11 Merknader til de enkelte paragrafer
Til § 1
Med denne bestemmelsen gjøres SCE-forordningens regler – med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen – til norsk lov. Se nærmere om dette under punkt 1 og punkt 3.1.
I ettertid har SCE-forordningen vist seg å inneholde enkelte skrivefeil. I artikkel 7 nr. 5 skal riktig henvisning være til artikkel 5 nr. 4 femte strekpunkt, mens henvisningen i artikkel 7 nr. 6 skal være til artikkel 61 nr. 4. Videre skal henvisningen i artikkel 34 nr. 2 være til artikkel 73. Artikkel 22 nr. 1 bokstav f skal henvise til artikkel 64 nr. 1. Antakelig er det også en skrivefeil i artikkel 15 nr. 2 første ledd iii. Her skal nok fristen være fem måneder, ikke fem år.
Til § 2
Bestemmelsen gjelder det nærmere rangforholdet mellom SCE-forordningen og norsk rett. Dette er også regulert i forordningen artikkel 8. Se nærmere om dette under punkt 3.2 og 3.3.
Den generelle hovedregelen i § 2 første ledd første punktum innebærer at regler gitt i lov eller forskrift og som gjelder for samvirkeforetak, også gjelder for SCE-foretak. Regler i SCE-loven eller SCE-forordningen kan imidlertid føre til en annen løsning for SCE-foretak. På den annen side forutsetter forordningen artikkel 8 nr. 2 at nasjonal lovgivning som knytter seg til en særskilt type virksomhet et SCE-foretak utøver, skal gå foran forordningens regler. For norske SCE-foretak vil dette være aktuelt for borettslag og boligbyggelag. Annet punktum understreker at krav i lovgivningen til organisering som et samvirkeforetak, ikke skal forstås som et hinder for organisering som SCE-foretak i stedet.
I annet ledd åpnes det for at det innenfor de rammer SCE-forordningen setter kan gis utfyllende regler om forholdet mellom de ulike rettskildene som kommer til anvendelse på SCE-foretak. En tilsvarende regel gjelder etter SE-loven § 2 annet ledd første punktum.
Til § 3
Første punktum gir hjemmel til å fastsette nærmere regler til oppfyllelse av de krav som er nedfelt i rådsdirektiv (EF) nr. 72/2003 av 22. juli 2003 om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SCE-direktivet), jf. SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Bestemmelsen må sees i sammenheng med forslaget til § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister, som er inntatt i lovforslaget § 14 nr. 1.
Annet punktum har til hensikt å tydeliggjøre prinsippet i SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6 om at reglene om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak ikke suppleres av bustadbyggjelagslova eller annen nasjonal lovgivning om bedriftsdemokrati. I dag er ansattes medbestemmelsesrett i samvirkeforetak bare lovfestet for boligbyggelag, jf. bustadbyggjelagslova § 6-4 og omtale i Samvirkelovutvalgets utredning NOU 2002: 6 punkt 14.6.1 s. 180-181. Ordlyden i lovteksten er likevel utformet generelt for å favne også eventuelle senere bestemmelser om bedriftsdemokrati i andre typer av samvirkeforetak.
Det vises for øvrig til nærmere redegjørelse for arbeidstakernes innflytelse under punkt 6.4.3.
Til § 4
Bestemmelsen er gitt i medhold av SCE-forordningen artikkel 2 nr. 2. Der er det også nedfelt nærmere vilkår for at et foretak som har sitt hovedkontor utenfor EØS-området, kan delta i stiftelsen av et SCE-foretak. Se nærmere om dette under punkt 4.1.
Til § 5
Første leddførste punktum slår fast at reglene i allmennaksjeloven skal supplere reglene om fusjon i SCE-forordningen for et norsk samvirkeforetak som deltar i fusjonen, jf. SCE-forordningen artikkel 2 nr. 1 fjerde strekpunkt og kapittel II avsnitt 2. SCE-forordningen artikkel 20 foreskiver imidlertid at lovbestemmelser som gjelder fusjon av samvirkeforetak – i den utstrekning det foreligger slike – skal ha forrang. I norsk rett gjelder det samvirkeforetak som driver virksomhet som omfattes av de lovhjemler det henvises til i lovforslaget første ledd annet punktum bokstav a og b . Disse reglene gjelder ellers bare ved fusjon mellom norske foretak. Siden fusjoner over landegrensene kan reise problemstillinger disse reglene ikke tar høyde for, er det i lovteksten presisert at de bare gjelder tilsvarende «så langt de passer».
I annet ledd utpekes Foretaksregisteret som kompetent myndighet til å utstede attest som nevnt i SCE-forordningen artikkel 29 nr. 2. Før en slik attest kan utstedes, skal registeret påse at foretaket har oppfylt de nærmere krav som følger av forordningen og lovgivningen. Foretaksregisteret gis også kompetanse til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter forordningen artikkel 30.
Stiftelse av et SCE-foretak ved fusjon er ellers nærmere behandlet ovenfor under punkt 4.2.
