3 Generelt om lovforslaget

3.1 Innledning

Hovedelementene i en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon er pensjonsplanen og finansieringsordningen. Pensjonsplanen inneholder regler om beregning av opptjent rett til pensjon til enhver tid og om beregning av pensjonsytelsene ved nådd pensjonsalder. Pensjonsplanen fastsettes av foretaket. Pensjonsplanen i ytelsesbaserte pensjonsordninger skal som hovedregel gjelde likt for alle medlemmene i pensjonsordningen og beregningene bygger på den enkelte arbeidstakers lønn og tjenestetid til enhver tid. Pensjonsplanen er således både kjønns- og aldersnøytral.

For å sikre at medlemmene i en pensjonsordning skal få utbetalt pensjonsytelsene når vilkårene for utbetaling er oppfylt, stiller foretakspensjonsloven krav om at medlemmenes rettigheter skal sikres i en selvstendig pensjonsinnretning. Det stilles videre krav om at de forpliktelser som overtas av pensjonsinnretningen, til enhver tid skal være fondssikret i pensjonsinnretningen. Dette innebærer at pensjonsinnretningen til enhver tid skal ha aktiva tilsvarende avsetningskravet. Dette er for øvrig et generelt krav til livsforsikringsvirksomhet. Avsetningskravet tilsvarer nåverdien av alle forsikringsforpliktelsene knyttet til medlemmenes opptjente rettigheter. Kravet til avsetninger for pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon bygger på beregninger ut fra forsikringstekniske prinsipper som tar hensyn til forskjeller i forsikringsmessig risiko. Finansieringsordningen til pensjonsordningen består av regler som styrer kapitaloppbygningen i selskapet og regler for beregning av de årlige innbetalinger som er nødvendig for å finansiere dekningen av de forsikringsmessige avsetninger. Pensjonsinnretningen fastsetter premier på selvstendig grunnlag ut i fra de regler som gjelder for premiefastsettelse.

Ulikheter i forsikringsrisiko innebærer at livselskapets reelle forpliktelser overfor medlemmene av en ytelsesbasert pensjonsordning varierer med hensyn til kjønn og alder, som er de kriterier selskapene har valgt å differensiere risiko etter. Dette må livselskapet ta hensyn til ved beregningen av den premie som de enkelte arbeidsgivere skal innbetale for sin pensjonsordning, og en arbeidsgivers samlede pensjonskostnader vil derfor påvirkes av kjønns- og aldersfordelingen av medlemsmassen i pensjonsordningen. Problemer knyttet til kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon er således knyttet til at det er ulike kostnader forbundet med å sikre en bestemt opptjent pensjon for en kvinne og en mann og for en eldre og en yngre arbeidstaker.

For noen typer forsikringsdekninger er det nødvendig med høyere avsetninger for kvinner enn for menn, mens forholdet for andre typer forsikringsdekninger er motsatt. Generelt vil sammensetningen av forsikringsdekninger bestemme om man betaler høyest premie for kvinner eller for menn. Den kombinasjonen av alders-, uføre- og etterlattepensjoner (ved død) som er mest vanlig innenfor de ytelsesbaserte ordningene, gir i dag om lag lik premie for kvinner og menn i disse ordningene. Videre vil premien variere med alder. Sammensetningen av forsikringsdekninger vil derfor også påvirke hvordan premiekostnadene varierer med alder.

Hittil har praksis i pensjonsinnretningene for ytelsesbasert foretakspensjon i privat sektor vært at både avsetningskrav og samlede årlige premier beregnes etter forsikringstekniske prinsipper. Forsikringsvirksomhetsloven § 7-5 er antatt å stenge for prinsipper for premieberegning som medfører at foretak med lav forsikringsmessig risiko reelt bidrar til å dekke kostnadene for foretak med høyere forsikringsmessig risiko (såkalt «kryssubsidiering»). Tilsvarende regler er tatt inn i ny forsikringslov kapittel 9, se særlig § 9-3 femte ledd bokstav c. Premien for en pensjonsordning tilsvarer summen av forsikringsteknisk beregnet pensjonskostnad for hvert av medlemmene i pensjonsordningen, men med fradrag for forsikringsteknisk beregnet kapitalavkastning (beregningsrenten) og forsikringsteknisk beregnet dødelighetsarv (avsetninger tilknyttet medlemmer som dør som tilfaller forsikringskollektivet).

