6 Organisering av et europeisk samvirkeforetak
6.1 Innledning
I likhet med samvirkeforetak er generalforsamlingen også det øverste organet i et SCE-foretak. Når det gjelder organiseringen av foretakets ledelse, kan et SCE-foretak velge om det skal ha ett ledelsesorgan (ett-nivåsystemet) eller ett ledelsesorgan og ett kontrollorgan (to-nivåsystemet), jf. SCE-forordningen artikkel 36. Fra høringsnotatet siteres:
«To-nivåsystemet kjennetegnes ved at foretaket har både et kontrollorgan og et ledelsesorgan. Ledelsesorganet forestår ledelsen av foretaket og har således store likhetstrekk med styret i samvirkeforetak, jf. artikkel 37. Kontrollorganet skal ha som hovedoppgave å føre tilsyn med ledelsesorganet, men skal ikke selv utøve ledelsen, jf. artikkel 39. To-nivåsystemet synes å ha visse likhetstrekk med samvirkeforetak organisert med både et styre og et representantskap, jf. utredningen punkt 14.1 på side 173. To-nivåsystemet er for øvrig en organisasjonsform som også står åpen også for europeiske selskaper, jf. SE-loven § 9.
Et SCE-foretak bygget opp etter ett-nivåsystemet har bare ett ledelsesorgan – administrasjonsorganet. Denne organiseringen er nok den vanligste blant norske samvirkeforetak, jf. utredningen punkt 14.1 på side 173.
Alle SCE-foretak skal ha en generalforsamling, jf. artikkel 36 bokstav a. Hvert medlem av et SCE-foretak skal som hovedregel ha én stemme, jf. artikkel 59 nr. 1. For øvrig inneholder denne bestemmelsen nærmere regler om stemmeretten. Bestemmelsen må sees som et utslag av det samvirkerettslige prinsippet om ’demokratisk medlemskontroll’, jf. fortalen punkt 10 tredje strekpunkt og nærmere omtale av dette under punkt 3 ovenfor.
I norsk rett er det kun organiseringen av boligbyggelag og borettslag som er lovregulert. Bustadbyggjelagslova åpner for organisering etter begge systemer, mens burettslagslova bare har regler om organisering etter et ett-nivåsystem. For øvrige samvirkeforetak beror dette på vedtektene supplert med ulovfestet samvirkerett. I praksis forekommer begge organisasjonsformer, men organisering med et årsmøte og et styre er som nevnt det vanligste.»
Bergen og Omegn Boligbyggelag har følgende merknad til spørsmålet om forholdet mellom forordningens regler om organisering av et SCE-foretak og særlovgivningens regler om organiseringen:
«Vi tolker forslagets § 2 om forholdet til annen norsk lovgivning, og departementets kommentarer hertil, slik at departementet legger til grunn at nasjonal særlovgivning vil gjelde så langt SCE-forordningen selv gir medlemslandene adgang til å fastsette egne regler herom. Ved tvil om forholdet mellom forordningen og nasjonal lovgivning forutsettes at det kan gis utfyllende regler gjennom forskrift om forholdet mellom de ulike rettskildene som kommer til anvendelse på SCE-foretak.
Vi legger for vår del til grunn at en nasjonal forskrift i seg selv ikke vil være rettslig avklarende i forhold til en fortolkning av forordningen som sådan, og tillater oss på denne bakgrunn å forutsette at problemstillingen knyttet til forholdet mellom forordningen og nasjonal lovgivning søkes nærmere avklart.»
Kommunal- og regionaldepartementet har merket seg at
«særlovgivningens regler om organisering i sin helhet antas å få anvendelse på SCE-foretak. Særreglene antas derfor å gå foran forordningens egne regler.»
Departementet legger til grunn at samvirkeforetak som er organisert etter regler i særlovgivningen, på dette punktet skal følge reglene i disse lovene. Det gjelder boligbyggelag og borettslag. Denne løsningen ble også lagt til grunn i SE-loven i relasjon til allmennaksjeselskaper som driver virksomhet regulert etter finanslovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 17 (2004–2005) punkt 6.1 s. 27. For så vidt gjelder den mer generelle anførselen om forholdet mellom de ulike rettkildene som kommer til anvendelse på et SCE-foretak, vises det til nærmere redegjørelse for dette under punkt 3.2.
