Ot.prp. nr. 54 (2002-2003)

Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (Rusreform II og rett til individuell plan)

Til innholdsfortegnelse

Forslag til lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (Rusreform II og rett til individuell plan)

I

I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven)

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Kommunens ansvar for sosialtjenesten

Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ.

Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4, kapittel 6, kapittel 6A og kapittel 7er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold.

§ 2-4 skal lyde:

§ 2-4 Det regionale helseforetakets ansvar

Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver det er pålagt etter § 7-1a blir utført.

Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver som statens spesialisthelsetjeneste er pålagt etter kapittel 6A blir utført.

Regionalt helseforetak skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter § 7-1a er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Regionalt helseforetak må kunne gjøre rede for hvordan det oppfyller denne plikten.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold.

§ 2-6 skal lyde:

§ 2-6 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet

Fylkesmannen plikter å føre tilsyn med kommunens og regionalt helseforetaksvirksomhet etter kapittel 4, kapittel 6, kapittel 6A og kapittel 7, og skal påse at virksomheten drives i samsvar med loven og forskriftene til loven.

Fylkesmannen skal også føre tilsyn med at institusjoner som er tatt inn i kommunens planer, jf. § 7-2, drives i samsvar med denne loven, forskrifter til loven, og den planen som er fastsatt, og med at institusjoner som er utpekt av regionalt helseforetak til å kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a og samtykke som nevnt i § 6-3, drives i samsvar med loven og forskrifter til loven.

Statens helsetilsyn kan gi den enkelte fylkesmann oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilsynet.

Fylkesmannen kan uten hinder av taushetsplikt kreve innsyn i de opplysninger som er nødvendige for at fylkesmannen kan utføre sine oppgaver etter første ledd. I forbindelse med tiltak etter kapittel 6A kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.

Hvis virksomhet etter kapittel 4, kapittel 6, kapittel 6A eller kapittel 7 drives på en måte som kan ha skadelige følger for tjenestemottaker eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan fylkesmannen gi pålegg om å rette opp forholdet.

Ny § 4-3a skal lyde:

§ 4-3a Rett til individuell plan

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf. § 8-4.

Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.

§ 6-4 skal lyde:

§ 6-4 Særlige krav til kommunens plan

I kommunens plan, jf. § 7-2,skal det særskilt fastsettes hvilke institusjoner som skal kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av samtykke som nevnt i § 6-3.

§ 7-1 skal lyde:

§ 7-1 Kommunens ansvar for institusjoner for rusmiddelmisbrukere

Kommunen skal sørge for institusjoner som tilbyr spesialiserte sosiale tjenester for rusmiddelmisbrukere og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere.

Første ledd gjelder ikke institusjoner som hører under en annen lov.

§ 7-1a annet ledd skal lyde:

Regionalt helseforetak kan inngå avtale med andre regionale helseforetak, kommuner, private institusjoner eller med andre tjenesteytere for å dekke behovet for institusjonsplasser etter første ledd innen helseregionen.

§ 7-2 skal lyde:

§ 7-2 Kommunens plan for institusjoner som nevnt i § 7-1

Kommunen skal i kommuneplan og årlig økonomiplan/budsjett, jf. kommuneloven §§ 5 og 44, innarbeide enplan for løsningen av de oppgaver som er nevnt i § 7-1. Kommunenskal vise hvordan den vil dekke aktuelle og framtidige behov for institusjonsplasser når det tilbud som finnes i institusjoner under andre lover er tatt i betraktning. Den skal angi i hvilken utstrekning en skal søke dekket behovet ved å ta private og kommunale institusjoner med i planen ved avtale som nevnt i § 7-4.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om innholdet.

§ 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Samarbeid mellom kommuner

Flere kommuner kan samarbeide om de oppgaver som er fastsatt i §§ 7-1 og 7-2. Departementet kan påby slikt samarbeid hvis det er påkrevd for å sikre institusjonstjenesten.

§ 7-4 skal lyde:

§ 7-4 Innpassing av kommunale og private institusjoner i kommunens plan

I samsvar med det som er fastsatt eller forutsatt i planen, jf. § 7-2, kan kommunen inngå avtale med kommunale og private institusjoner om at kommunenskal disponere institusjonsplasser og/eller polikliniske tilbud.

