Del 3
Merknader til de enkelte bestemmelser

12 Merknader til de enkelte bestemmelser

12.1 Til lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.

Til § 2-1

Som en følge av at fylkeskommunen ikke lenger får plikter etter sosialtjenesteloven, foreslås det å ta ut referansen til fylkeskommunale oppgaver i første ledd.

Som en følge av at tilsynet med tjenester og virksomhet etter sosialtjenesteloven kapittel 7 foreslås samordnet med tilsynet med tjenester og virksomhet etter kapitlene 4 og 6A, foreslås det å utvide plikten til å føre internkontroll med tjenestene og virksomheten tilsvarende. Se også merknadene til § 2-6. For å sikre at internkontrollplikten også omfatter hele kommunens virksomhet etter kapittel 6, endres bestemmelsen til også å omfatte dette kapittel. Se nærmere om dette i de generelle merknadene ovenfor i kapittel 6.4.

Til § 2-4

Etter forslaget skal fylkeskommunen ikke lenger ha ansvar for noen deler av behandlingsapparatet for rusmiddelmisbrukere. Endringene i § 2-4 gjenspeiler dette. Regionalt helseforetaks ansvar er uendret.

Nytt tredje ledd pålegger internkontrollplikt for de regionale helseforetak i forhold til de myndighetskrav som er tillagt dem etter sosialtjenesteloven § 7-1a. Nytt fjerde ledd inneholder hjemmel til å gi forskrifter om pliktens innhold, sml. § 2-1.

Til § 2-6

Første ledd

Bestemmelsen foreslås utvidet. Dagens bestemmelse hjemler fylkesmannens tilsyn med tjenester og virksomhet etter sosialtjenesteloven kapitlene 4 og 6A. Det foreslås at bestemmelsen også skal hjemle tilsyn med kapittel 7. For å sikre at tilsynshjemmelen også omfatter hele kommunens virksomhet etter kapittel 6, endres bestemmelsen til også å omfatte dette kapittel. Se nærmere om dette i de generelle merknadene ovenfor i kapittel 6.4.

Bestemmelsen vil omfatte tilsyn med regionalt helseforetaks virksomhet etter § 7-1a. Tilsyn med helsetjenesten er hjemlet i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten, men vil ikke omfatte regionalt helseforetaks virksomhet etter bestemmelsene i sosialtjenesteloven i den grad den ikke innebærer helsetjenester. Se også merknadene til § 7-10.

Annet ledd

Videre vil bestemmelsen omfatte tilsyn med at de institusjoner som benyttes for å oppfylle kommunens og regionalt helseforetaks ansvar i henhold til §§ 7-1 og 7-1a, drives i samsvar med regelverket. Tilsyn med disse tjenestene har tidligere vært hjemlet i sosialtjenesteloven § 7-9. Ved dette forslaget oppheves § 7-9, og alle tilsynshjemler i sosialtjenesteloven samles i § 2-6.

Tredje ledd

Sosialtjenesteloven pålegger de regionale helseforetak myndighetskrav i § 7-1a, hvor det går fram at de regionale helseforetakene skal sørge for institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a, samt peke ut institusjoner som kan ta imot rusmiddelmisbrukere etter §§ 6-2, 6-2a og 6-3. Tilsynet med hvordan de regionale helseforetakene oppfyller disse myndighetskravene bør kunne utføres av enfylkesmann i hvert regionalt helseforetak. Det er derfor foreslått tatt inn et nytt tredje ledd som slår fast at Statens helsetilsyn, som overordnet tilsynsmyndighet, jf. sosialtjenesteloven § 2-7, kan gi den enkelte fylkesmann oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke. Det forutsettes at hjemmelen benyttes i samsvar med forutsetningene i proposisjonen her.

Fjerde ledd

Hjemmelen til å gi forskrifter om tilsynet vil gjelde tilsvarende. Det forutsettes en samordning av tilsynet med tjenester etter de ulike kapitler. Det er forutsatt at tilsynet med kapittel 4 og 6A skal føres etter systemrevisjonsmetoden. Det samme forutsettes i forhold til kapittel 6 og 7. Det skal likevel bemerkes at tilsynsmetodikken er i stadig utvikling, og at det må tas høyde for utvikling også på dette feltet.

Sjette ledd

Fylkesmannens kompetanse til å gi pålegg om å rette opp forhold som kan ha skadelige følger for tjenestemottaker eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, utvides tilsvarende.

Til § 4-3a

Det vises til de generelle merknader under pkt. 10.4.