6.2 To-nivåsystemet
SCE-forordningen åpner for at et SCE-foretak skal kunne organiseres etter et to-nivåsystem, jf. SCE-forordningen artikkel 36. I høringsnotatet ble det redegjort slik for forordningens regler om denne organisasjonsformen:
« Artikkel 37 gir regler om ledelsesorganets funksjoner og om oppnevnelse av medlemmer. Med hjemmel i artikkel 37 nr. 1 annet punktum kan en medlemsstat fastsette at en administrerende direktør skal ha ansvaret for den daglige ledelsen i SCE-foretaket. Av nr. 2 annet ledd fremgår at en medlemsstat kan kreve eller tillate at medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes og avsettes av generalforsamlingen i stedet for av kontrollorganet. En medlemsstat kan dessuten tidsbegrense lengden på den perioden et medlem av kontrollorganet kan fungere som medlem av ledelsesorganet, jf. artikkel 37 nr. 3 fjerde punktum. Nr. 4 annet punktum inneholder en adgang for en medlemsstat til å sette en grense for et minste og/eller største antall medlemmer av ledelsesorganet. Endelig fremgår det av nr. 5 at en medlemsstat som ikke har regler om to-nivåsystemet, kan ’vedta hensiktsmessige tiltak angående SCE-foretak’.
Artikkel 39 inneholder regler om kontrollorganets funksjoner og om oppnevnelse av medlemmer. I nr. 4 annet punktum åpnes det for at en medlemsstat kan sette en grense for et minste og/eller største antall medlemmer av dette organet. Artikkel 40 omhandler kontrollorganets rett til opplysninger fra ledelsesorganet. I tillegg kan en medlemsstat fastsette at hvert enkelt medlem av kontrollorganet skal ha en slik rett, jf. nr. 3 annet punktum.»
Om forholdet til norsk rett ble det uttalt:
«Departementet foreslår ikke å benytte adgangen etter artikkel 37 nr. 1 til å stille krav om at et SCE-foretak skal ha daglig leder. Det følger av bestemmelsen at dette kan fastsettes ’på samme vilkår’ som for nasjonale samvirkeforetak. Det kan ikke utledes noen alminnelig plikt til å ha daglig leder etter norsk ulovfestet samvirkerett, og det bør derfor heller ikke stilles noe slikt krav for SCE-foretak.
Artikkel 37 nr. 2 første ledd bestemmer som nevnt at i et to-nivåsystem skal medlemmer av ledelsesorganet oppnevnes og avsettes av kontrollorganet. Annet ledd åpner imidlertid for at medlemsstatene kan kreve eller tillate at medlemmer av ledelsesorganet i stedet skal oppnevnes og avsettes av generalforsamlingen. Etter norsk ulovfestet samvirkerett vil det bero på vedtektene om det er generalforsamlingen (årsmøtet) eller et annet organ som har kompetanse til å velge og å avsette styret. Departementet foreslår med grunnlag i artikkel 37 nr. 2 annet ledd at det for norske SCE-foretak gis adgang til å fastsette i vedtektene at medlemmer av ledelsesorganet skal velges og avsettes av generalforsamlingen, jf. lovforslaget § 8 annet ledd. En slik regel synes å gi best samsvar med norsk samvirkerett.
Departementet foreslår også å benytte adgangen etter artikkel 37 nr. 3 fjerde punktum til å fastsette en grense for hvor lenge et medlem av kontrollorganet kan fungere som medlem av ledelsesorganet. En slik regel finnes i SE-loven § 9 tredje ledd annet punktum. De samme hensyn som regelen skal ivareta, gjør seg gjeldende for SCE-foretak, og det foreslås en grense på to måneder.
Videre foreslås det å benytte adgangen etter artikkel 37 nr. 3 annet punktum til å fastsette et minstekrav for antallet medlemmer i ledelsesorganet. Det foreslås i lovforslaget § 8 første ledd at ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer. Et slikt krav gjelder også etter bustadbyggjelagslova § 6-1 og burettslagslova § 8-1. Derimot foreslås det ikke å benytte adgangen etter artikkel 39 nr. 4 annet punktum til å fastsette krav til antall medlemmer av kontrollorganet, siden man ikke ellers har noe slikt krav etter norsk samvirkerett.
Det foreslås heller ikke å benytte adgangen til å vedta ’hensiktsmessige tiltak’ etter artikkel 37 nr. 5 for medlemsstater som ikke har nasjonale regler om to-nivåsystemet å falle tilbake på. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak, antar departementet at det kan være aktuelt å gi en regel tilsvarende regelen i SE-loven § 9 første ledd første og annet punktum, som innebærer at forordningens regler om to-nivåsystemet utfylles av allmennaksjelovens regler om styret og bedriftsforsamlingen. Dersom det vedtas en samvirkelov, kan det på samme måte bestemmes at lovens regler om ledelsesorganene skal gjelde så langt de passer for SCE-foretakets ledelsesorgan og kontrollorgan.»