Banklovkommisjonen skriver i sin utredning at prinsippene for beregning av premier for de enkelte kontrakter ikke er av direkte betydning i forhold til kravet i forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 om at det samlede premievolum i et år må være tilstrekkelig til at pensjonsinnretningen kan oppfylle det årlig avsetningskrav som økningen i forsikringsforpliktelser i løpet av året betinger. Tilsvarende regler er tatt inn i ny forsikringslov kapittel 9, se særlig § 9-3 femte ledd bokstav a.

I proposisjonen her foreslås en løsning basert på forslag fra Banklovkommisjonen. Banklovkommisjonen foreslår en løsning i tråd med det systemet som gjelder for kommunale pensjonsordninger. Dette systemet er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) og Innst. O. nr. 44 (2003–2004). I øvrige deler av proposisjonen her vil det påpekes særskilt der bestemmelsene som foreslås avviker fra det som gjelder for kommunale ordninger.

I løsningen som foreslås beregnes avsetningskravet forsikringsteknisk på personnivå ut i fra hver enkelt arbeidstakers opptjente pensjonsrettigheter, mens premiene fastsettes på pensjonsordningsnivå og er prinsipielt uavhengig av forsikringsteknisk beregnet premie for hver enkelt arbeidstaker i pensjonsordningen. Det nye i forslaget, i forhold til gjeldende rett, ligger i at premiene for det enkelte medlem, og summen av de premier som betales for hver pensjonsordning, fastsettes uavhengig av hvor mye tilskudd medlemmets og ordningens premiereserve må tilføres for å sikre pensjonen. Reglene innebærer således utjevning av premiekostnadene mellom de som skal betale premiene for pensjonsordningene i fellesordningen.

Systemet som foreslås av Banklovkommisjonen gir en utjevning av bruttopremien (summen av forsikringsteknisk beregnet pensjonskostnad) som pensjonsordningene i en fellesordning skal betale. Forsikringstaker (foretaket) har imidlertid rett til overskudd på pensjonsordningens midler. Dette innebærer at pensjonsordningen genererer et sett av kontantstrømmer som har ulikt fortegn. Den utjevning som foreslås hensyntar utelukkende den beregnede premie, og tilhørende kontantstrøm. Størrelsen på den beregnede kapitalavkastningen, som foretaket kan bruke til å finansiere premien med, vil avhenge av størrelsen på premiereserven. Utjevningssystemet som her foreslås vil således kun gi en fullstendig utjevning av premiekostnadene når vi ser bort fra avkastning på premiereserven.

Den samlede virkning av det foreslåtte utjevningssystem avhenger av avkastningen på pensjonsordningens midler. Systemet utjevner kostnadsforskjeller knyttet til kjønn og alder ved ansettelse av nye arbeidstakere som ikke har bygget opp en premiereserve. Utjevningsvirkningene vil imidlertid ikke virke tilsvarende i forhold til de arbeidstakerne som allerede har en premiereserve som gir kapitalavkastning. Et eksempel på et fullstendig kjønns- og aldersnøytralt system vil være en kjønns- og aldersnøytral premietariff. Det vil si lik premietariff for kvinner og menn uavhengig av alder. En slik premietariff innebærer like pensjonsytelser for samme pensjonskapital. I Ot.prp. nr. 100 (2001-2002) ble en løsning basert på såkalte kjønnsnøytrale premietariffer vurdert, men verken Regjeringen eller Stortinget gikk inn for en slik løsning da det ikke har vært mulig å finne et system som på en praktisk håndterbar måte kan la seg gjennomføre. Dette var også konklusjonen for kommunale ordninger og lovvedtakene i den forbindelse.