Til § 6-4

Bestemmelsen er endret slik at det er kommunen som, i sin plan, særskilt skal fastsette hvilke institusjoner som skal kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av samtykke som nevnt i § 6-3. Endringen er uttrykk for at kommunen overtar fylkeskommunens ansvar.

Til § 7-1

Bestemmelsen er endret slik at det er kommunen som nå skal sørge for institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere. Endringen er uttrykk for at kommunen har overtatt fylkeskommunens ansvar på området.

Kommunens ansvar er avgrenset i forhold til de regionale helseforetakenes ansvar for tiltak som yter spesialisthelsetjenester til rusmiddelmisbrukere, samt for sørge for-ansvaret for institusjoner som tar imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a.

Til § 7-1a annet ledd

Endringen består i at regionalt helseforetak nå kan inngå avtale med kommuner for å dekke behovet for institusjonsplasser innen helseregionen etter bestemmelsens første ledd. Endringen er uttrykk for at kommunen overtar det fylkeskommunale ansvaret i forhold til rusmiddelmisbrukere.

Til § 7-2

Endringen i bestemmelsen er uttrykk for at kommunen overtar fylkeskommunens rolle i forhold til sørge for-ansvaret for institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere.

Kommunen skal planlegge hvordan den skal oppfylle sitt sørge for-ansvar etter § 7-1, og dette skal komme til uttrykk i kommuneplan og årlig økonomiplan/budsjett, jf. kommuneloven §§ 5 og 44.

Til § 7-3

Bestemmelsen er endret slik at det hjemles at det nå er kommunen som kan samarbeide med andre kommuner om sørge for-ansvaret for å etablere institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere samt plikten til å utarbeide plan, jf. § 7-2. Endringen er en konsekvens av at kommunen overtar fylkeskommunens rolle i forhold til rusmiddelmisbrukere.

Til § 7-4

Bestemmelsen er endret for å fange opp at kommunen har overtatt fylkeskommunens sørge for-ansvar for institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere. Kommunen kan, foruten å benytte egne institusjoner, benytte private institusjoner og institusjoner eid av andre kommuner til å oppfylle sitt ansvar. For øvrig er det ikke foretatt endringer i bestemmelsen.

Til § 7-6

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, med de endringer overføringen av ansvar mellom fylkeskommunen og kommunen krever. Etter bestemmelsen plikter kommunen å fastsette regler for hvordan inntak og utskriving skal besluttes. Dette skal sikre rasjonell utnyttelse av plassene i institusjonene.

Kongen kan gi forskrifter om hva reglene skal inneholde. Slike forskrifter er gitt i kapittel 2 i forskrift 4. desember 1992 nr. 915. Departementet vil foreta de nødvendige tekniske endringer i forskriften, og vurdere behovet for ytterligere endringer i forskriften. Vi viser til de generelle merknadene i kapittel 5.6.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd videreføres.

Til § 7-7

Bestemmelsen endres slik at det er kommunen som nå får ansvaret for at det etableres et samarbeid med institusjoner hjemlet i annen lov som kommunen benytter for å oppfylle ansvaret etter § 7-1.

Til § 7-8

Bestemmelsen er endret slik at det refereres til kommunens plan. Endringen er et uttrykk for at fylkeskommunens ansvar går over til kommunen.

Til § 7-9

Bestemmelsen foreslås opphevet. Tilsynshjemmelen er foreslått flyttet til § 2-6. Se merknadene til denne bestemmelsen. Se også merknadene til §§ 2-1 og 7-10.

Til § 7-10

§ 7-10 regulerer forholdet til private institusjoner som ikke er tatt inn på plan. Bestemmelsen foreslås videreført med en del endringer. Bestemmelsen innebærer blant annet at det kan gis forskrifter om at slike institusjoner skal stå under tilsyn etter § 2-6, og underlegges plikt til å drive internkontroll etter §§ 2-1 og 2-4. Rent praktisk får bestemmelsen betydning for private institusjoner som benyttes av kommunen, selv om de ikke er tatt inn i kommunens plan, og for private institusjoner som regionalt helseforetak benytter for å oppfylle sitt sørge for-ansvar etter § 7-1a.

Til § 7-13

Bestemmelsen er endret slik at Kongen kan gi forskrifter om at kommunen skal ha plasser for akutt hjelp for rusmiddelmisbrukere. Endringen reflekterer at fylkeskommunens ansvar overføres til kommunen.