Reglene for boligbyggelag og borettslag ble drøftet særskilt:
«Bustadbyggjelagslova og burettslagslova har egne regler om organisering. Forordningen artikkel 8 nr. 2 bestemmer at dersom nasjonal lovgivning inneholder særskilte regler om den virksomhet foretaket utfører, skal denne lovgivningen i sin helhet få anvendelse på SCE-foretaket. Det kan generelt være ukart hvor langt denne bestemmelsen rekker i forhold til forordningens egne regler. Bestemmelsen reiser blant annet et spørsmål om det for boligbyggelag og borettslag vil være bustadbyggjelagslovas og burettslagslovas regler om organisering som gjelder, eller om et SCE-foretak som driver denne form for virksomhet, i stedet skal følge forordningens regler om to-nivåsystemet og ett-nivåsystemet. Et tilsvarende spørsmål reiser seg etter SE-forordningen artikkel 9 nr. 3 for selskaper som faller inn under forretningsbankloven, forsikringsvirksomhetsloven og finansieringsvirksomhetsloven. I Ot.prp. nr. 17 (2004–2005) ble det i punkt 6.2 på side 29-30 antatt at særlovgivningens regler om organisering vil gå foran forordningens egne regler, men det ble gitt uttrykk for at spørsmålet måtte anses som usikkert. Selv om SCE-forordningen artikkel 8 nr. 2 har en noe annen utforming enn SE-forordningen artikkel 9 nr. 3, legger departementet samme løsning til grunn som etter SE-forordningen. Også for SCE-forordningens bestemmelse må det imidlertid erkjennes at løsningen er usikker.»
OBOS bemerker følgende til forslaget om å lovfeste et minstekrav om tre medlemmer av ledelsesorganet i et SCE-foretak:
«Etter boligbyggelags- og borettslagsloven er det et krav at styremedlem skal være myndig. Det framstår umiddelbart som uheldig at det skal være lavere krav for å bekle tilsvarende posisjoner i et SCE-foretak enn i et nasjonalt samvirkeforetak organisert etter borettslagslovene, det er mulig at Rådsforordningen må oppfattes som bindende på dette punkt?»
OBOS har videre merket seg at det ikke er et krav i forordningen at et SCE-foretak organisert etter to-nivåsystemet skal ha en daglig leder:
«Etter boligbyggelagsloven § 6-2 er det et krav at boligbyggelaget skal ha daglig leder. Det samme gjelder også ubetinget etter allmennaksjeloven og er også hovedregelen etter aksjelovens tilsvarende bestemmelser. Unntaket er for borettslag som etter borettslagsloven ikke trenger daglig leder og normalt ikke har det heller.
Det er liten grunn til at noe annet skal gjelde for SCE-foretak enn for nasjonale samvirkeforetak og det foreslås følgelig at disse bestemmelsene i loven endres slik at det stilles krav om at foretaket skal ha daglig leder der nasjonale foretak etter loven skal ha det.»
Departementet fremmer et forslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, jf. lovforslaget § 8. Som det fremgår av sitatet fra høringsnotatet foran og under punkt 6.1, antar departementet at regler om organisering av et SCE-foretak som omfattes av bustadbyggjelagslova eller burettslagslova, vil gå foran forordningens regler. Det er naturlig å legge til grunn at det også gjelder eventuelle krav til at styremedlemmene skal være myndige og til at foretaket må ha en daglig leder.
6.3 Ett-nivåsystemet
Ett-nivåsystemet ligger nær den organisasjonsmodellen som er vanligst i norsk rett. I høringsnotatet ble det redegjort slik for forordningens regler om denne organisasjonsformen og forholdet til norsk rett:
« Artikkel 42 regulerer administrasjonsorganets funksjoner i et ett-nivåsystem. Bestemmelsen inneholder også regler om oppnevnelse av medlemmer. I nr. 1 annet punktum åpnes det for at en medlemsstat kan fastsette at den daglige ledelsen skal forestås av en administrerende direktør. Nr. 2 første ledd annet punktum inneholder en adgang for medlemsstaten til å fastsette nærmere regler om antall medlemmer av administrasjonsorganet. I nr. 3 bestemmes det at medlemmene av administrasjonsorganet skal oppnevnes av generalforsamlingen. Nr. 4 inneholder en generell adgang for en medlemsstat som ikke har bestemmelser for samvirkeforetak organisert etter ett-nivåsystemet, til å vedta særskilte regler for denne organisasjonsformen.
På samme måte som etter to-nivåsystemet foreslås det en regel om at administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer, se lovforslaget § 9.
Som nevnt i punkt 5.3.1, foreslås det for to-nivåsystemet ikke regler om at et SCE-foretak skal ha plikt til å ha daglig leder. Med samme begrunnelse foreslås det heller ikke for ett-nivåsystemet at adgangen etter artikkel 42 nr. 2 annet punktum benyttes.
