2 Bakgrunnen for lovforslaget

Ot. prp. nr. 31 (1998-99) om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven) ble godkjent i statsråd 18. desember 1998 og oversendt Stortinget. I den grad lovutkastet berørte annen lovgivning, la departementet til grunn gjeldende rett på det tidspunktet proposisjonen ble fremmet.

På dette tidspunktet hadde Sosial- og helsedepartementet fremmet fire proposisjoner med forslag til ny helselovgivning: Ot. prp. nr. 10 (1998-99) om lov om spesialisthelsetjenesten m.m., Ot. prp. nr. 11 (1998-99) om lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykiatriloven), Ot. prp. nr. 12 (1998-99) om lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) og Ot. prp. nr. 13 (1998-99) om lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven). Samtlige proposisjoner ble godkjent i statsråd 13. november 1998. Disse lovforslagene hadde flere berøringspunkter med utkastet til pasientskadelov. Justisdepartementet valgte likevel å fremme proposisjonen om pasientskadeloven uten å ta hensyn til forslagene til ny helselovgivning. For det første var det på den tiden usikkert hvilke regler som ville komme til å tre i kraft først. Det var ikke utelukket at en ny pasientskadelov ville kunne tre i kraft før noe av den nye helselovgivningen, og da måtte pasientskadeproposisjonen bygge på gjeldende rett. For det andre var ikke forslagene til nye helselover behandlet av Stortinget. I den grad stortingsbehandlingen ville medføre endringer i lovtekstene i forhold til departementets forslag, ville tilpasningsarbeidet måtte gjøres to ganger.

Hvis det derimot ville vise seg at den nye helselovgivningen kom til å tre i kraft før eller samtidig med pasientskadeloven, måtte utkastet til pasientskadelov harmoneres med den nye helselovgivningen. I Ot. prp. nr. 31 (1998-99) ble det (s. 6) forutsatt at dette mest hensiktsmessig kunne skje ved at departementet fremmet en tilleggsproposisjon.

Det er nå på det rene at den nye helselovgivningen vil tre i kraft først. Helselovreformen ble behandlet i Stortinget i vårsesjonen 1999. Følgende lover er nå vedtatt: Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m., lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven), lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Lovene er ikke satt i kraft, men trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Sosial- og helsedepartementet tar sikte på at pasientrettighetsloven skal tre i kraft i løpet av 2000. For de øvrige lovene skal ikrafttredelse etter planen skje 1. januar 2001.

18. desember 1998 ble også Ot. prp. nr. 29 (1998-99) om lov om apotek (apotekloven) godkjent i statsråd. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i vårsesjonen 2000, men er ikke sanksjonert. Under arbeidet med Ot. prp. nr. 31 (1998-99) ble det reist spørsmål om apotekvirksomhet skulle omfattes av forslaget til pasientskadelov. Justisdepartementet valgte å utsette vurderingen av spørsmålet og avvente den tilpasning av lovutkastet som uansett måtte komme når helsereformen var på plass, jf. proposisjonen s. 45.

Ot. prp. nr. 31 (1998-99) om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven) er foreløpig ikke behandlet i Stortinget. I brev 11. oktober 1999 til justisminister Odd Einar Dørum ga Stortingets sosialkomite uttrykk for at komiteen ville avvente behandlingen av proposisjonen til tilleggsproposisjonen foreligger. Justisministeren uttalte i brev 28. oktober 1999 at han regnet med å legge frem en tilleggsproposisjon i løpet av vårsesjonen 1999-2000. Proposisjonen her er den tilleggsproposisjonen som tilpasser de foreslåtte reglene om erstatning ved pasientskader til helselovreformen, og som tar stilling til forholdet mellom apoteklovgivningen og pasientskadeloven.

For oversiktens skyld er lovutkastet fra Ot. prp. nr. 31 (1998-99) gjengitt i sin helhet i proposisjonen her. Endringene i proposisjonen her i forhold til det opprinnelige utkastet i hovedproposisjonen er markert med kursiv. (Endringene i andre lover er fortsatt markert i kursiv slik som i det opprinnelige utkastet.) I tillegg er paragrafoverskriftene satt i kursiv i samsvar med retningslinjene i veiledningen Lovteknikk og lovforberedelse (utgitt av Justisdepartementets lovavdeling, 2000). Ved den avsluttende gjennomgåelsen har departementet også foretatt noen mindre språklige endringer i enkelte bestemmelser, uten at det endrer innholdet.

Utredningen som hovedproposisjonen bygger på, var gjenstand for alminnelig høring. De spørsmål i tilleggsproposisjonen som omhandler tekniske tilpasninger, har ikke vært gjenstand for noen særskilt høring. Departementet har ansett dette som åpenbart unødvendig. Når det gjelder spørsmålet om å la pasientskadeloven omfatte apotekvirksomhet, vises det til omtalen under punkt 5.4 nedenfor.