Til § 8-2

Det foreslås å videreføre § 8-2, med de endringer som overføringen av sektoransvaret krever. Det vil si at for klientsaker vil forvaltningsloven, med de særregler som er fastsatt i sosialtjenesteloven, gjelde også for private institusjoner som tas inn på kommunens plan for løsning av de oppgaver kommunen får ansvaret for etter forslaget i proposisjonen her. Dette innebærer en videreføring av dagens rettstilstand for de institusjoner det gjelder.

Til § 10-2

Bestemmelsen slår fast at fylkeskommunen har plikt til å yte hjelp etter lovens bestemmelser til alle som oppholder seg i fylkeskommunen. I og med at det foreslås å overføre alle fylkeskommunens oppgaver til andre forvaltningsnivåer, foreslås det å oppheve bestemmelsen.

Til § 10-2a

Bestemmelsen slår fast at regionalt helseforetak har plikt til å yte hjelp etter lovens bestemmelser til rusmiddelmisbrukere i helseregionen. Bestemmelsen ble vedtatt i forbindelse med Rusreform I for å korrespondere med bestemmelsen i § 10-2, jf. ovenfor. Bestemmelsen er nå unødvendig, da det også går fram av § 7-1a annet ledd at regionalt helseforetak har geografisk ansvar for egen helseregion. Av forenklingshensyn foreslås det derfor å oppheve bestemmelsen samtidig med at § 10-2 oppheves.

Til § 10-3

Etter denne bestemmelsen kan tvister om hvilken kommune/fylkeskommune som har ansvaret for å yte tjenester til en person, jf. §§ 10-1 og 10-2, bringes inn til fylkesmannen for avgjørelse. Bestemmelsen foreslås videreført, med den endring at bestemmelsen kun vil gjelde tvister mellom kommuner ettersom det i forslaget i proposisjonen her foreslås å overføre fylkeskommunens oppgaver til kommunen.

Til § 11-3

Bestemmelsen slår fast at den enkelte fylkeskommune skal sørge for de bevilgninger som er nødvendige for å yte de tjenester og sette i verk tiltak som fylkeskommunen har ansvar for etter denne loven. I og med at det foreslås å overføre alle fylkeskommunens oppgaver til andre forvaltningsnivåer, foreslås det å oppheve denne bestemmelsen.

Til § 11-4

Bestemmelsen regulerer fylkeskommunens rett til å kreve delvis refusjon fra den kommune som har søkt om inntak for en person i institusjon. Satser fastsettes i forskrifter gitt av Kongen. Det kan også fastsettes satser for kommunal refusjon for inntak i tilknyttet spesialisttjeneste. I og med at det foreslås å overføre alle fylkeskommunens oppgaver til andre forvaltningsnivåer, foreslås det å oppheve denne bestemmelsen.

Til § 11-5

Bestemmelsen er endret slik at kommunens utgifter for en person som ved innleggelsestidspunktet har bosted i en annen kommune, skal dekkes av vedkommende bostedskommune. Kongen kan gi forskrifter om dette. Endringen er uttrykk for at kommunen har overtatt fylkeskommunens ansvar på området.

Til § 11-6

De statlige overføringene til kommunesektoren vedtas for hvert år i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet.

12.2 Til ikraftsettings- og overgangsbestemmelsene

Til nr. 1

Det tas sikte på å sette endringene i kraft fra 1. januar 2004. Tidspunktet er valgt for å gi departementet, fylkeskommunene og kommunene tilstrekkelig tid til å gjennomføre overføringen av de aktuelle institusjoner, samt til å forberede seg på endringene. I tillegg er tidspunktet valgt fordi endringene i Rusreform I også er ment å tre i kraft 1. januar 2004.

Til nr. 2

Det foreslås at Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser, herunder bestemmelser om kommunal delbetaling. Det kan også være aktuelt å gi egne forskrifter for inntak og utskriving fra private institusjoner som i overgangsperioden har avtale med staten. Departementet ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt også med andre overgangsbestemmelser, herunder bestemmelser knyttet til kommunal og statlig finansiering for det tilfellet at en avtale mellom staten og en privat institusjon måtte utløpe etter overgangsperioden.

Til nr. 3

Det foreslås at overdragelsen skal skje i og med lovens ikrafttredelse og departementets beslutning om at en kommune, alene eller i fellesskap med andre, skal overta fylkeskommunalt eide institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere. Det er departementets klare forutsetning at en eller flere brukerkommuner overtar de aktuelle institusjonene på frivillig basis. Bare i unntakstilfeller vil det kunne bli aktuelt å pålegge en eller flere kommuner å overta en institusjon.