Det foreslås heller ikke å ’vedta hensiktsmessige tiltak’ etter artikkel 42 nr. 4 med sikte på å gi utfyllende regler om ett-nivåsystemet. Også her vises det til begrunnelsen i punkt 5.3.1 om den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 37 nr. 5 om to-nivåsystemet. Også for ett-nivåsystemet kan det imidlertid være aktuelt å gi en regel som henviser til samvirkelovens regler om styret, dersom det vedtas en alminnelig samvirkelov.
Det vises for øvrig også til det som er sagt i punkt 5.3.1 om organisering av boligbyggelag og borettslag og forholdet til artikkel 8 nr. 2.»
OBOS har enkelte bemerkninger i tilknytning til bestemmelsen om antall medlemmer av administrasjonsorganet og til bestemmelsen om en daglig leder. Disse er gjengitt under punkt 6.2.
Departementet fremmer et forslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, jf. lovforslaget § 9. For så vidt gjelder merknadene fra OBOS, vises det til departementets merknader til disse under punkt 6.2.
6.4 Andre regler om foretakets organisering
6.4.1 Felles regler for ett-nivå- og to-nivåsystemet – representasjonsrett mv.
SCE-forordningen artikkel 47 inneholder nærmere regler om hvem som har fullmakt til å representere SCE-foretaket, og om foretakets ansvar. Om forståelsen av denne bestemmelsen og forholdet til norsk rett het det i høringsnotatet :
«Av nr. 1 følger at representasjonsretten som utgangspunkt tilligger ledelsesorganet i foretak organisert etter to-nivåsystemet, og administrasjonsorganet i foretak organisert etter ett-nivåsystemet. Tillater lovgivningen i vedkommende medlemsstat at vedtektene fastsetter noe annet, skal dette også gjelde tilsvarende for SCE-foretak. Både av bustadbyggjelagslova § 6-28 og burettslagslova § 8-16 følger det at representasjonsretten kan overlates til andre enn styret. En tilsvarende regel er foreslått for alminnelige samvirkeforetak i utredningen § 94.
Artikkel 47 nr. 4 åpner for at en medlemsstat ’kan fastsette at vedtektene kan gi fullmakt til å representere SCE-foretaket til en enkelt person eller flere personer som opptrer i fellesskap’. For øvrige samvirkeforetak beror representasjonsretten utad i utgangspunktet på vedtektene i det enkelte samvirkeforetaket, jf. utredningen punkt 14.4 på side 179. Departementet foreslår en hjemmel som innebærer at denne vedtektsfriheten også gjelder for SCE-foretak, se lovforslaget § 10. Dette skal offentliggjøres i foretaksregisteret, jf. lovforslaget § 14 nr. 2 og ny § 3-1 c i foretaksregisterloven.
Handlingene skal være bindende for SCE-foretaket såfremt de ligger innenfor fullmakten i henhold til lovgivningen i vedkommende medlemsstat, jf. artikkel 47 nr. 2 første ledd. I annet ledd åpnes det for at en medlemsstat kan fastsette at SCE-foretaket likevel ikke skal være bundet dersom handlingen ligger utenfor SCE-foretakets formål og medkontrahenten ikke var i aktsom god tro. I norsk rett vil et samvirkeforetak normalt bli bundet såfremt medkontrahenten er i aktsom god tro, jf. utredningen punkt 14.4 på side 180. Siden hjemmelsadgangen i annet ledd tross ulikhetene synes å ligge noe nærmere norsk rett enn SCE-forordningens hovedregel i artikkel 47 nr. 2 første ledd, vil departementet foreslå at adgangen i annet ledd utnyttes, se lovforslaget § 10 annet ledd om at et SCE-foretak likevel ikke skal være bundet ved omstendigheter som nevnt i SCE-forordningen artikkel 47 nr. 2 annet ledd.»
SCE-forordningen artikkel 48 gir nærmere regler om hvilke transaksjoner som krever godkjenning. Den åpner i nr. 3 for at en medlemsstat kan gi særskilte regler om «hvilke kategorier transaksjoner samt hvilket godkjennende organ som minst må være oppført i vedtektene». I høringsnotatet foreslo ikke departementet å bruke denne adgangen til å gi nærmere regler i norsk rett. Som begrunnelse ble det vist til at det ikke eksisterer slike regler i norsk rett som gjelder samvirkeforetak generelt.
SCE-forordningen artikkel 50 bestemmer at SCE-foretakets organer som hovedregel er beslutningsdyktige når minst halvparten av medlemmene er til stede eller representert. Beslutninger treffes ved alminnelig flertall. I nr. 3 åpnes det for at en medlemsstat kan la særskilte stemmerettsregler for kontrollorganet gjelde i stedet. I høringsnotatet gikk departementet ikke inn for å benytte denne adgangen til å gi nærmere regler for SCE-foretak. Det ble vist til at det ikke er tilsvarende regler i norsk rett som gjelder samvirkeforetak generelt. Riktignok inneholder bustadbyggjelagslova regler om kontrollorgan, men har ingen regler om avstemninger i representantskapet.