Blir det inngått avtale som nevnt i første ledd, skal kommunen dekke driftsutgiftene etter et godkjent budsjett. Institusjonen skal følge de regler for budsjett, regnskap og revisjon som gjelder for kommunens egne institusjoner. Kongen kan gi forskrifter om hva som skal regnes som driftsutgifter.

Avtalen skal inneholde en bestemmelse om hvor lang tid den skal gjelde for. Innebærer avtalen at kommunenskal bidra til nedbetaling av gjeld, eller den på annen måte ved tilskudd vil bidra til øking av egenkapitalen, skal avtalen inneholde en bestemmelse om sikkerhet for kommunen for kapitalopplegget.

§ 7-6 første ledd skal lyde:

Kommunenskal gi regler for hvordan inntak og utskriving skal besluttes. Kongen kan gi forskrifter om hva reglene skal inneholde.

§ 7-7 skal lyde:

§ 7-7 Samarbeid med institusjoner som hører under andre lover

For personer som det blir vurdert å plassere i en institusjon under en annen lov, skal kommunen sørge for at det blir etablert et samarbeid meddisse institusjonene. Kommunen skal gi regler om hvordan dette samarbeidet skal organiseres. Kongen kan gi forskrifter om samarbeidsordninger, herunder plikt til å delta i samarbeidsgrupper o.l.

§ 7-8 skal lyde:

§ 7-8 Generelle krav til institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester

For å sikre en forsvarlig standard på de institusjoner og de boliger med heldøgns omsorgstjenester som er tatt inn i kommunens planer, kan departementet gi veiledende retningslinjer om bygninger og utstyr, om bemanning og de ansattes utdanning m.m.

§ 7-9 oppheves.

§ 7-10 skal lyde:

§ 7-10 Private institusjoner og boliger med heldøgns omsorgstjenester som ikke er tatt inn i kommunens planer

Kongen kan gi forskrifter om bygninger og utstyr, om bemanning og de ansattes utdanning m.m. for institusjoner og boliger som ikke er innpasset i kommunens planer, omat slike institusjoner og boliger skal stå under tilsyn, jf. § 2-6, og om at slike institusjoner og boliger skal omfattes av plikt til internkontroll, jf. §§ 2-1 og 2-4. Kongen kan også gi forskrifter om regnskapsføring og om innsyn for offentlig myndighet i regnskapene.

Finner fylkesmannen at en institusjon eller bolig som står under tilsyn drives uforsvarlig, kan han gi pålegg om å rette på forholdet eller å nedlegge driften.

Vil sosialtjenesten gi økonomisk støtte til et tiltak som ikke er innpasset i kommunens planer, eller bruke tiltaket som en del av sitt omsorgs- og behandlingstilbud, må den undersøke og følge med i at det drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den, og at det ellers drives på en forsvarlig måte.

§ 7-13 første ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrifter om at kommunen skal ha plasser for akutthjelp for rusmiddelmisbrukere.

§ 8-2 skal lyde:

§ 8-2 Anvendelse av forvaltningsloven på private institusjoner

For private institusjoner, boliger med heldøgns omsorgstjenester som er tatt inn i kommunens planer etter §§ 7-4 og 7-5, og private institusjoner utpekt til å kunne ta imot rusmiddelmisbrukere på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a og samtykke som nevnt i § 6-3, jf. § 7-1a, gjelder forvaltningsloven for klientsaker, med de særregler som er fastsatt i loven her, jf. § 8-1.

§ 10-2 oppheves.

§ 10-2a oppheves.

§ 10-3 skal lyde:

§ 10-3 Avgjørelse av tvister

Oppstår det tvist mellom kommuner om anvendelsen av § 10-1, kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør tvisten. Departementet kan gi nærmere regler om behandlingsmåten.

§ 11-3 oppheves.

§ 11-4 oppheves.

§ 11-5 skal lyde:

§ 11-5 Kommunens rett til å kreve refusjon fra en annen kommune

Kommunens utgifter for en person som ved innleggingstidspunktet har bosted i en annen kommune, skal dekkes av vedkommendes bostedskommune. Kongen kan gi forskrifter om dette.

