5 Merknader til de enkelte bestemmelser

5.1 Generelt om endringene i funksjonsbetegnelser

Lovendringene som gjelder funksjonsbetegnelser kan systematisk deles inn i to hovedgrupper. Den første hovedgruppen omfatter oppregninger av lovbestemmelser for hver av funksjonsbetegnelsene, der de ulike betegnelsene skal endres til den tilsvarende språklige formen av enten tingrett eller rett (punkt I -VIII), uten videre omskrivninger eller tillegg. Den andre hovedgruppen omfatter bestemmelser der bortfall av funksjonsbetegnelsene gjør det nødvendig å skrive om lovteksten (punkt IX følgende). Endringene er av lovteknisk art. Ingen av endringene i funksjonsbetegnelser er ment å innebære noen endring av realiteten, det foreslås verken materielle eller prosessuelle endringer eller endringer i reglene om rettens sammensetning m.v. Det er kun betegnelsene på domstolen som forandres. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor

Når det gjelder den første hovedkategorien, der funksjonsbetegnelsene uten omskrivinger eller tillegg kan endres til tingrett eller rett, er betegnelsene forhørsrett (punkt I og II), skifterett (punkt III og IV) og namsrett (punkt V og VI) igjen delt inn i to oppregninger, der betegnelsene skal endres til henholdsvis tingrett eller rett. Oppdelingen mellom tingrett og rett er foretatt med sikte på å få best mulig samsvar med ordbruken i lovverket generelt. Funksjonsbetegnelsene foreslås derfor endret til rett/retten osv. i de fleste tilfeller der det ut fra sammenhengen er klart hvilken domstol det dreier seg om.

Uavhengig av betegnelsen på førsteinstansdomstolen, må det avgjøres gjennom en tolkning av den enkelte lovbestemmelse eller det enkelte regelsett hvilke prosessregler som får anvendelse i det konkrete tilfelle. Nærmere omskrivinger eller tillegg i lovteksten er ikke nødvendig i de bestemmelser som er med i oppregningene i punkt I-VIII. I for eksempel lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m.v. og tilbakelevering av barn settes etter § 13 første ledd begjæring om fullbyrding av avgjørelse eller tilbakelevering av barn frem for namsretten. I lovens § 18 gis nærmere regler om fremgangsmåte og prosessform, herunder en henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven, som gis anvendelse så langt den passer.

Et annet eksempel er arveavgiftsloven § 42, der skjønnsretten foreslås byttet ut med retten. Det vil fortsatt fremgå klart av henvisningen i samme lovs § 39 til skjønnssprosessloven hvilke prosessregler som får anvendelse og at retten i disse sakene skal settes med skjønnsmenn.

Nok et eksempel er lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) § 6-2 annet ledd første punktum, der begjæring om adgang til bevissikring settes frem for forhørsretten. Forhørsretten foreslås byttet ut med tingretten. Hvilke prosessregler som gjelder fremgår av bestemmelsens annet ledd, som i siste punktum også regner opp hvilke av straffeprosesslovens regler som gjelder.

Funksjonsbetegnelsene skifterett, forhørsrett, namsrett, skjønnsrett og vergemålsrett finnes i lovteksten i en rekke ulike språklige former; entall, flertall, bestemt og ubestemt form, nominativ, genitiv, nynorsk, bokmål osv. I alle bestemmelsene som er regnet opp under punkt I-VIII, skal de ulike språklige variantene av funksjonsbetegnelsene erstattes av den tilsvarende språklige formen av uttrykket tingrett eller rett. I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 5-8 annet ledd første punktum skal for eksempel «skifterettens» byttes ut med «tingrettens». Flere eksempler følger under merknadene til hvert punkt (kapittel 5.2-5.9).

Der en funksjonsbetegnelse forekommer to eller flere ganger i samme punktum, skal betegnelsen byttes ut med den tilsvarende språklige formen av rett eller tingrett alle steder. I lov 3. mars 1961 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige § 17 tredje ledd første punktum skal for eksempel «forhørsrett» endres til «tingrett» og «forhørsretten» til «tingretten». I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) § 5-3 annet ledd tredje punktum skal «namsretten» begge steder erstattes med «retten». I tvangsfullbyrdelsesloven § 11-28 femte ledd annet punktum skal «namsretten» endres til «tingretten» begge steder.

5.2 Til endringene i I (forhørsrett)

Det vises til punkt 5.1 og 5.3.

I alle bestemmelsene som er regnet opp, skal begrepet forhørsrett endres til den tilsvarende språklige formen av begrepet tingrett. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 184 første ledd første punktum skal for eksempel «forhørsrett» endres til «tingrett». I straffeprosessloven § 183 første ledd første punktum skal «forhørsretten» byttes ut med «tingretten».

5.3 Til endringene i II ( forhørsrett)

Det vises til punkt 5.1 og 5.2.

I alle bestemmelsene som er regnet opp, skal begrepet forhørsrett endres til den tilsvarende språklige formen av begrepet rett. I lov 13. juni 1975 om utlevering av lovbrytere m.v. § 25 nr. 4 første punktum skal for eksempel «forhørsretten» endres til «retten». I lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige § 17 tredje ledd tredje punktum skal «forhørsrettens» erstattes med «rettens».

