2 Gjeldende ordning

Mål og bruksområde for midlene

Formålet med lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter er ved avgift å sikre forskning vedrørende visse landbruksprodukter som nyttes til ervervsmessig fremstilling av nærings- og nytelsesmidler. Forskningen kan omfatte lagring, behandling og bearbeiding av råvarer, samt framstilling, emballering og konservering av foredlede varer, jfr. § 1.

I dag kanaliseres en stor del av midlene som innkreves gjennom forskningsavgiften til «Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning», Matforsk. Matforsk sender søknad til «Fondet for forskningsavgift på visse landbruksprodukter» om tilskudd. Tilskuddet omfatter grunnbevilgning, utviklings- og kompetansetiltak for næringsmiddelindustrien og et stipendiatprogram. Søknaden vurderes også av Norges forskningsråd (NFR). Utover midler til Matforsk, gis det midler til andre prosjekter. Eksempelvis fikk Fagsenteret for kjøtt, Stabburet AS og Planteforsk midler fra fondet i 1999. Dessuten ble det gitt støtte til utvikling av en strategisk allianse mellom Matforsk og Norges landbrukshøgskole.

Det ble i 1999 krevd inn i overkant av 41 mill kroner i forskningsavgift, som omfattet norskprodusert kjøtt, egg og fjørfe, norskproduserte vegetabiler og importerte varer. Av dette utgjorde ca. 20 mill kroner avgift på norskprodusert kjøtt, ca. 11 mill kroner avgift på norskproduserte egg, fjørfe og vegetabiler, og de resterende 10 mill kroner avgift på importerte varer. Bevilgningen fra fondet ble i 1999 fordelt slik at Matforsk gjennom grunnbevilgningen fikk 35,9 mill kroner, mens andre prosjekter fikk til sammen 4,2 mill kroner.

Organisering

«Fondet for forskningsavgift på visse landbruksprodukter» som forskningsavgiften går til, skal ha et styre på 5 personer, jfr. § 4. Etter lovens ordlyd er det Kongen som oppnevner styret og fastsetter regler for hvordan fondet skal styres. Denne myndighet er imidlertid delegert til Landbruksdepartementet, som i dag oppnevner medlemmene av fondsstyret og fastsetter nærmere regler for forvaltningen av fondet, jfr. Kgl. res. av 18. desember 1970. Styret oppnevnes etter forslag fra representantskapet i «Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning», Matforsk. Landbruksdepartementet har gitt regler for forvaltningen av fondet gjennom «Vedtekter for styret for Fondet for forskningsavgift på visse landbruksprodukter». Det fremgår blant annet av vedtektene at styret skal disponere midlene i samsvar med lovens formål og at det har en særlig plikt til å kanalisere midler til «Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning», Matforsk.

Det følger videre av vedtektene at fondsstyret kan engasjere sekretær og andre funksjonærer for å utføre oppgaver for styret. I dag er dette organisert slik at fondet har en sekretær til styrets faglige arbeid, mens økonomiske sekretariatsfunksjoner utføres av Matforsk.

Avgiftsgrunnlag, avgiftssats og innkrevingsmodell

Avgiftsplikten omfatter bruk av norskprodusert og importert kjøtt, flesk, egg, grønnsaker, poteter, frukt og bær til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler, jfr. §2. Importert ferdigvare og halvfabrikata fremstilt av nevnte råvarer, er også avgiftspliktige. Lovens avgiftsplikt omfatter ikke melk og korn og produkter av disse råvarene. Det samme gjelder poteter som brukes til produksjon av potetmel og råsprit, samt frukt og bær som nyttes til fremstilling av alkoholholdige drikker. Departementet kan i tvilstilfeller avgjøre om en vare omfattes av loven. Videre åpnes det for at departementet kan gi bestemmelser om at visse forbrukere, varegrupper eller enkeltprodukter fritas for forskningsavgift, jfr § 5. Dette er gjort i forhold til en rekke importerte varer.

Forskningsavgiften fastsettes iht. § 2 annet ledd av Kongen for tre år om gangen. Denne myndigheten er i dag delegert til Landbruksdepartementet, jfr. Kgl. res. av 18. desember 1970. Innkjøpsverdien på råvaren er beregningsgrunnlag for avgiften, som fastsettes som en prosentsats. Avgiftssatsen skal ha et tak på 0,3% av grunnlaget. For praktisk innkreving kan prosentsatsen regnes om til en øreavgift. Når det gjelder importert ferdigvare og halvfabrikata, skal avgiften beregnes av varens totalverdi. Dette fordi det er vanskelig å basere avgiftsinnkrevingen på grunnlag av de(n) aktuelle råvaren(e)s innkjøpsverdi, siden råvareandelen i produktene varierer sterkt. I praksis innebærer dette at prosentsatsen på importert vare fastsettes noe lavere enn for norske varer (0,2 %). Det er råvarekjøperne og ved import, importørene, som plikter å svare forskningsavgift etter gjeldende regelverk, jfr. forskrift 7. juli 1989 om forskningsavgift, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i § 5.

Forskningsavgiften skal som nevnt over gå til et fond, som i samsvar med forskrift 7. juli 1989 om forskningsavgift skal besørge innkreving av avgiften. I praksis er dette organisert slik at Tollvesenet innkrever avgiften på importerte varer. Fraktkontoret for slakt (nå lagt til Statens landbruksforvaltning) krever inn avgiften på slakt, og Omsetningsrådet (Sekretariatet for Omsetningsrådet er nå lagt til Statens landbruksforvaltning) på egg. Statens næringsmiddeltilsyn står for innkrevingen av avgiften på norskproduserte vegetabiler.