Ingen høringsinstanser har merknader til dette.
Departementet fremmer et lovforslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, jf. lovforslaget § 10.
6.4.2 Generalforsamlingen
SCE-forordningen inneholder i artikkel 52 til 63 nærmere regler om generalforsamlingen. Departementet la i høringsnotatet til grunn at disse bestemmelsene utfylles av reglene i norsk rett som gjelder for samvirkeforetak generelt. Enkelte bestemmelser ble omtalt nærmere:
«Det følger av artikkel 54 nr. 1 at generalforsamlingen skal holdes minst én gang hvert kalenderår. En medlemsstat kan likevel fastsette at den første generalforsamlingen skal holdes i løpet av de første 18 månedene etter at SCE-foretaket er stiftet. Det er ingen tilsvarende regel i norsk rett om den første generalforsamlingen i et samvirkeforetak. Departementet ser det derfor heller ikke som naturlig å foreslå noen særskilt regel for SCE-foretak.
Artikkel 54 nr. 2 omhandler innkalling til generalforsamlingen og bestemmer at ledelsesorganet, administrasjonsorganet, kontrollorganet eller et annet organ i samsvar med nasjonal lovgivning for samvirkeforetak når som helst kan innkalle til generalforsamling. Forordningen synes ikke å skille mellom kompetanse til å beslutte at det skal holdes ekstraordinær generalforsamling, og innkallingskompetanse, slik bustadbyggjelagslova §§ 5-7 og 5-8 og burettslagslova §§ 7-5 og 7-6 gjør.
Artikkel 54 nr. 2 innebærer også at det skal utpekes en nasjonal myndighet som skal kunne innkalle til generalforsamling. I likhet med det som gjelder etter bustadbyggjelagslova § 5-8 annet ledd og burettslagslova § 7-6 annet ledd, foreslår departementet at myndigheten legges til tingretten, jf. lovforslaget § 11. En tilsvarende regel gjelder for SE-selskaper, jf. SE-loven § 11 første ledd.
Vedtektene skal fastsette de krav til beslutningsdyktighet og flertall som skal gjelde på generalforsamlingen, jf. artikkel 61 nr. 3 første ledd . Bestemmelsen åpner i annet ledd annet punktum for at en medlemsstat kan fastsette et minstenivå for krav til beslutningsdyktighet i SCE-foretak med passive medlemmer. Det er ingen lovfestede regler om dette i norsk rett i dag. Departementet foreslår derfor ikke å benytte hjemmelen i artikkel 61 nr. 3.»
Den norske Revisorforening har følgende merknad til artikkel 54 om generalforsamlingen:
«Det fremgår av artikkelen at ’kontrollorgan’ kan kalle inn til generalforsamling. Det antas at ’kontrollorgan’ kan forstås som foretakets valgte revisor uten at dette fremgår nærmere. Tilsvarende fremgår av artikkel 58 nr 2 at SCE-foretakets organer kan delta på generalforsamling.
Å kalle inn til og delta på generalforsamling er en rettighet revisor har i aksje- og revisorlovgivningen. Etter vår mening kan det presiseres i forarbeidene eller i lovteksten at SCE-foretakets revisor kan kalle inn til og delta på generalforsamling.»
Departementet fremmer et lovforslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, jf. lovforslaget § 11.
Uten nærmere holdepunkter for en annen forståelse av begrepet kontrollorgan i artikkel 54 nr. 2 legger departementet til grunn at dette må forstås som en henvisning til den alminnelige bestemmelsen om kontrollorganet i artikkel 39. Det vises til nærmere omtale under punkt 6.2.
En revisor kan kreve at tingretten innkaller til generalforsamling i boligbyggelag og borettslag, jf. bustadbyggjelagslova § 5-8 annet ledd og burettslagslova § 7-6 annet ledd. Dette vil også gjelde for SCE-foretak som omfattes av disse lovene, jf. artikkel 8 nr. 2 om at særskilte regler for den virksomheten SCE-foretaket driver skal gjelde tilsvarende for SCE-foretaket, og nærmere omtale under punkt 6.1. For samvirkeforetak for øvrig gir forordningen etter det departementet kan forstå, ikke adgang til å fastsette særskilte regler i SCE-loven tilsvarende de nevnte reglene i bustadbyggjelagslova og burettslagslova. Artikkel 54 nr. 2 henviser til det som gjelder etter alminnelig samvirkerett.