§ 11-6 skal lyde:

§ 11-6 Tilskudd fra staten

Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene etter regler gitt av Kongen.

II

Ikraftsettings- og overgangsbestemmelsene skal lyde:

  1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

  2. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser, herunder bestemmelser om kommunal delbetaling.

  3. Med virkning fra ikraftsetting av denne loven fastsetter departementet hvilke kommuner som alene eller i fellesskap har rett og plikt til å overta fylkeskommunalt eide institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere.

    Overtakelsen skal omfatte alle formuesposisjoner, rettigheter og plikter som er knyttet til virksomhetene. Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom, får ikke anvendelse på overtakelsen.

    Dersom det åpenbart ikke er naturlig sammenheng mellom en virksomhet og rettigheter som er knyttet til virksomheten, kan departementet beslutte at kommunene ikke har rett eller plikt til å overta slike rettigheter dersom det er rimelig at fylkeskommunen beholder dem.

    Departementets beslutning etter første ledd om hvilke kommuner som alene eller i fellesskap har rett og plikt til å overta institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere, kan ikke påklages.

  4. Fra og med ikraftsetting av denne loven trer staten inn i fylkeskommunens avtaler med andre institusjoner som yter spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere.

  5. Dersom det i forbindelse med overføring til kommunen(e) av formuesposisjoner, rettigheter og plikter som nevnt i nr. 3 eller til staten av rettigheter og plikter som nevnt i nr. 4, overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksomhetene, er det frigjørende for fylkeskommunen.

    Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

  6. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med kommunens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven.

  7. Både kommunen(e) og vedkommende fylkeskommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner, rettigheter og plikter kommunen(e) har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkeskommune etter nr. 3 annet og tredje ledd, skal avgjøres av en lokal nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser kommunen(e) har rett og plikt til å tre inn i.

    Nemnda skal ha 5 medlemmer. Kommunen(e) og fylkeskommunen oppnevner hver to medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen for det lagdømmet som institusjonen ligger i, leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskaper som er foreskrevet for dommere, se lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 53, jf. § 54 annet ledd.

    Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.

    Kommunen(e) og fylkeskommunen dekker egne saksomkostninger samt utgiftene til de medlemmer og varamedlemmer de har oppnevnt. Utgiftene til lederen og varalederen dekkes av staten etter bestemmelser gitt av departementet. Nemnda kan pålegge en part å erstatte en annen parts saksomkostninger samt utgifter til nemndsmedlemmer etter reglene i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål §§ 171 til 179.

    Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.

  8. Både staten og vedkommende fylkeskommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke rettigheter og plikter staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkeskommune etter nr. 4, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i.

    Nemnda skal ha 7 medlemmer. Departementet og Kommunenes Sentralforbund oppnevner hver tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskaper som er foreskrevet for dommere, se lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 53, jf. § 54 annet ledd.

    Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.

    Staten og fylkeskommunen dekker egne saksomkostninger samt utgiftene til de medlemmer og varamedlemmer de har oppnevnt. Utgiftene til lederen og varalederen dekkes av staten etter bestemmelser gitt av departementet. Nemnda kan pålegge en part å erstatte en annen parts saksomkostninger samt utgifter til nemndsmedlemmer etter reglene i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål §§ 171 til 179.

    Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.

  9. Spørsmål om formuesposisjoner, rettigheter og plikter etter nr. 3 annet og tredje ledd kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av en nemnd opprettet etter nr. 7 annet ledd, er nyttet.

    Spørsmål om rettigheter og plikter etter nr. 4 kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av en nemnd opprettet etter nr. 8 annet ledd, er nyttet.

  10. Klage over beslutninger truffet i medhold av disse overgangsbestemmelsene, gir ikke oppsettende virkning for kommunen(e)s rettigheter og plikter etter nr. 3 eller for statens rettigheter og plikter etter nr. 4.

  11. Fylkeskommunene skal gi departementet, kommunen(e) og nemnda innsyn i og tilgang til sine virksomheter når det er nødvendig i forbindelse med kommunal eller statlig overtakelse av virksomheter etter bestemmelsene i loven her.

  12. Det som gjelder for fylkeskommunene i nr. 3 til 11, gjelder ikke for Oslo kommune.

Til forsiden