6 Formålet med og opplysningene i reseptformidleren

6.1 Formålet med reseptformidleren

Det følger av helseregisterlovens § 11 at all behandling av helseopplysninger må ha et uttrykkelig angitt formål som også faller innenfor helseregisterlovens formålsangivelse, jf. lovens § 1.

I denne proposisjonens kapittel 2 og 3 er det gjort rede for hvilke hensyn som begrunner innføringen av elektroniske resepter i Norge, samt hvorfor det er behov for å opprette et sentralt helseregister for å ivareta disse hensynene. I forskriften som vil regulere behandlingen av opplysningene i reseptformidleren, vil formålet med reseptformidleren angis særskilt, og dermed danne rammen for hva opplysningene i reseptformidleren kan benyttes til.

Formålet med reseptformidleren vil først og fremst være å sikre trygg og effektiv formidling av reseptinformasjon til aktører som har et legitimt og tjenestelig behov for informasjonen for å sikre pasienten nødvendig helsehjelp. Samtidig skal opprettelsen av reseptformidleren bidra til å sikre pasientens rett til fritt valg av apotek/bandasjist. En nærmere beskrivelse av formålet vil bli sendt på høring i forbindelse med arbeidet med en egen forskrift, og vil bli fastsatt som særskilt bestemmelse.

6.2 Opplysningene i reseptformidleren

For å realisere formålet med reseptformidleren er det nødvendig at registeret er personidentifiserbart. Det er videre nødvendig at reseptformidleren inneholder opplysninger som kreves i forbindelse med rekvirering av legemidler, jf. forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (forskrift om legemidler fra apotek). I henhold til § 5 – 7, skal alle resepter påføres følgende opplysninger om personen som legemidlet er rekvirert til:

1. fornavn

2. etternavn

3. kjønn

4. fødselsnummer og

5. adresse

I tillegg krever forskrift om legemidler fra apotek at det oppgis tilstrekkelige opplysninger om legemidlet og bruken av det. Det er også krav til opplysninger om reseptutsteder, blant annet navn, id-nummer i Helsepersonellregisteret og yrke.

Blåresepter skal også sendes til og behandles i reseptformidleren. Reseptformidleren må derfor også kunne behandle opplysninger som kreves påført blåreseptene, herunder opplysninger om sykdomspunktet etter forskrift 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (blåreseptforskriften) § 9.

Departementet har vinteren 2007 hatt på høring et forslag til endring av blåreseptordningen. I høringen er det blant annet foreslått at refusjonskoder skal føres på resepten i stedet for sykdomspunkt. Dersom endringen blir vedtatt, må refusjonskoden lagres i reseptformidleren i stedet for sykdomspunktet.

Reseptformidleren må også lagre informasjon om hvilket legemiddel som er utlevert og hvor mye som er utlevert på resepten. Det er nødvendig for at neste apotek eller bandasjist skal kunne se hvor mye som fortsatt kan utleveres på resepten.

Søknad om godkjenningsfritak og informasjon om Legemiddelverkets vedtak i disse sakene er også informasjon som skal lagres og behandles i reseptformidleren, jf. punkt 2.1.3.

I tillegg vil reseptformidleren måtte inneholde enkelte nødvendige data for administrasjon av de elektroniske reseptene.