3.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har i sitt arbeid med spørsmålet om kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor tatt utgangspunkt i Stortingets uttalelser i Innst. O. nr. 9 (2001-2002), jf. av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002). Banklovkommisjonen har i samsvar med Innst. O. nr. 9 (2001-2002) konsentrert sin utredning om de spørsmål som er knyttet til kjønns- og aldersnøytral bruttopremie i pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon i privat sektor. Dette begrunnes blant annet ut fra at det i innskuddspensjonsordninger og pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon ikke oppstår tilsvarende spørsmål vedrørende aldersnøytralitet som i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Kommisjonen har sett det som sin hovedoppgave å vurdere om det innenfor rammen av livsforsikrings- og pensjonslovgivningen kan utarbeides en ordning som åpner for kjønns- og aldersnøytralitet i tjenestepensjonsordninger innenfor privat sektor, og som i hovedsak oppfyller de samme krav til kjønns- og aldersnøytralitet i finansieringssystemet som hittil har vært forbundet med kommunale pensjonsordninger i KLP.

Ettersom kommunale pensjonsordninger har mange fellestrekk med ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, har Banklovkommisjonen valgt samme hovedmodell for kjønns- og aldersnøytralitet i foretakspensjonsordninger som den som nå er innført for kommunale pensjonsordninger. Modellen er i hovedsak utformet etter den modell som KLP har benyttet for kommunale pensjonsordninger, jf. Banklovkommisjonens forslag i NOU 2003: 11. Banklovkommisjonen har i sin utredning i hovedsak valgt å følge opp de endringer som ble foreslått i modellen for premieberegning i en fellesordning i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) (kommunale pensjonsordninger).

Banklovkommisjonen antar at det er en fordel at regelverket for kommunale og private pensjonsordninger så vidt mulig følger de samme hovedlinjer. Også hensynet til enkelhet i regelverket tilsier etter Banklovkommisjonens vurdering at en tar utgangspunkt i modellen for kommunal sektor i utformingen av en modell for ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor.

Banklovkommisjonen skriver i NOU 2003: 28 avsnitt 0.1.3:

«Når det gjelder den nærmere utformingen av bestemmelsene, foreslår Banklovkommisjonen, på samme måte som i forslaget for kommunale pensjonsordninger i NOU 2003: 11, at det trekkes et klart skille mellom selve finansieringssystemet og beregningen av minstekravene til forsikringsmessige avsetninger for den enkelte pensjonsordning. Uavhengig av beregningen av premiene som den enkelte arbeidsgiver (forsikringstaker) årlig skal betale, må avsetningskravet beregnes slik at pensjonsleverandørenes reelle forpliktelser til enhver tid er forsikringsmessig dekket ved fondsavsetninger. Avsetningskravet vil således reflektere kjønns- og alderssammensetningen blant medlemmene av pensjonsordninger som inngår i en fellesordning. Det samlede premievolum som er nødvendig for å sikre opptjente pensjonsrettigheter for alle medlemmene av pensjonsordningene som inngår i en fellesordning, fordeles derimot på en slik måte at finansieringen av den enkelte pensjonsordning medfører kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordningen.»

Banklovkommisjonen viser i utredningen til at tariffavtaler i privat sektor ikke stiller særskilte krav til utformingen av pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon eller til finansieringssystemet for slike pensjonsordninger.

3.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene er delt i synet på om det er ønskelig å innføre bestemmelser som åpner for at livsforsikringsselskaper og konsernpensjonskasser kan etablere fellesordninger med et kollektiv av pensjonsordninger hvor premieberegningen motvirker at pensjonskostnadene varierer med kjønn og alder som foreslått av Banklovkommisjonen.

Blant de høringsinstansene som gir sin klare tilslutning til forslaget er Barne- og familiedepartementet (BFD), De selvstendige kommunale pensjonskasser (DSKP), Forbrukerrådet, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Likestillingsombudet, Sparebankforeningen og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

Barne- og familiedepartementet (BFD) uttaler:

«Forslaget vil gjøre det mulig også for ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor å delta i fellesordninger av kollektive pensjonsordninger. Dette vil igjen gjøre det mulig å etablere ordninger som behandler kvinner og menn likt som pensjonister og som fører til at kvinnelig arbeidskraft ikke blir dyrere enn mannlig. Forslaget innebærer også utjevning med hensyn til alder, slik at eldre arbeidstakere ikke skal få problemer i arbeidsmarkedet som følge av pensjonskostnader (jfr. arbeidsrettens dom).»

