2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Innst. O. nr. 9 (2002-2003) Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringar i lov om innskottspensjon og lov om foretakspensjon
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002) om lov om endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon vedtok Stortinget følgende anmodning:
«Stortinget ber Regjeringa komme attende med endringar i verksemdsreglane for livsforsikringsselskap, som opnar for ein generell rett til å tilby tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar.»
I Innst. O. nr. 9 (2002-2003) fremgår det at forslaget til anmodning ble fremmet av Finanskomiteens flertall, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Flertallet begrunner i innstillingen vedtaket på følgende måte:
«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar kan føre til auka likestilling mellom kvinner og menn, og til at færre eldre arbeidstakarar vert støytt ut av arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke at òg privat sektor bør ha høve til å velje tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar. Fleirtalet vil difor be Regjeringa komme attende til Stortinget med eit forslag til nye reglar for forsikringsverksemd, som opnar for at forsikringsselskap og pensjonskasser kan tilby pensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar, både i privat og offentleg sektor.»
2.2 Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger mv.)
Lovendringene som ble foreslått i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) hadde som formål å skape ryddige konkurranseforhold i markedet for kommunale pensjonsordninger. Behovet for endringer hadde sin bakgrunn i at det bare var ett livsforsikringsselskap, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), som i medhold av dispensasjon fra enkelte av forsikringsvirksomhetslovens regler kunne tilby et produkt man anså oppfylte kravet som Hovedtariffavtalen for kommunal sektor stiller til finansieringssystemet for kommunale pensjonsprodukter. Hovedtariffavtalen stiller krav om at tjenestepensjonsordningen skal være basert på et premiesystem som er kjønnsnøytralt og ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere.
Konkurransesituasjonen ble satt på dagsordenen da 11 kommuner som flyttet sine pensjonsordninger fra KLP til private livsforsikringsselskaper, i 1999 ble saksøkt av LO/Kommuneforbundet. Ved arbeidsrettens dom 8. oktober 2002 ble det slått fast at kommuner som hadde valgt forsikringsgivere som ikke kunne utjevne premier på samme måte som KLP, måtte flytte sine forsikringer, da disse var tariffstridige.
For å legge til rette for like rammebetingelser for selskapene i markedet for kommunale pensjonsordninger etter Arbeidsrettens dom, ga Finansdepartementet høsten 2002 tre andre livsforsikringsselskap dispensasjon fra forsikringsvirksomhetsloven §§ 7-5 og 7-6. Imidlertid mente LO/Kommuneforbundet at dispensasjonene ikke var tilstrekkelig omfattende, da det ikke ble dispensert fra at reguleringspremie skulle beregnes særskilt for den enkelte pensjonsordning.
Lovforslaget i Ot.prp. 11 (2003-2004) bygger på forslaget i Banklovkommisjonens utredning nr. 10, NOU 2003: 11 del I. Forslaget åpner for at alle forsikringstilbydere skal kunne opprette fellesordninger for premieberegning, uten behov for dispensasjon fra forsikringsvirksomhetslovens regler.
Forslaget til regler ble utformet i samsvar med de prinsipper som over tid er praktisert i KLP.
2.3 Innst. O. nr. 44 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger mv.)
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger mv.) kom Finanskomiteen med følgende merknad i Innst. O. nr. 44 (2003-2004):
«Komiteen mener at det kan vise seg å være en god løsning at også fristilte statlige selskaper kan ha tjenestepensjoner med kjønns- og aldersnøytrale premier i private livselskaper. Komiteen vil imidlertid vise til at en slik løsning ikke har vært utredet nærmere og ikke har vært ute på høring hos de berørte partene. Komiteen mener derfor at Regjeringen skal utrede forslaget nærmere, før Stortinget tar stilling til dette spørsmålet.»
Statlige fristilte selskaper kan ha pensjonsordning i Statens pensjonskasse (SPK), pensjonsordning etter foretakspensjonsloven (lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon) eller pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven (lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold). Det vises til at regelverket for pensjonsordninger med innskuddspensjon og pensjonsordninger med engangsbetalt pensjon allerede er basert på aldersnøytralitet ettersom innskudd og innskuddspremie er fastsatt i prosent av lønn uavhengig av alder, og at Stortinget har vedtatt lov av 13. desember 2002 nr. 75 med endringer i regelverket for begge disse typer av pensjonsordninger for å øke likestillingen. Dersom det åpnes for at livsforsikringsselskaper generelt kan tilby ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier, vil dette også kunne tilbys til fristilte statlige selskaper på lik linje med private selskaper. Departementet mener dermed at anmodningen i Innst. O. nr. 44 (2003-2004) oppfylles gjennom Banklovkommisjonens utredning av kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger i NOU 2003: 28 som ligger til grunn for denne proposisjonen.
2.4 Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet m.v. (forsikringsloven)
På bakgrunn av at Stortinget de senere årene har vedtatt flere omfattende endringer av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) ble det foretatt en teknisk revisjon og gjennomgang for å innarbeide gjeldende lov i en mer oversiktlig form, jf. NOU 2004: 24 del II, Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) og Innst. O. nr. 92 (2004-2005). I tillegg ble det foretatt enkelte endringer samt mindre justeringer i loven.
