2 Bakgrunn for forslaget – innføring av elektroniske resepter i Norge

Det ble i 2005 foretatt 25,7 millioner reseptekspedisjoner på norske apotek. Ca. 12 millioner av disse ekspedisjonene refunderes av folketrygden. Omsetningen av legemidler etter resept var på 14,2 milliarder kroner, hvorav 8 milliarder kroner ble refundert over blåreseptordningen. I tillegg til dette kommer blåresepter på medisinsk utstyr og annet som kan rekvireres på blå resept.

Legemidler og medisinsk utstyr, som utleveres med grunnlag i resept, kan være livsviktig for en pasient. Kvalitet og effektivitet i behandlingen av resepter er viktig både for den enkelte pasient, for dem som behandler resepter og for samfunnet som helhet.

Innføring av elektroniske resepter i Norge er et virkemiddel for å oppnå riktigere legemiddelbruk, jf. St.meld. nr.18 (2004–2005). Siden 2005 har Stortinget årlig bevilget midler over statsbudsjettet til innføring av elektroniske resepter (eReseptprogrammet).

Fordelene ved å innføre elektroniske resepter i Norge er blant annet, jf. St.prp. nr.1 (2005–2006):

• Effektiv og kvalitetssikker overføring av reseptinformasjon fra lege til apotek.

• Legen kan kvalitetssikre sin forskrivning ved å ta i bruk forskrivningsstøtte knyttet til bruk, virkning, pris og refusjonskriterier for legemidler.

• Arbeids- og velferdsetatens arbeid med kontroll og tilsyn av legens forskrivning, samt at det økonomiske oppgjøret overfor apotekene og bandasjistene for blåresepter blir bedre, mer effektiv og mindre ressurskrevende.

• Større grad av automatisering av trygdeetatens behandling av individuelle refusjonssøknader.

• Bedre tilbud for pasientene.

Innføringen av elektroniske resepter er delt i to faser.

Fase I omfatter løsninger for følgende elementer, jf. St.prp.nr.1 (2005–2006):

• sentral eReseptdatabase

• apotekene, bandasjistenes og rekvirentenes interne løsninger

• det økonomiske oppgjøret mellom Arbeids- og velferdsetaten og apotekene og bandasjistene

• forskrivningsstøtte overfor rekvirentene

• pasientinnsyn

Fase II er planlagt å omfatte beslutningsstøtte (informasjonssystem som gir rekvirentene et bedre grunnlag for behandlingsvalg) og systemer for automatisering av manuelle saksbehandlingsprosesser i NAV og i Statens legemiddelverk, samt informasjon om frikort og vedtak om individuell refusjon. Når fase II skal settes i gang, er foreløpig ikke bestemt.

Fase I av arbeidet er organisert i eReseptprogrammet som ledes av Sosial- og helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten, Statens legemiddelverk, De regionale helseforetakene, Den norske lægeforening, Apotekforeningen og Bandagistenes næringspolitiske utvalg har inngått en samarbeidsavtale for å sikre innføringen av elektroniske resepter i Norge. Alle disse partene deltar i eReseptprogrammet. Programmet skal etter planen være gjennomført i 2010. Det er en målsetning at 80 prosent av alle resepter skal være elektroniske i 2011.

2.1 eReseptløsningen

eReseptprogrammet skal realisere eReseptløsningen. Løsningen skal sørge for at alle aktørene i reseptkjeden, fra forskrivning via utlevering og til økonomisk oppgjør, knyttes sammen i et helhetlig elektronisk forløp. I punkt 2.1.1 – 2.1.4 er det beskrevet hvordan resepthåndteringen vil foregå med den planlagte eReseptløsningen.

2.1.1 Pasienten og forskrivende lege

Legen fyller ut resepten i det elektroniske journalsystemet under konsultasjonen med pasienten. I det elektroniske journalsystemet vil legen ha tilgang til forskrivningstøtte som gir oppdatert informasjon og veiledning om bruk, virkning, pris og refusjonskriterier for legemidler.

Pasienten må velge om han vil ha tilgjengelig eller låst resept.

Ved låst resept genererer systemet et referansenummer. Kun de som pasienten gir dette referansenummer til, vil kunne få utlevert reseptinformasjonen. På denne måten vil pasienten kunne kontrollere bruken av reseptinformasjonen i like stor grad som han kan med papirresepter.

Låst resept kan av enkelte pasienter oppleves som unødvendig tungvint. Spesielt gjelder det når pasienten ikke er fysisk til stede hos lege, apotek eller bandasjist, eller dersom pasienten vurderer at informasjonen på resepten ikke er særlig sensitiv. Pasienten kan da velge tilgjengelig resept. Reseptinformasjonen i en tilgjengelig resept kan utleveres uten at referansenummer oppgis.

Legen signerer resepten elektronisk ved å sette et personlig kort i en leser og taste en tilhørende PIN-kode. Opplysningene på resepten krypteres før den sendes elektronisk fra legen. Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 9.3.1 og 9.3.2.