Likestillingsombudet uttaler:

«Ut fra et likestillingsperspektiv er det lite ønskelig at kjønn blir brukt som beregningsfaktor ved pensjon. Jeg stiller meg derfor positiv til Banklovkommisjonens forslag til endring i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskaper, hvor premieberegningen kan motvirke at pensjonskostnadene vil variere med medlemmenes kjønn og alder.»

Andre høringsinstanser er mer skeptiske til lovforslaget, dette gjelder Den Norske Aktuarforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Kredittilsynet, Norske Pensjonskassers Forening (NPF), Nærings- og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Disse høringsinstansene begrunner sin skepsis blant annet med bakgrunn i nødvendigheten av å innføre slike bestemmelser, og med bakgrunn i at innføring av de foreslåtte bestemmelser vil komplisere pensjonsregelverket ytterligere. Flere av disse høringsinstansene påpeker dessuten i sine høringsuttalelser at markedet for pensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier neppe vil få noe stort omfang.

Den Norske Aktuarforening uttaler:

«Aktuarforeningen kan ikke se behovet for å innføre obligatorisk kjønns- og aldersnøytrale premier i private kollektive pensjonsforsikringer. Dertil er det alt for stor forskjell mellom de enkelte pensjonsordninger, slik at et slikt system vil slå svært vilkårlig ut og vil kunne virke urimelig på enkelte foretak. Dessuten vil tildelt overskudd være avhengig av kjønns- og aldersfordelingen, slik at meget av utjevningen på premien vil bli oppveiet av dette.

Aktuarforeningen ser likevel at det på frivillig basis kan være grunnlag for å operere med kjønns- og aldersnøytrale premier i private tjenestepensjonsordninger, der disse i så få fall må utgjøre en egen bonusgruppe. Det kan således være en løsning for rask implementering av kjønns- og aldersnøytrale premier i private tjenestepensjonsordninger at det innføres et regelverk bygget på samme prinsipper som det nylig vedtatte regelverket for offentlige ordninger. Det må likevel bemerkes at et enklere og mindre detaljert regelverk nok hadde vært å foretrekke.»

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) uttaler:

«Noe av bakgrunnen til at det ikke kan antas at det vil bli opprettet mange fellesordninger er blant annet at kravet om likhet i ordningene vil føre til at få ordningen vil kunne inngå i et fellesskap. Samtidig er kravet lite i forhold til den homogeniteten som vil være ønsket fra foretakene for at pensjonsordningen deres skal inngå i en fellesordning.»

Kredittilsynet uttaler:

«Kredittilsynet antar for det første at pensjonsinnretningenes interesse for å tilby fellesordninger etter den skisserte modell vil være liten, idet utviklingskostnadene vil bli vurdert som store i forhold til forventet ekstra forretningsvolum. For det andre er det grunn til å tro at foretakenes interesse for konseptet vil avhenge av om de ser seg tjent med det i økonomisk forstand. Et ideologisk basert ønske i norsk næringsliv om å delta i et pensjonsmessig utjevningsfellesskap mht. kjønn og alder er neppe særlig utbredt.[...]

Etter Kredittilsynets vurdering er de hensyn til kjønnsnøytralitet som ligger bak lovutredning nr. 11 fra Banklov­kommisjonen etter dette ivaretatt gjennom den politiske behandling av Kvidal– utvalgets innstilling. Når det så gjelder aldersnøytralitet, som ikke var tema for sistnevnte utvalg, vil Kredittilsynet bemerke at selve siktemålet med utjevning av premie etter alder eventuelt skulle være å forhindre utestengning av eldre arbeidssøkere fordi de represen­terer høyere pensjonskostnader enn yngre. Men i henhold til lov om foretakspensjon er det adgang til ikke å oppta i pensjonsordningen arbeidstakere som ved etableringen av pensjons­ordningen har mindre enn 10 år igjen til nådd pensjonsalder. Det samme gjelder nye arbeids­takere som ved ansettelsen i foretaket har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen. Denne adgang blir i det alt vesentlige benyttet. Når de eldste og «dyreste» arbeidstakerne dermed i praksis er utelukket fra opptak i ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, har foretakene intet incita­ment til ikke å ansette dem. Det har tvert i mot vært fremstilt slik at eldre arbeidssøkere har et «konkurransefortrinn» i den forstand at de ikke belaster foretakets pensjonskostnader. Riktignok har Banklovkommisjonen foreslått at det skal opprettes en innskuddspensjons­ordning for eldre arbeidstakere som holdes utenfor foretakspensjonsordningen, men ettersom innskuddsordningen i seg selv er «aldersnøytral» rokker ikke dette ved det synspunkt at pensjonsordninger etter gjeldende rett ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere.»