Forsikringsloven ble sanksjonert 10. juni 2005, men er på nåværende tidspunkt ikke trådt i kraft. Departementet legger opp til at forsikringsloven skal tre i kraft fra 1. juli 2006. Dette blir foreslått i et eget høringsnotat med forslag til forskrifter til forsikringsloven, herunder ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Det vises til nærmere omtale i kapittel 7 i proposisjonen.
Når forsikringsloven trer i kraft, oppheves den nåværende forsikringsvirksomhetsloven, jf. forsikringsloven § 17-1 annet ledd. I denne proposisjonen foreslås det endringer i forsikringsloven, ikke i forsikringsvirksomhetsloven slik loven lød da endringsutkastet var på høring. Denne omplasseringen er uten betydning for innholdet i forslaget. Også de tilsvarende bestemmelsene om premieutjevning i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8b om kommunale pensjonsordninger blir videreført i forsikringsloven kapittel 10. Det er ikke foreslått endringer i forsikringsloven kapittel 10 utover at henvisningene i kapittelet er oppdatert.
I proposisjonen vil det gjennomgående vises til forsikringslovens bestemmelser. De tilsvarende reglene i den nåværende forsikringsvirksomhetsloven vil bli angitt i parentes.
Departementet finner at den mest hensiktsmessige plasseringen av kapittelet som forslås i denne proposisjonen er umiddelbart etter kapittelet om kommunale pensjonsordninger. Kapittelet får dermed benevnelsen 10A.
2.5 Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven)
1. januar 2006 trådte lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) i kraft. Loven innebærer at foretak med minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk, har plikt til å opprette tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Tjenestepensjonsordningen må oppfylle nærmere angitte minstevilkår.
I forbindelse med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon ble det vedtatt at dersom et foretak benytter adgangen i foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen, skal foretaket for disse arbeidstakerne opprette en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i OTP-loven § 4. Dette er nærmere omtalt i avsnitt 6.2.3.3.
2.6 Banklovkommisjonens mandat
Banklovkommisjonen ble i brev 27. januar 2003 bedt om å utrede de spørsmål som knytter seg til en endring av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet som vil gi livsforsikringsselskaper en alminnelig adgang til å tilby kjønns- og aldersnøytrale premier i kollektive pensjonsordninger.
Departementet viste i brevet til definisjonen av kjønnsnøytrale premier som Kvidalutvalget la til grunn i sin utredning, og som Finansdepartementet benyttet i Ot.prp. nr. 100 (2001-2002). Videre viste departementet til finanskomiteens uttalelse i Innst. O. nr. 9 (2002-2003) om at kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold med slike premier «er dei einaste ordningar som fell under det ein kan forstå som pensjonsmessig lik handsaming». Departementet viser i mandatet til at aldersnøytrale premier i motsetning til kjønnsnøytrale premier ikke har blitt utredet tidligere.
I mandatet heter det:
«Departementet viser til at aldersnøytrale premier ikke er utredet tidligere. Banklovkommisjonen bør derfor særskilt avklare hvilket innhold dette begrepet kan ha, samt fordeler og ulemper ved ulike definisjoner. Kommisjonen bør i denne sammenheng også redegjøre for internasjonalt regelverk og relevant praksis i andre land. I den grad dette kan belyse problemstillingen, bes det om at det skilles mellom premier for alders-, uføre og etterlattedekninger, eventuelt mellom forsikringer med og uten spareelement.
Banklovkommisjonen bes vurdere konsekvensene av eventuelt å innføre utkast til lovregler som angitt ovenfor, herunder hvilken kryssubsidiering som oppstår, om slike premier påvirker incentivene til forebyggende tiltak og hvordan konkurransen mellom spare- og forsikringsprodukter samt forsikringsselskap og pensjonskasser påvirkes.»
Banklovkommisjonen overleverte sin utredning NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger til Finansdepartementet 10. desember 2003. Banklovkommisjonens utredning og lovforslag er enstemmig og er utredet i samarbeid med en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de store livsforsikringsselskapene samt Landsorganisasjonen i Norge (LO). Lovutkastet ble sendt på høring med frist for merknader ved utgangen av februar 2004.
I departementets høringsbrev av 18. desember 2004 vises det til blant annet til lovforslaget om kjønns- og aldersnøytrale premier for kommunale pensjonsordninger som ble lagt frem 24. oktober 2004.
2.7 Høringsmerknader
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til forslaget:
Barne- og familiedepartementet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Aktuarforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Justisdepartementet
Kommunenes Sentralforbund [nå Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon]
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Norske Pensjonskassers Forening
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen i Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til lovutkastet: Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Coop Norge AS, Datatilsynet, Fiskeridepartementet, Forbrukerombudet, Forsvarsdepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Konkurransetilsynet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bank, Rikstrygdeverket, Skattedirektoratet, Sosialdepartementet, Statistisk sentralbyrå, Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet.