin advokat personlig på transittmottaket. Ved den nye ordningen vil søkeren ikke ha advokat i transittfasen. Departementet mener at det vil være behov for minst ett personlig møte mellom advokat og asylsøker i løpet av hele saksgangen. Utgiften er beregnet til 1,2 mill. kr på årsbasis.

Oppsummert medfører dette at omleggingen vil føre til en innsparing på Justisdepartementets budsjett på 13,9 mill. kr, mens det vil bli økte utgifter på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett på til sammen 7,4 mill. kr. Dette gir en årlig nettoinnsparing på 6,5 mill. kr.

De budsjettmessige konsekvensene av forslaget vil bli bygget inn i forslaget til revidert nasjonalbudsjett og i budsjettet for 2005.