6.4.3 Arbeidstakernes innflytelse
I SCE-foretak skal arbeidstakerens innflytelse være regulert av bestemmelser i rådsdirektiv (EF) nr. 72/2003 av 22. juli 2003 om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SCE-direktivet), jf. SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Dette direktivet skal settes i kraft samtidig med forordningen. Direktivet er bindende for Norge ved EØS-komiteens beslutning 23. april 2004 (nr. 44/2004) om å innlemme det i EØS-avtalen, jf. vedlegg XVIII punkt 32g, jf. Stortingets beslutning 17. juni 2004 på grunnlag av St.prp. nr. 68 (2003-2004) og Innst. S. nr. 264 (2003-2004).
SCE-direktivet går i korthet ut på at medlemsstatene skal fastsette regler som skal sørge for at arbeidstakernes rettigheter med hensyn til informasjon, drøfting og representasjon sikres ved opprettelsen av et SCE-foretak, i den utstrekning arbeidstakerne har hatt slike rettigheter i de rettssubjektene som stifter SCE-foretaket. Det skal opprettes et forhandlingsutvalg bestående av arbeidstakerne. Forhandlingsutvalget skal ha som oppgave å forhandle med SCE-foretaket om arbeidstakernes eventuelle rett til representasjon i foretakets styrende organer. Videre gis arbeidstakerne rett til informasjon og drøfting i viktige spørsmål som berører dem i forbindelse med driften av SCE-foretaket.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for gjennomføringen av direktivets bestemmelser i norsk rett og sendte 21. mars 2006 ut et høringsbrev om saken. I høringsbrevet ble det foreslått å gjennomføre direktivet i norsk rett ved forskrift. Om direktivets forhold til eksisterende regler i norsk rett om arbeidstakernes innflytelse i samvirkeforetak, siteres følgende fra Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev punkt 2.1 s. 2:
«SCE-direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, noe som innebærer at det ikke kan lages strengere nasjonale regler enn det som følger av direktivet. Det kan for eksempel ikke innføres regler i Norge om at arbeidstakernes representasjon i de styrende organer skal være på norsk nivå.
På enkelte områder åpner imidlertid direktivet for at det enkelte EU/EØS-land skal gi nasjonale regler. Dette gjelder for eksempel reglene om valg av arbeidstakernes representanter til det særskilte forhandlingsutvalget.
Det er imidlertid ikke noe i veien for at partene selv avtaler bedre ordninger for medbestemmelse enn det som gjaldt i de deltagende rettssubjektene. Det er på visse vilkår også anledning til å avtale representasjonsordninger som er dårligere enn det som gjaldt i de deltagende rettssubjektene.»
Videre uttales det om direktivets formål (punkt 2.2.1 s. 2):
«Når et SCE-foretak etableres vil arbeidstakerne ikke lenger være omfattet av de nasjonale bestemmelsene om representasjon i styrende organer. Videre vil de nasjonale reglene for informasjon og drøfting ikke være tilpasset internasjonale forhold. Formålet med direktivet er derfor å ivareta arbeidstakernes rettigheter på disse områdene. Det sørges for at arbeidstakernes rett til representasjon ikke reduseres og videre at det etableres informasjons- og drøftingsordninger mellom ledelsen og arbeidstakerne om internasjonale forhold. SCE-foretakets enheter i det enkelte land vil fortsatt være underlagt nasjonale regler for informasjon og drøfting om nasjonale forhold.»
De regler om arbeidstakernes innflytelse som gjelder når SCE-foretaket opprettes, skal imidlertid videreføres i den forstand at direktivet krever at avtalen om arbeidstakernes innflytelse skal være minst like god som de ordninger arbeidstakerne hadde i de rettssubjektene de kommer fra. Dette er omtalt slik i Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev punkt 2.2.3.1 s. 2-3:
«Direktivet gir anvisning på en metode som skal anvendes slik at den rett til representasjon arbeidstakerne hadde i det eller de rettssubjekter de kom fra, videreføres i SCE-foretaket. Det er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakernes rettigheter ikke skal reduseres ved opprettelsen av SCE-foretaket. Dette prinsippet om videreføring av rettighetene er også kalt for ’før-etter’-prinsippet.
Prinsippet kommer klart til uttrykk i direktivets bestemmelser om forhandling om inngåelse av avtale om arbeidstakernes medbestemmelse. Hovedregelen er at den beste ordningen for representasjon som alle eller en del av arbeidstakerne var omfattet av før SCE-foretaket ble opprettet skal videreføres i SCE-foretaket. Unntak fra dette kan gjøres dersom et særlig krav til flertall er oppfylt. Dersom SCE-foretaket stiftes ved omdanning skal arbeidstakernes rett til informasjon, drøfting og representasjon videreføres uavkortet. Prinsippet gjelder tilsvarende i standardbestemmelsene som kommer til anvendelse når partene ikke bruker muligheten til å inngå avtale om arbeidstakernes medbestemmelse.