Den kommunale overtakelsen skjer gjennom virksomhetsoverdragelser, ikke gjennom overdragelse av de enkelte formuesposisjonene.

Det bestemmelsen fastsetter skal overdras kommunen eller flere kommuner, er alt som omfattes av virksomhetene og som således er knyttet til dem. Alle funksjoner som det er naturlig å kategorisere under virksomhetene overdras, uansett hvorledes de er organisert og plassert rent fysisk, og selv om de er plassert i egne bygg eller utenfor selve institusjonsområdet.

Det forutsettes at kommunen eller kommunene ikke er forpliktet til å yte særskilt godtgjørelse for virksomhetsovertakelsen. Det økonomiske oppgjøret skjer ved at fylkeskommunens gjeld og andre forpliktelser knyttet til virksomhetene overdras til en eller flere kommuner.

Hvilken tilknytningsform fylkeskommunen har valgt for virksomheten er ikke avgjørende for at den overdras. Dersom for eksempel fylkeskommunen har organisert en institusjon som forvaltningsorgan eller eget rettssubjekt, får dette bare betydning for hvilke typer rettigheter som overdras, om det er eiendomsrett til selve institusjonen eller til eierandeler i et selskap, foretak eller annet som eier institusjonen.

Bestemmelsen fastsetter videre at rettigheter og plikter, blant annet etter ulike typer avtaler, overdras, men dog slik at overtakelsen ikke omfatter fylkeskommunenes avtaler med private eller andre institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorgstjenester, jf. omtalen av avtaler i kapittel 7.

Regjeringen vil komme tilbake til prinsippene for det økonomiske oppgjøret i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2004 og Statsbudsjettet for 2004.

Avhengig av hvorledes den fylkeskommunale virksomheten er organisert, kan aktiva som ikke egentlig har noe med forvaltning av virksomheten å gjøre, være lagt inn under den. I slike tilfeller fastsetter bestemmelsens tredje ledd at departementet er gitt kompetanse til å unnta formuesdisposisjoner fra overtakelsen, selv om de er omfattet av første og annet ledd. Vilkåret er at formuesposisjonen åpenbart ikke har naturlig sammenheng med virksomheten og at det er rimelig at fylkeskommunen får beholde den.

I fjerde ledd framgår at departementets beslutning om hvilken kommune eller hvilke kommuner som skal overta de fylkeskommunalt eide institusjonene som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere, ikke kan påklages. Beslutningen dreier seg om å gjennomføre et lovvedtak. Det er derfor ikke naturlig at den kan påklages.

Til nr. 4

Av bestemmelsen i nr. 4 framgår at staten ved Sosialdepartementet trer inn i fylkeskommunens avtaler med andre institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere. I praksis dreier dette seg om private institusjoner, men bestemmelsen omfatter også avtaler som er inngått med andre institusjoner, for eksempel kommunale.

Dette er nødvendig i en overgangsperiode av flere grunner. Fylkeskommunens ansvar for å yte ovennevnte institusjonstjenester er foreslått opphevet, fylkeskommunen har derfor ingen selvstendig interesse i disse avtalene. Avtalene er inngått for å være en del av fylkeskommunens ansvar etter sosialtjenesteloven § 7-1, og slik innpasse på plan etter § 7-2. De private institusjonene har i utgangspunktet en legitim interesse i at avtalene de har inngått oppfylles. Samfunnsøkonomisk sett er det videre viktig at institusjonene sikres i en overgangsperiode til kommunene har fått konsolidert seg i forhold til sitt nye ansvar.

Det forutsettes at avtalene sies opp av fylkeskommunen eller av staten og at de ikke reforhandles av staten med tanke på videreføring. Etter at avtaleperioden er utløpt, er det en klar forutsetning at de private institusjonene forholder seg til kommunene, enten ved å inngå driftsavtaler eller ved salg av enkeltplasser.

Det går fram av nr. 12 at staten ikke trer inn i Oslo kommunes avtaler med private institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere.

Til nr. 5

Bestemmelsen i nr. 5 regulerer forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere til de forpliktelsene som overføres fra fylkeskommunene til kommunen, flere kommuner eller staten. Den fastsetter at fordringshavere og andre rettighetshavere må akseptere overdragelsen, og at den får betydning for deres rettigheter. De kan ikke påberope seg overdragelsen som bristende forutsetning for rettsforholdet og må finne seg i at kommunen(e) og staten trer inn i de samme rettigheter og plikter som fylkeskommunen hadde tidligere, og at de selv får samme rettigheter og forpliktelser overfor kommunen(e)/staten.