Kredittilsynet tilrår avslutningsvis at Finansdepartementet ikke fremmer forslag om nytt kapittel 8d i forsikringsvirksomhetsloven etter Banklovkommisjonens utkast.

Norske Pensjonskassers Forening uttaler:

«Norske Pensjonskassers Forening er opptatt av at eldre arbeidstakere ikke støtes ut av arbeidslivet og at kvinner og menn har like muligheter i arbeidsmarkedet. Etter en samlet vurdering stiller vi oss imidlertid tvilende til forslaget om kjønns- og aldersnøytrale pensjonsordninger etter den modell som er foreslått i NOU 2003: 28.[...]

Det er ikke ønskelig å innføre nye, kompliserte modeller for ytelsesbaserte pensjonsordninger, uten at behovet for og nytten av nyordningene er dokumentert. Kompleksitet i regelverk er allerede i dag et problem ved ytelsesbaserte ordninger, sett så vel fra arbeidsgivers som arbeidstakers side.[...]

Slike fellesordninger vil være lite oversiktlige for arbeidsgiver og vil kunne medføre ekstrakostnader som følge av implisitt subsidiering av andre foretak i ordningen og incentiver til uøkonomisk atferd blant deltakerne. Bl.a. på denne bakgrunn vil neppe noe foretak vil ønske å gå inn i slike ordninger. Resultatet av å endre lov om forsikringsvirksomhet i tråd med Banklovkommisjonens forslag blir da bare å gjøre det samlede regelverk omkring ytelsespensjonsordninger ennå mer komplekst og uoversiktelig - uten positive effekter.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler:

«Vi vil også peke på at den valgte modellen innebærer at frittstående pensjonskasser ikke kan tilby kjønns- og aldersnøytrale ordninger, fordi de ikke vil kunne foreta den påkrevede premieutjevningen med hensyn til kjønn og alder. Det norske pensjonsmarkedet er preget av få og store aktører, og pensjonskassene fungerer i dag som et viktig konkurransemessig korrektiv til livselskapene.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:

«Selv om Banklovkommisjonen har gjort et godt arbeid stiller vi oss tvilende til om det er riktig og nødvendig å innføre et slikt regelverk.[...]

Vi har ved tidligere anledninger, blant annet når det gjelder høringer fra Finansdepartementet vedrørende kombinerte pensjonsordninger uttalt at pensjonsregelverket nå er i ferd med å bli så omfattende og komplisert at det i praksis blir umulig for bedriftene å holde oversikt over alle de alternativer som eksisterer.

Generelt vil et komplekst regelverk med mange alternative løsninger virke fordyrende samtidig som kompleksiteten og byråkratiseringen forhindrer effektiv konkurranse i markedet. Det blir for dyrt å måtte tilby alle de varianter av løsninger som nå finnes og vi frykter at det blir enda vanskeligere for nye aktører å etablere seg i Norge.

Vi er av den oppfatning at ingen bedrifter vil være interessert i denne typen løsning. Uansett hvor idealistisk og godt begrunnet et slikt regleverk er, antar vi at det i slike fellesordninger som foreslått vil måtte finne sted betydelig kryssubsidiering.

Det vil over tid alltid være en skjev fordeling av kjønn og/eller alder blant de forskjellige bedriftene i en fellesordning. Det er mulig at dette er akseptabelt innenfor offentlig sektor hvor kostnadene uansett skal betales av skattebetalerne, men ikke i privat sektor.

[...]

Som en medlemsorganisasjon for norske bedrifter kan vi innestå for at premieforskjellene hittil praktisk talt ikke har vært diskutert i bedriftene. For det første har pensjonspremiene fremstått som premie for ordningen, uten at bedriftene har vært bevisst at det faktisk har vært premieforskjeller mellom mann og kvinne. For det annet har pensjonsordningen så godt som alltid vært bygget opp med alle pensjonsarter (alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon). Dette har medført at premien for menn og kvinner i praksis har vært lik, det er bare alderspensjonspremien separat som innebærer visse forskjeller.[...]

