1 Innledning

1.1 Hovedinnhold i endringsforslaget

Forslaget til endring av lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter vil gi grunnlag for en styrking og videreutvikling av den næringsrettede forskningen. Forslaget innebærer at lovens formål vil omfatte forskning rettet mot primærleddet, slik at avgiftsmidler kan anvendes til forskning i hele verdikjeden fra jord til bord. Antall medlemmer i styret for fondet, som avgiften går til, utvides fra fem til syv. Videre medfører lovendringsforslaget at avgiftsgrunnlaget utvides. Maksimalsatsen for avgiften tas ut av loven, og departementet gis myndighet direkte i loven til å fastsette avgiftens størrelse. Lovens tittel endres. Forslaget vil innebære at gjeldende forskrift av 7. juli 1989 om forskningsavgift må endres. Likeledes vil vedtektene for fondsstyret måtte endres. Det skal etableres en avtale mellom fondsstyret og Norges forskningsråd (NFR) for å sikre jevnlig kontakt om strategiarbeid, koordinering og behandling av søknader til fondet.

1.2 Bakgrunn for endringsforslaget

St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon understreker nødvendigheten av å se hele verdikjeden fra jord og fjord til bord i sammenheng. En rekke faktorer knyttet til ulike ledd i verdikjeden har betydning for matkvaliteten. Dette innebærer at forskningen må rette seg mot å løse utfordringer i hele verdikjeden. Meldingen peker på at landbruksnæringen i dag bare i beskjeden grad bidrar til å finansiere forskning rettet mot næringens eget behov. Dette skyldes i første rekke en struktur med mange små og mellomstore enheter med begrenset egenkapital og lønnsomhet. Det vises til at det er behov for økt brukerfinansiering av forskning som er spesielt rettet mot jordbruket. Det er et ønske både i næringen selv og i forskningsmiljøene om langsiktige finansieringsordninger som sikrer uavhengig forskning på dette området. Økte forskningsbevilgninger over jordbruksavtalen anses ikke på samme måte å kunne ivareta kravet til langsiktighet og forutsigbarhet. På denne bakgrunn fremmes det i meldingen blant annet forslag om en utvidelse av formål og avgiftsgrunnlag i lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter, med sikte på å legge forholdene til rette for økt primærproduksjonsmotivert forskning. Samtidig forutsettes det at en omlegging ikke skal få negative konsekvenser for den næringsmiddelforskning som i dag finansieres av eksisterende avgift. En omlegging forutsetter derfor en fordelingsordning som sikrer både næringsmiddelforskningen og forskning rettet mot primærjordbruket tilfredsstillende rammebetingelser. Det legges til grunn i meldingen at representanter fra næringene skal utgjøre et flertall i styringen av midlene. Departementet uttalte at det senere ville legge saken frem for Stortinget på egnet måte. Ved behandling av meldingen var det ikke merknader til disse vurderingene i Stortinget.

Eksempler på andre ordninger som skal sikre næringenes egenfinansiering av forskning, er forskningsavgiften i skogsektoren og innenfor fiskeri- og havbruksnæringen, jfr. hhv. lov 9. november 1956 nr. 4 om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak for skogbruket og lov 7. juli 2000 nr. 68 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.