Til § 6
Med første ledd suppleres SCE-forordningen artikkel 35 nr. 4 om offentliggjøring av omdanningsplanen med kravene i allmennaksjeloven § 13-13 om melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret. Dette innebærer blant annet en meldeplikt for foretaket til Foretaksregisteret, som på sin side skal påse at planen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Annet ledd innebærer at en statsautorisert eller registrert revisor skal bekrefte at bestemmelsen i artikkel 22 nr. 1 bokstav b om at fusjonsplanen skal inneholde opplysninger om «bytteforholdet for andelene av den tegnede kapitalen og størrelsen på en eventuell kontant utbetaling», er fulgt.
Se nærmere om denne bestemmelsen under punkt 4.3.
Til § 7
Denne bestemmelsen gjelder flytting av et SCE-foretak til en annen EØS-stat, jf. SCE-forordningen artikkel 7. Første ledd er forankret i forordningen artikkel 7 nr. 7 og utformet etter mønster av SE-loven § 7 første ledd. Tilsvarende krav om å opplyse om at selskapet eller foretaket er under avvikling, er nedfelt i aksjeloven og allmennaksjeloven, begges § 16-5 første ledd, bustadbyggjelagslova § 10-5 første ledd og burettslagslova § 11-5 første ledd. Hensikten med bestemmelsen er å styrke kreditorvernet.
Også med annet ledd tas det sikte på å gi kreditorene en særskilt beskyttelse ved flytting. Bestemmelsen har bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 7 nr. 7. Annet ledd første punktum gir allmennaksjelovens regler om fusjon tilsvarende anvendelse ved flytting av SCE-foretak. Det innebærer blant annet at de fusjonerende foretakenes kreditorer skal varsles, og at kreditorene er gitt en rett til å kreve utestående, forfalte fordringer innfridd før flytting kan gjennomføres. For boligbyggelag og borettslag er lignende regler nedfelt i egne lover. For disse foretakene er det derfor mer naturlig å la sistnevnte bestemmelser komme tilsvarende til anvendelse, jf. annet ledd annet punktum bokstav a og b . Bestemmelsen i første og annet ledd er omtalt nærmere under punkt 5.3.2.
Tredje ledd åpner for at myndighetene kan motsette seg flytting der det vil stride mot «offentlige interesser». Et slikt forbud kan nedlegges av eget tiltak. Bestemmelsen innebærer ingen plikt for et SCE-foretak som skal flytte, til å innhente særskilt tillatelse til dette. Bestemmelsen er gitt i medhold av SCE-forordningen artikkel 7 nr. 14. Særskilte regler om vern av samfunnsinteresser ved flytting er omtalt nærmere under punkt 5.3.3.
Fjerde ledd utpeker Foretaksregisteret som kompetent myndighet etter forordningen artikkel 7 nr. 8. Det vises til nærmere omtale av dette under punkt 5.3.1.
Til § 8
§ 8 gjelder europeiske samvirkeforetak som er organisert etter to-nivåsystemet, jf. forordningen artikkel 37 til 41. Forslaget er nærmere begrunnet under punkt 6.2. Se også de alminnelige merknadene under punkt 6.1.
Første ledd har bakgrunn i forordningen artikkel 37 nr. 4, mens annet ledd har bakgrunn i artikkel 37 nr. 2 annet ledd. Tredje ledd har bakgrunn i artikkel 37 nr. 3. En regel tilsvarende tredje ledd finnes i SE-loven § 9 tredje ledd annet punktum.
Arbeidstakernes rett til innflytelse i et SCE-foretak organisert etter to-nivåsystemet vil bli uttømmende regulert i forskrift med hjemmel i § 3.
Til § 9
Bestemmelsen gjelder organisering av et SCE-foretak etter ett-nivåsystemet. Forslaget er nærmere begrunnet under punkt 6.3 ovenfor. Se også de alminnelige merknadene under punkt 6.1. Bestemmelsen har bakgrunn i artikkel 42 nr. 2 første ledd. Arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak organisert etter ett-nivåsystemet vil bli uttømmende regulert i forskrift gitt med hjemmel i SCE-loven § 3.
Til § 10
Bestemmelsen i første ledd foreskriver at et SCE-foretak har frihet til å gi nærmere regler i vedtektene om hvem som har fullmakt til å representere SCE-foretaket. Bestemmelsen har sin bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 47 nr. 4. Uten denne bestemmelsen ville bare et samlet styre ha slik representasjonskompetanse. Det kan oppleves som upraktisk, og uten denne bestemmelsen ville adgangen til å representere foretaket være mer begrenset om man valgte SCE-foretaksformen enn den nasjonale samvirkeformen.
Med bestemmelsen i annet ledd benyttes adgangen i medhold av SCE-forordningen artikkel 47 nr. 2 til å ha avvikende regler om SCE-foretakets ansvar for fullmektigens handling. Hvorvidt SCE-foretaket blir bundet, vil bero på om handlingen ligger utenfor foretakets formål, og på om medkontrahenten var i aktsom god tro.