Det såkalte ’før-etter’ prinsippet innebærer også at direktivet ikke selv regulerer situasjonen når forholdene endrer seg etter at SCE-foretaket er opprettet. Det er nivået for representasjonen ved opprettelsen som skal opprettholdes. Dersom SCE-foretaket senere erverver nye rettssubjekter med høyere (eller lavere) nivå for representasjon gjelder ikke et tilsvarende krav til justering av nivået for representasjonen i SCE-foretaket. En slik justering kan imidlertid avtales.
’Før-etter’ prinsippet er spesielt knyttet opp mot retten til representasjon i styrende organer. Ved inngåelsen av avtalen om innflytelse innebærer dette for eksempel at det ikke kreves et særlig flertall i det særlige forhandlingsutvalget for vedtak om reduksjon av rettighetene til informasjon og drøfting tilsvarende det som gjelder for representasjon. På den annen side gjelder direktivet om informasjon og konsultasjon (direktiv 2002/14/EF) også for SCE-foretak, og vil sammen med standardbestemmelsene i vedlegget danne en minstestandard for informasjon og drøfting.
De ordninger for informasjon og drøfting som allerede finnes i nasjonal rett vil på den annen side ikke være tilstrekkelig for å oppnå formålet om arbeidstakernes medbestemmelse i SCE-foretaket ettersom slike nasjonale regler i liten grad gjelder saker av grenseoverskridende karakter. Arbeidstakerne i ett land har vanligvis ikke rett til informasjon om flernasjonale forhold. Det er også viktig å merke seg at direktivet om europeiske samarbeidsutvalg (EWC) ikke kommer til anvendelse for SCE-foretak med mindre dette uttrykkelig avtales. En ren videreføring av arbeidstakernes rett til informasjon og drøfting etter ’før-etter’ prinsippet vil ikke være tilstrekkelig for å ivareta arbeidstakernes interesser. Ordningene for informasjon og drøfting må tilpasses slik at arbeidstakerne oppnår den samme graden av medbestemmelse på tvers av landegrensene. Standardbestemmelsene vil danne et naturlig utgangspunkt for innholdet i informasjons- og drøftingsprosedyrene.»
I høringsnotatet foreslo Justisdepartementet en hjemmel i SCE-loven til å fastsette en forskrift til gjennomføring av SCE-direktivet. Fra merknadene til § 3 siteres:
« Første punktum gir hjemmel til å fastsette nærmere regler til oppfyllelse av de krav som er nedfelt i rådsdirektiv (EF) nr. 72/2003 av 22. juli 2003 om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse, jf. SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Bestemmelsen må sees i sammenheng med forslaget til § 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde punktum i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister, som er inntatt i lovforslaget § 14 nr. 1.»
I annet punktum foreslo departementet en særskilt bestemmelse om forholdet mellom direktivet og reglene i annen lovgivning om arbeidstakernes rett til representasjon i styrende organer, som ble kommentert slik:
« Annet punktum har til hensikt å tydeliggjøre prinsippet i SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6 om at reglene om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak ikke suppleres av bustadbyggjelagslova eller annen nasjonal lovgivning om bedriftsdemokrati. I dag er ansattes medbestemmelsesrett i samvirkeforetak bare lovfestet for boligbyggelag, jf. bustadbyggjelagslova § 6-4 og omtale i utredningen punkt 14.6.1 på side 180-181. Ordlyden i lovteksten er likevel utformet generelt for å favne også eventuelle senere bestemmelser om bedriftsdemokrati i andre typer av samvirkeforetak.»
I høringsnotatet ble det videre foreslått endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde punktum:
«Med § 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde punktum avgrenses Arbeidsrettens kompetanse mot tvister om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak. Det er videre et vilkår at tvistene dreier seg om tariffavtaler inngått i medhold av SCE-loven § 3. Bestemmelsen er i tråd med det som gjelder for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg og europeiske selskap. Unntaket må sees i sammenheng med SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Se også den foreslåtte § 3 i SCE-loven som hjemler adgang til å gi nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak.»
Bergen og Omegn Boligbyggelag har følgende merknad til den foreslåtte forskriftshjemmelen i SCE-loven § 3:
«Forordningens artikkel 1 nr 6 fastslår prinsippet om at arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak ikke suppleres av bestemmelser i nasjonal lovgivning om bedriftsdemokrati. I bestemmelsen refereres til rådsdirektiv 2003/72/EF som oppstiller krav om utfyllende bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstakernes innflytelse. Forslagets § 3 forutsetter at slike bestemmelser gis i egen forskrift.
Vi tolker forslaget slik, jf. forslagets annet punktum, at reglene i de aktuelle forskriftene vil være i samsvar med (’gjelder i stedet for’) for eksempel boligbyggelagsloven § 6-4 om rett for tilsette til å velje styremedlemmer.»
Daværende Arbeids- og sosialdepartementet , nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har følgende merknad til forslaget om å endre arbeidstvistloven:
«Arbeids- og sosialdepartementet viser til at det ved vedtakelsen av SCE-loven foreslås innført en bestemmelse i arbeidstvistloven § 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde ledd, lik den som er innført i forbindelse med vedtakelsen av SE-loven.
Det har etter vedtakelsen av SE-loven vist seg at ordlyden i § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum, ikke fullt ut dekker den situasjon som bestemmelsen er ment å regulere. Bakgrunnen for bestemmelsen er at den medbestemmelsesavtalen som inngås i kraft av SE-forskriften, kan være en tariffavtale. Dersom den er en tariffavtale, har Arbeidsretten i utgangspunktet kompetanse til å behandle tvister som knytter seg til forståelsen osv av denne avtalen. Meningen med gjeldende § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum og den i høringsbrevet foreslåtte fjerde punktum er å bestemme at Arbeidsretten likevel ikke skal ha kompetanse til å behandle slike tvister. Tvistene skal derimot behandles etter reglene i SE-forskriften. Det følger av denne forskriften at Bedriftsdemokratinemnda har kompetanse til å behandle tvister knyttet til visse deler av SE-forskriften.
Det er dermed en rest av tvister som ikke er regulert av forskriften. Slik § 7 nr. 2 annet ledd tredje og nytt fjerde punktum er utformet vil kompetansen til å behandle slike tvister tilligge Arbeidsretten etter vanlige regler. Dette har ikke vært meningen. Meningen er at slike tvister skal behandles av de alminnelige domstoler. Det vises i denne forbindelse til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev vedrørende gjennomføringen av SCE-direktivet. På denne bakgrunn foreslår Arbeids- og sosialdepartementet en ny formulering som retter opp dette forholdet i tråd med det som har vært meningen.»
Etter dette foreslår Arbeids- og sosialdepartementet følgende ny ordlyd i arbeidstvistloven § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum:
«Arbeidsretten kan ikke behandle tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap.»
I lys av den tilsiktede parallelliteten mellom bestemmelsene om SE-selskaper og SCE-foretak foreslår Arbeids- og sosialdepartementet videre følgende utforming av arbeidstvistloven § 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde punktum:
«Arbeidsretten kan ikke behandle tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SCE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk [samvirkeforetak].»
At arbeidstakernes innflytelse er regulert av SCE-direktivet og ikke av nasjonal lovgivning, følger direkte av SCE-forordningen, jf. artikkel 1 nr. 6. Departementet har likevel tatt inn en presisering i lovforslaget § 3, siden dette er viktige bestemmelser som det ikke bør være usikkerhet om. Ved å velge denne fremgangsmåten sikres likeledes likheten med de regler som gjelder for norske SE-selskaper.
Reglene om arbeidstakernes innflytelse som følger av forskriften, gjelder alle SCE-foretak. Forskriftens regler setter med andre ord også til side særskilte regler om de ansattes innflytelse i boligbyggelag. Bestemmelsen er dessuten generelt utformet slik at den også vil gå foran eventuelle andre regler som måtte bli vedtatt om arbeidstakernes medbestemmelsesrett i samvirkeforetak. Departementet legger denne løsningen til grunn som en naturlig konsekvens av at reglene følger av et eget direktiv som ikke viker for særlovgivningen. Den nevnte presiseringen i § 3 slår fast dette. Se også punkt 3.2 om forskriftshjemmelen i § 2 annet ledd som gir Kongen hjemmel til å avklare nærmere de spørsmål som forholdet mellom de ulike rettskildene reiser.
Et eget spørsmål er hvordan løsningen blir dersom arbeidstakerne kommer fra et boligbyggelag eller en annen juridisk person hvor det er særskilte regler om de ansattes innflytelse. Arbeidstakernes innflytelse skal da følge av direktivets «før-etter»-prinsipp som leder til at den beste ordningen for representasjon kommer til anvendelse. Dersom det nye SCE-foretaket også skal følge reglene i særlovgivningen, for eksempel boligbyggelagsloven eller eventuelle andre regler som måtte bli vedtatt om arbeidstakerens medbestemmelsesrett i samvirkeforetak, vil arbeidstakerne fortsatt ha den rett til innflytelse som følger av disse særlovene, jf. SCE-direktivets «før-etter»-prinsipp. Det vil bli gitt nærmere regler om dette i en forskrift etter § 3.
Forslaget til endring av arbeidstvistloven § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum avslutningsvis er tilpasset merknadene fra Arbeids- og sosialdepartementet. Som følge av disse merknadene foreslår departementet dessuten en tilsvarende endring samme sted om arbeidstakernes innflytelse i et SE-selskap.