4 Terminologiske endringer
4.1 Begrepet «helsetjeneste»
Begrepet «helsetjeneste» er brukt i en rekke bestemmelser i utkastet til pasientskadelov.
§ 1 første ledd bokstav c slår fast at loven gjelder for pasientskade som er voldt av personer som yter «helsetjenester».
I § 2 første ledd bokstav a heter det at pasienten og andre som har lidt tap på grunn av en pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes feil ved eller svikt i «helsetjenesten». Tilsvarende heter det i bokstav b at krav på erstatning foreligger når skaden skyldes teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt i «helsetjenesten».
Når årsaken til en pasientskade ikke kan bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på pasienten, skal det normalt legges til grunn at skaden skyldes feil ved eller svikt i «helsetjenesten», jf. § 3 første ledd.
§ 6 bestemmer hvem som er ansvarlig etter loven. Utenfor offentlig helsevesen er den ansvarlige den som yter «helsetjenester» som nevnt i § 1 første ledd, jf. § 6 første ledd annet punktum.
§ 8 omhandler plikten til å tegne forsikring, og inneholder i første ledd en henvisning til den som yter «helsetjenester» som nevnt i § 1 første ledd.
Endelig forekommer uttrykket i § 19, som i annet punktum slår fast at pasientskadeloven også gjelder for «helsetjenester» i utlandet med særskilt tilknytning til Norge i den grad Kongen bestemmer det i forskrift. Ifølge tredje punktum kan Kongen bestemme at loven ikke skal gjelde for «helsetjenester» her i riket med liten norsk tilknytning.
I samtlige sammenhenger er uttrykket «helsetjeneste» brukt om de ytelsene eller den hjelp som pasienten mottar av helsepersonell eller andre som handler på vegne av helsepersonell. I den nye helsepersonelloven brukes uttrykket «yter helsehjelp» i denne betydningen, jf. f.eks. lovens § 2 som slår fast at loven «gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket». Også den nye pasientrettighetsloven bruker uttrykket «helsehjelp» tilsvarende, jf. f.eks. loven § 1-1, § 1-3 og kapittel 2. Det samme gjør spesialisthelsetjensteloven, jf. f.eks. loven § 3-1.
Departementet foreslår at uttrykket «helsetjeneste» erstattes alle steder hvor det er brukt i lovutkastet, med uttrykket «helsehjelp». Slik blir lovutkastet i samsvar med terminologien i den nye helselovgivningen.
Uttrykket «helsehjelp» er definert i helsepersonelloven § 2 tredje ledd som «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell». Oppregningen er noe snevrere enn oppregningen av hvilke typer situasjoner hvor pasientskader kan oppstå i utkastet til pasientskadelov § 2 første ledd. Innføringen av uttrykket «helsehjelp» i pasientskadeloven er ikke ment å utgjøre noen begrensning i forhold til regelen i § 1 annet ledd.
4.2 Begrepet «helsevesen»
Begrepet «helsevesen» er brukt i flere bestemmelser i lovutkastet.
§ 2, som regulerer ansvarsgrunnlaget, slår i første ledd bokstav e fast at det foreligger krav på erstatning når pasientskaden skyldes uaktsomhet eller annet forhold som medfører ansvar for «helsevesenet» eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.
Ifølge § 6 første ledd første punktum er Norsk Pasientskadeerstatning ansvarlig for skade som kan kreves erstattet etter loven når skaden er voldt i offentlig «helsevesen». I annet ledd første punktum er nærmere angitt hva som regnes som offentlig «helsevesen». I annet punktum er det bestemt at Kongen kan gi forskrift om hva som skal regnes som offentlig «helsevesen».
§ 7 annet ledd første punktum bestemmer at staten, fylkeskommuner og kommuner yter tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for skader voldt i offentlig «helsevesen».
Etter § 8 første ledd første punktum skal den som yter helsetjenester som nevnt i § 1 første ledd utenfor offentlig «helsevesen», tegne pliktig forsikring i den utstrekning det er fastsatt ved forskrift.
Samtlige steder betegner uttrykket «helsevesen» det institusjonelle. I den nye helselovgivningen er uttrykket forlatt. I stedet brukes uttrykket «helsetjeneste» i tilsvarende betydning. Se f.eks. pasientrettighetsloven § 1-1 og helsepersonelloven § 1.
Departementet foreslår at uttrykket «helsevesen» erstattes samtlige steder av uttrykket «helsetjeneste», slik at ordbruken i pasientskadeloven samsvarer med terminologien i helselovgivningen.
Pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav d har en definisjon av uttrykket. Med «helsetjenesten» menes i loven «primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten». Uttrykket «helsetjenesten» betyr ikke nødvendigvis akkurat det samme i pasientrettighetsloven som i pasientskadeloven. Omfanget av uttrykket i pasientskadeloven avhenger av en nærmere tolkning av den loven og kan derfor tenkes å være mer omfattende enn det definisjonen i pasientrettighetsloven legger opp til.
4.3 Begrepet «offentlig godkjenning»
I forslaget til pasientskadelov er uttrykket brukt i § 1 første ledd bokstav c, som slår fast at loven gjelder skader voldt av personer som yter helsehjelp i henhold til «offentlig godkjenning», personer som opptrer på vegne av disse eller andre personer som fastsatt i forskrift.
Etter gjeldende rett har leger og tannleger autorisasjon, mens annet helsepersonell har offentlig godkjenning. Den nye helsepersonelloven går bort fra uttrykket «offentlig godkjenning», og innfører betegnelsen «autorisasjon» for de gruppene helsepersonell som omfattes av lovens § 48. Vilkårene for å få autorisasjon går frem av § 48. Etter § 49 kan helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon etter § 48, gis lisens etter søknad.
På denne bakgrunn foreslår departementet at uttrykket «godkjenning» i lovutkastet § 1 erstattes av «autorisasjon eller lisens». Den personkretsen som kan få autorisasjon eller lisens etter den nye loven, er videre enn den gruppen som omfattes av dagens godkjenningsordning. Denne utvidelsen av området for lovutkastet § 1 første ledd bokstav c har likevel liten betydning, fordi disse pasientskadene i hovedsak også vil omfattes av alternativet i bokstav a.