Til nr. 6

Bestemmelsen i nr. 6 fastsetter at omregistrering av hjemmelsforhold knyttet til eiendeler, rettigheter mv. til offentlige registre skjer avgiftsfritt. Dette får blant annet betydning for overføring av hjemmel til fylkeskommunens faste eiendommer. Det påløper ikke tinglysingsgebyr eller dokumentavgift.

Til nr. 7

Som det fremgår av nr. 3, foreslås det at det skal treffes vedtak om kommunen(e)s overtakelse. For å kunne gjennomføre overdragelsen, må det imidlertid foretas en konkretisering av hvilke enkeltstående formuesposisjoner som overdras. I forbindelse med denne konkretiseringen vil det kunne oppstå tolkningsspørsmål. Dersom kommunen eller kommunene og den enkelte fylkeskommune ikke kommer til enighet om hva kommunen eller kommunene har rett og plikt til å overta etter nr. 3 annet ledd, skal spørsmålet avgjøres av en nemnd dersom en av partene krever det.

Det foreslås oppnevnt lokale nemnder. Den enkelte kommune/kommuner oppnevner to representanter og varamedlem til disse. Det samme gjør fylkeskommunen. Førstelagmannen for det lagdømmet som institusjonen ligger i, oppnevner nemndas leder og leders varamedlem.

Dersom det er uenighet om en avgjørelse som departementet har truffet om overtakelsen av en rettighet etter nr. 3 tredje ledd, kan også en slik sak bringes inn for nemnda.

Det er ikke nødvendig å legge frem for nemnda mer enn de konkrete forhold det er uenighet om. Nemnda vurderer kun hva kommunen eller kommunene har rett og plikt til å overta.

Bestemmelsens fjerde ledd fastsetter regler for dekning av saksomkostningene.

Bestemmelsens femte ledd gir Sosialdepartementet adgang til å fastsette nærmere regler om nemndas virksomhet bl.a. om nemnda skal ha sekretariat.

Til nr. 8

Bestemmelsene i nr. 8 speiler i all hovedsak bestemmelsene i nr. 7. Mens nemnd etter nr. 7 kommer til anvendelse ved tvister mellom kommune(r) og fylkeskommune om overdragelsens omfang, kommer nemnd etter nr. 8 til anvendelse ved tvister mellom stat og fylkeskommune om omfanget av avtaler som skal overdras etter nr. 4.

For øvrig er forskjellene mellom nemnd etter nr. 7 og nemnd etter nr. 8 kun knyttet til nemndas sammensetning. For tvister mellom stat og fylkeskommune er det ikke praktisk med lokale nemnder. Det foreslås derfor at sammensetningen av nemnda for tvister mellom stat og fylkeskommune skal skje etter de samme regler som den nemnd som er vedtatt for tvister mellom stat og fylkeskommune etter Rusreform I, jf. lov 28. februar 2003 nr. 14. Dette innebærer at nemnda skal ha 7 medlemmer, at departementet og Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer hver, og at førstelagmannen i Borgarting oppnevner leder for nemnda og dennes varamedlem.

Til nr. 9

Første ledd fastslår at partene må bringe spørsmål om rekkevidden av kommunen(e)s rett og plikt til å overta virksomheter frem for en nemnd, jf. nr. 7, før saken eventuelt kan prøves for domstolene.

Annet ledd fastslår tilsvarende at partene må bringe spørsmål om rekkevidden av statens rett og plikt til å overta avtaler fram for en nemnd, jf. nr. 8, før saken eventuelt kan prøves for domstolene.

Til nr. 10

Bestemmelsen fastslår at kommunen(e) har rett til å overta virksomhetene som omfattes av reformen og at staten har rett til å overta avtalene som omfattes av reformen selv om f. eks. eiendomsretten til institusjon eller del av institusjon, eller omfanget av en avtale ennå ikke er avklart.

Til nr. 11

Av hensyn til gjennomføringen av kommunal og statlig overtakelse etter bestemmelsene i denne endringsloven, foreslås det at fylkeskommunen skal gi departementet, kommunene og nemndene innsyn i og tilgang til sine virksomheter når det er nødvendig.

Til nr. 12

Bestemmelsen er foreslått av hensyn til at Oslo er både kommune og fylkeskommune.