NHO er derfor sterkt i mot at det vedtas et regelverk for fellesordninger. De har ingen berettigelser i dagens private pensjonsmarked.»

3.4 Departementets vurdering

I markedet for kommunale pensjonsordninger hadde ett selskap (KLP) dispensasjon fra forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser, slik at selskapet kunne utjevne pensjonspremier i en fellesordning, og hovedtariffavtalen hadde låst kommunene til dette selskapet. Finansdepartementet skrev følgende om formålet med lovforslaget i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) om kommunale pensjonsordninger:

«Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for tiltak for å bidra til virksom konkurranse i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger. Konkurranse er ikke et mål i seg selv, men et middel for å sikre en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Departementet ønsker derfor å legge til rette for at kommunale arbeidsgivere skal kunne flytte sine pensjonsordninger til og fra KLP og andre selskaper som tilbyr kommunale pensjonsordninger.»

I Innst. O. nr. 9 (2002-2003) begrunner finanskomiteen anmodningen til regjeringen om å utarbeide regler som åpner for å tilby tjenestepensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier i privat sektor på følgende måte:

«Fleirtalet viser til at kommunalt tilsette har tariffesta kjønns- og aldersnøytrale premiar i sin tenestepensjon, men at det til no berre har vore Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som har hatt høve til å tilby tenestepensjonar med slike premiar. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa har varsla organisasjonane i arbeidslivet at den ynskjer å gi alle livsforsikringsselskap høve til å tilby kjønns- og aldersnøytrale pensjonspremiar i offentleg sektor, og vil peike på at dette er positivt.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar kan føre til auka likestilling mellom kvinner og menn, og til at færre eldre arbeidstakarar vert støytt ut av arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke at òg privat sektor bør ha høve til å velje tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar. Fleirtalet vil difor be Regjeringa komme attende til Stortinget med eit forslag til nye reglar for forsikringsverksemd, som opnar for at forsikringsselskap og pensjonskasser kan tilby pensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar, både i privat og offentleg sektor.»

Bakgrunnen for forslaget i denne proposisjonen om å åpne for at pensjonsordninger i privat sektor kan benytte et kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem, er som det fremgår av Innst. O. nr. 9 (2002-2003), først og fremst å åpne for premieutjevning i fellesordninger i privat sektor, slik at den enkelte arbeidsgiver ikke skal ha økonomisk motiv for å tilsette menn fremfor kvinner og yngre fremfor eldre arbeidstakere. Det vises til at det allerede er åpnet for premieutjevning i fellesordninger i kommunal sektor.

Det forhold at premien for en forsikring kan være ulik for menn og kvinner, og for yngre og eldre gjenspeiler nettopp ulik risiko. For å fastsette risikodelen av premietariffene i livsforsikring, benyttes statistiske og forsikringstekniske metoder som tar utgangspunkt i blant annet forventet gjenstående levetid i forskjellige aldre eller sannsynligheten for uførhet. Oppgavene til forsikringsselskapene når det gjelder premietariffering er å finne en administrativt håndterbar og saklig objektiv metode for å dele inn forsikringsbestanden i egnede risikogrupper, plassere forsikringstakerne i rett gruppe, kontrollere i hvor stor grad forsikringstakerne bytter risikogruppe og bedømme om forsikringstakerens opplysninger er korrekte. Kjønn og alder er to karakteristika som det er enkelt å konstatere, og som over tid har vist en god evne til å forklare den risiko selskapet påtar seg ved livsforsikring. I gjeldende beregningsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer er det på flere områder lagt inn ulike forutsetninger avhengig av kjønn og alder. Eksempler på slike områder er dødelighet, uførhet, sannsynlighet for å være gift, aldersdifferanse mellom ektefeller, sannsynligheten for å ha barn, samt barnas alder.

I ytelsesbaserte ordninger etter foretakspensjonsloven, skal det som tidligere nevnt betales ulike premier for kvinner og menn og for yngre og eldre arbeidstakere, dersom dette er nødvendig for å sikre like store årlige ytelser. Dette gjelder ikke bare alderspensjon etter denne loven, men også eventuelle uføre- og etterlattepensjoner. Dette gjelder også om disse ytelsene tegnes som tilleggsytelser til innskuddsbasert alderspensjon.