Se for øvrig nærmere omtale av reglene om representasjonsrett under punkt 6.4.1.
Til § 11
Bestemmelsen gjelder innkalling til generalforsamling og går ut på at tingretten skal ha kompetanse til å innkalle i samsvar med nasjonal lovgivning om dette. For SCE-foretak som omfattes av bustadbyggjelagslova og burettslagslova, vil disse lovene regulere dette, jf. bustadbyggjelagslova §§ 5-8 til 5-11 og burettslagslova §§ 7-6 til 7-8. For øvrige SCE-foretak vil innkalling måtte skje i samsvar med vedtektene, jf. Samvirkelovutvalgets utredning NOU 2002: 6 punkt 14.2.2 s. 174. Bestemmelsen har sin bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 54 nr. 2. Det er redegjort nærmere for dette under punkt 6.4.2.
Til § 12
I første ledd utpekes Foretaksregisteret til kompetent myndighet til å kreve at SCE-foretaket avvikles i samsvar med SCE-forordningen artikkel 73 nr. 1.
Annet ledd første punktum innebærer at allmennaksjelovens regler om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten får tilsvarende anvendelse ved avvikling av SCE-foretak i henhold til artikkel 73. Siden bustadbyggjelagslova har egne, lignende regler om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten, er det mer naturlig at disse gjelder tilsvarende for boligbyggelag, jf. annet ledd annet punktum . Burettslagslova har ikke tilsvarende regler om tvungen avvikling, men det foreslås at dette også for borettslag skal skje i henhold reglene i bustadbyggjelagslova.
Tredje ledd oppfyller kravet i SCE-forordningen artikkel 73 nr. 4 annet punktum.
Fjerde ledd pålegger Foretaksregisteret ansvaret for å underrette den staten hvor SCE-foretaket er registrert, om at det har sitt hovedkontor i Norge og dermed ikke oppfyller kravet om samlokalisering i artikkel 6. Bestemmelsen er forankret i artikkel 73 nr. 5 og må sees i sammenheng med lovforslaget § 14 nr. 2, jf. foretaksregisterloven ny § 3-1 c annet punktum, om at hovedkontorets beliggenhet skal registreres i Foretaksregisteret.
Det vises til nærmere omtale under punkt 9.
Til § 13
Bestemmelsen overlater ikraftsettingen til Kongen. Siden forordningen trer i kraft 18. august 2006, jf. artikkel 80, tas det sikte på ikraftsetting samme dag.
Til § 14
Departementet foreslår ikke at begrepet «SCE-foretak» innarbeides i de bestemmelsene i lovgivningen som vil gjelde for SCE-foretak, se lovforslaget § 2 første ledd første punktum. Det er derfor bare foreslått endringer i noen få lover.
Nr. 1 Endringer i arbeidstvistloven
Med endringen i § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum avgrenses Arbeidsrettens kompetanse mot tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått i eller i medhold av henholdsvis SE-loven § 3 og SCE-loven § 3, som begge gjelder arbeidstakernes innflytelse. For så vidt gjelder tredje punktum avslutningsvis, må unntaket fra den kompetanse Arbeidsretten ellers ville hatt sees i sammenheng med SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Det vises til nærmere omtale under punkt 6.4.3.
Nr. 2 Endringer i foretaksregisterloven
Ved endringen i § 2-1 første ledd gjøres SCE-foretak registreringspliktige i Foretaksregisteret. Det følger av SCE-forordningen artikkel 11 nr. 1 at medlemsstatene er forpliktet til å sørge for at SCE-foretak blir registrert, og at det skjer i samsvar med lovgivningen for allmennaksjeselskaper.
Det foreslås en ny § 3-1 c om registrering av SCE-foretak. Første punktum foreskriver registreringsplikt i samsvar med SCE-forordningen. Bestemmelsen er forankret i forordningen artikkel 12. Annet punktum inneholder en plikt til å registrere foretakets hovedkontor. Denne plikten må sees i sammenheng med kravet om samlokalisering i SCE-forordningen artikkel 6 og Foretaksregisterets plikt til å kreve at foretaket avvikles i samsvar med SCE-forordningen artikkel 73 nr. 1, jf. lovforslaget § 12 første ledd.
Ved endringen i § 6-2 annet ledd , jf. bokstav b , pålegges registerføreren å forestå kunngjøring som nevnt i SCE-forordningen artikkel 13. De øvrige endringene i annet ledd er bare av redaksjonell art og skal ikke medføre noen realitetsendringer.
Det vises til nærmere redegjørelse for reglene om registrering og kunngjøring av et SCE-foretak under punkt 5.2.
Nr. 3 Endringer i lov om enerett til foretaksnavn
Ved § 2-2 nytt åttende ledd gjennomføres i norsk rett kravet i SCE-forordningen artikkel 10 nr. 1 og 2.