4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene utgjør en tiltakspakke som skal bidra til å forebygge og redusere sykefraværet. Formålet er å gi et klart signal om at virksomhetene, arbeidstakerne selv og sykmelder må ta et større ansvar i forhold til disse utfordringene. Forslaget om å innføre en plikt for arbeidsgiver til å utarbeide oppfølgingsplaner senest etter seks uker, samt til å gjennomføre dialogmøter senest etter tolv uker innebærer en skjerping av arbeidsmiljølovens krav. Departementet legger vekt på at arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i Sykefraværsutvalget har støttet disse forslagene.

Hovedmålsettingen med forslagene er å bidra til en reduksjon i sykefraværet. Sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet påfører samfunnet betydelige kostnader. Det er imidlertid ikke mulig å tallfeste nøyaktig hvor stor innvirkning lovforslagene vil få på sykefraværet. Beregningsgruppa for folketrygden har anslått effekten av tiltakene samlet til å være ikke vesentlig forkjellig fra Regjeringens opprinnelige forslag. Effekten på en prosent lavere vekst i sykefraværet i 2007 gir isolert sett en reduksjon i statens utgifter til sykepenger på om lag 240 mill. kroner. I tillegg er det foretatt en omfordeling av midler som allerede ligger inne i IA-avtalen. For å møte utfordringene er det dessuten behov for en styrking av Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon og Arbeids- og velferdsetatens oppfølgings- og kontrollfunksjon. Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) å styrke etatene med hhv. 20 millioner kroner og 30 millioner kroner fra 2007.