Generelt vil sammensetningen av forsikringsdekninger bestemme om en betaler høyest premie for kvinner eller menn. Den kombinasjonen av alders, uføre- og etterlattepensjoner som er mest vanlig innenfor de ytelsesbaserte ordningene, gir i dag om lag lik premie for kvinner og menn i disse ordningene. Sammensetningen av forsikringsdekninger vil også påvirke hvordan premiekostnadene varierer med alder. Som hovedregel vil imidlertid kostnadene knyttet til alderspensjonen dominere, slik at premiekostnadene øker med alderen til forsikrede. Arbeidsgivere i privat sektor har imidlertid betydelig valgfrihet ved utformingen av pensjonsordninger innenfor de rammer som trekkes opp i pensjonslovgivningen, og vil herunder kunne opprette pensjonsordning med skattemessig gunstig behandling der medlemmenes kjønn og alder i liten grad påvirker pensjonskostnadene. Foretakene kan dermed innenfor gjeldende regelverk selv velge om pensjonsordningen skal gis en utforming hvor kjønns- og alderssammensetningen blant medlemmene får betydning for foretakets pensjonskostnader.

Kvidalutvalget gjenomgikk i NOU 2001: 27 (Kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor) fordeler og ulemper med ulike premieutjevningssystemer. Departementet har i sin vurdering i denne proposisjonen lagt stor vekt på at Stortinget ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002) om lov om endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon anmodet departementet om å utarbeide forslag til endringer i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskaper som åpner for en generell rett til å tilby tjenestepensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier. Departementet har videre lagt vekt på at det etter lovforslaget er opp til det enkelte livsforsikringsselskap om de vil tilby pensjonsinnretninger med fellesordninger for premieberegning, og at det er opp til det enkelte foretak om de ønsker å ha sin pensjonsordning i en fellesordning eller ikke. Forslaget til nye lovregler virker således ikke begrensende verken for tilbudssiden eller etterspørselssiden i markedet for private tjenestepensjoner. Forslaget innebærer med andre ord kun en utvidelse av mulighetsområdet i forhold til dagens regelverk.

Det kan anføres at regelverket for livsforsikring blir enda mer komplekst som følge av de nye reglene som foreslås innført, men ettersom det er frivillig for selskaper og foretak om de ønsker å benytte seg av de nye mulighetene, antar departementet at dette ikke bør tillegges avgjørende vekt.

Enkelte høringsinstanser har vist til at forslaget ikke nødvendigvis gir de ønskede virkninger i markedet ved at man oppnår en utjevning av premiene med hensyn til kjønn og alder. Departementet viser i denne sammenheng til Banklovkommisjonens vurdering av virkningene av en adgang til å etablere fellesordninger i privat sektor. Banklovkommisjonen skriver i NOU 2003: 28 i kapittel 6 at virkningene vil bero på helt andre forhold enn at loven endres, og at det avgjørende vil være i hvilken utstrekning og på hvilken måte pensjonsinnretningene og foretakene gjør bruk av den muligheten lovendringen vil gi.

På bakgrunn av usikkerhet om effekter i markedet av denne typen regulering, legger departementet til grunn at regelverket, i likhet med regelverket for kommunale pensjonsordninger, skal evalueres og eventuelt justeres dersom det viser seg at løsningene har uforutsette uheldige konsekvenser.

Finansdepartementet vil i denne proposisjonen følge Banklovkommisjonens forslag om å åpne for en generell adgang til premieutjevning mellom arbeidsgivere som har ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Dette innebærer at det fastsettes nye regler om premieberegning i forsikringsloven, slik at alle livsforsikringsselskaper kan benytte premier utjevnet med hensyn til kjønn og alder. De foreslåtte reglene utgjør et frivillig alternativ til eksisterende bestemmelser om premieberegning, og vil først og fremst gjelde for ytelsesbaserte pensjonsordninger opprettet av foretak i privat sektor. I samsvar med Banklovkommisjonens forslag foreslår departementet at kapittel 10A også skal gjelde for konsernpensjonskasser som omfatter pensjonsordninger til flere foretak.