Pasienten kan få en oversikt på papir over det som er forskrevet fra legen. For låste resepter vil oversikten inneholde referansenummeret. Noen ganger rekvirerer legen legemidler til pasienter som ikke selv møter opp hos legen. eReseptløsningen vil legge til rette for at legen også i slike tilfeller kan formidle referansenummeret til pasienten eller eventuelt direkte til et apotek så raskt og effektivt som mulig.

eReseptløsningen legger opp til at rekvirenten skal kunne tilbakekalle resepter han har forskrevet. Dersom pasienten ikke er til stede hos legen, kan legen i dag rekvirere legemidler per telefon eller fakse resepten til apoteket. Disse ordningene har utfordringer når det gjelder forfalskning, feil og utilsiktet spredning av reseptinformasjon. Behovet for telefon- og faksresept vil falle bort når legen kan sende elektroniske resepter.

2.1.2 Pasienten og apotek eller bandasjist

Resepter kan ekspederes hos apotek eller bandasjist. Bandasjister er virksomheter som har oppgjørsavtale med Arbeids- og velferdsetaten om å utlevere medisinsk utstyr og medisinske næringsmidler rekvirert på blå resept. En bandasjist kan ikke utlevere legemidler.

Når kunden henvender seg til apotek eller bandasjist, kan den apotek- eller bandasjistansatte få utlevert resepten fra reseptformidleren. For låste resepter kan resepten utleveres kun dersom referansenummeret oppgis. For tilgjengelige resepter kan resepten utleveres på bakgrunn av entydig personidentifikasjon. All kommunikasjon til og fra apotek og bandasjist foregår kryptert.

Ved elektroniske resepter vil apotek eller bandasjist slippe å legge inn reseptinformasjonen på nytt. Dette minsker muligheten for feil og sparer tid for apotek, bandasjist og kunde.

Risikoen for forfalskning reduseres betydelig fordi legen må autentisere seg på en sikker måte for å kunne rekvirere i eReseptløsningen. Det blir også svært vanskelig for pasienten å forfalske informasjon på elektroniske resepter sammenliknet med papirresepter.

Forsendelse av legemidler og at andre kan hente legemidler på vegne av pasienten vil være mulig som i dag.

Bandasjister vil i eReseptløsningen ikke kunne se reseptinformasjon om legemidler, noe som i dag skjer dersom legen rekvirerer legemidler og medisinsk utstyr på samme resept.

2.1.3 Statens legemiddelverk

Statens legemiddelverk vil ha ansvar for den informasjonen i eReseptløsningen som ligger til grunn for forskrivingstøtten. Gjennom dette får Legemiddelverket mulighet for å formidle legemiddelinformasjon til legen på en effektiv måte.

Dersom legen vil forskrive et legemiddel som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, må han i dag søke Legemiddelverket om fritak fra kravet om slik tillatelse. eReseptløsningen vil legge til rette for at legen kan sende disse søknadene elektronisk og at svaret fra Legemiddelverket også kan komme elektronisk tilbake. Dette vil være effektiviserende for både legen og for Legemiddelverket.

2.1.4 Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten er delegert forvaltningsansvaret for blåreseptordningen – fra forskrivning hos legen til det økonomiske oppgjøret med apotek og bandasjist.

Fordelene med eReseptløsningen for Arbeids- og velferdsetaten er først og fremt at den oppfyller økonomireglementets krav til dokumentasjon av direkte oppgjør mellom apotek, bandasjist og folketrygden på en effektiv måte. Bestemmelser om økonomistyring i staten (Finansdepartementet, 21. desember 2005) krever at bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som gjør etterprøving og kontroll mulig. Riksrevisjonens undersøkelse av blåreseptordningen fra 2002 påpeker mangler i denne dokumentasjonen. eReseptløsningen vil sørge for at kravet om dokumentasjon oppfylles for elektroniske resepter.

Departementet antar imidlertid at det vil eksistere papirresepter i flere år fremover. Arbeids- og velferdsetaten har derfor fått i oppdrag å vurdere nærmere ulike metoder for å oppfylle bilagskravet også for papirresepter. Det vil bli fastsatt en frist for når kravet om dokumentasjon av papirresepter skal følges.

eReseptløsningen vil videre gjøre Arbeids- og velferdsetatens kontroll av legenes forskrivning på blåresept mer effektiv. Ved eReseptløsningen vil de kvalitative kontrollene kunne forbedres og utvides. Det vil være mulig å kontrollere mer basert på kvantitative og statistiske kriterier. At det vil være svært vanskelig å forfalske de elektroniske reseptene, vil også lette Arbeids- og velferdsetatens kontroll.

For legemidler som ikke er omfattet av den forhåndsgodkjente blåreseptordningen, kan det søkes om individuell refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten. eReseptløsningen vil legge til rette for at legen kan sende slike søknader elektronisk.

Etter den planlagte fase II vil det også bli mulig å:

• automatisere behandlingen av individuelle søknader om refusjon

• formidle informasjon om frikort gjennom denne løsningen.