5.4 Til endringene i III (skifterett)

Det vises til punkt 5.1 og 5.5.

I alle bestemmelsene som er regnet opp, skal begrepet skifterett endres til den tilsvarende språklige formen av begrepet tingrett. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 5-12(2) første punktum skal for eksempel «skifteretten» byttes ut med «tingretten». I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 5-8 annet ledd første punktum skal «skifterettens» endres til «tingrettens».

5.5 Til endringene i IV (skifterett)

Det vises til punkt 5.1 og 5.4.

I alle bestemmelsene som er regnet opp, skal begrepet skifterett endres til den tilsvarende språklige formen av begrepet rett. I lov 21. februar om skifte § 6 første ledd skal for eksempel «skifteretten» endres til «retten». I skifteloven § 5 første punktum skal for eksempel «skifterettens» byttes ut med «rettens».

5.6 Til endringene i V (namsrett)

Det vises til punkt 5.1 og 5.7.

I alle bestemmelsene som er regnet opp, skal begrepet namsrett endres til den tilsvarende språklige formen av begrepet tingrett. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 3-50 annet ledd fjerde punktum skal for eksempel «namsretten» erstattes med «tingretten». I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-9 første punktum skal «namsrettene» byttes ut med «tingrettene».

5.7 Til endringene i VI (namsrett)

Det vises til punkt 5.1 og 5.6.

I alle bestemmelsene som er regnet opp, skal begrepet namsrett erstattes med den tilsvarende språklige formen av begrepet rett. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-12 første punktum skal for eksempel «namsrettens» endres til «rettens». I tvangsfullbyrdelsesloven § 6-4 første ledd første punktum skal «namsretten» byttes ut med «retten».

5.8 Til endringene i VII (vergemålsrett)

Det vises til punkt 5.1 ovenfor.

I tillegg til de forskjellige språklige formene, finnes begrepet vergemålsrett stavet på flere ulike måter (vergemålsrett, vergemaalsrett, værgemaalsrett, verjemålsrett) i lovteksten. Alle disse variantene skal endres til den tilsvarende språklige formen av uttrykket rett. I lov 28. november 1898 om umyndiggjørelse § 2 fjerde ledd skal for eksempel «vergemaalsrettens» endres til «rettens». I samme lovs § 2 tredje ledd første punktum skal «vergemålsretten» byttes ut med «retten».

5.9 Til endringene i VIII (skjønnsrett)

Det vises til punkt 5.1 ovenfor.

I alle bestemmelsene som er regnet opp, skal begrepet skjønnsrett erstattes med den tilsvarende språklige formen av begrepet rett. I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 tredje ledd annet punktum skal for eksempel «skjønnsrettens» endres til «rettens». I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) § 42 annet punktum skal «skjønnsretten» byttes ut med «retten».

5.10 Til endringene i IX (umyndiggjørelsesloven)

Til § 2 første ledd

«Vergemaalsretten» endres til «tingretten». Det er kun betegnelsen på domstolen som endres og det innebærer ingen endring av realiteten. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 4

«Værgemaalsretten» endres til «tingretten» både i første og annet punktum. Det vises til omtalen av § 2.

Til § 32 første ledd

I første punktum endres «Værgemaalsretten» til «tingretten». Det vises til omtalen av § 2.

5.11 Til endringene i X (straffeloven)

Til § 54 nr. 3 første ledd

«Av forhørsretten» endres til «ved tilståelsesdom». Begrepet tilståelsesdom er ment å erstatte uttrykket dom i forhørsrett, se omtalen av straffeprosessloven § 248 under punkt 5.32. Endringen er kun en omskrivning av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 75 tredje ledd

Endringen i første punktum er kun en omskriving av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten. I stedet for henvisningen til forhørsretten, henvises det nå til den tingrett som er kompetent etter straffeprosessloven § 12, for å presisere at det ikke er ment å gjøre endringer i vernetingsreglene. Om bakgrunnen for endringen vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.12 Til endringene i XI (militær straffelov)

Til § 20

I annet punktumoppheves de tre siste kommaene som overflødige. Det er de alminnelige domstoler som behandler militære straffesaker, jf. straffeprosessloven § 466. Endringen innebærer ingen realitetsendring. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.13 Til endringene i XII (domstolloven)

Til § 2

Første ledd nr. 1 strykes, slik at vergemålsretten ikke lenger har status som en særdomstol. Betegnelsen vergemålsrett utgår, og førsteinstansdomstolen skal hete tingrett også når den behandler saker etter umyndiggjørelsesloven. Endringen innebærer verken materielle eller prosessuelle endringer eller endringer i rettens sammensetning m.v. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Endringen i nummereringen i første og annet ledd er en følge av at vergemålsretten fjernes fra oppregningen av særdomstoler.

Til § 12

Om bakgrunnen for endringen i tredje leddviser departementet til kapittel 3 ovenfor. I bestemmelsen sies det ikke lenger noe om hvem som har kompetanse til å klarere og autorisere. Dette vil fremgå av det nye kapitlet om særregler for domstolene i forskrift om personellsikkerhet. Det antas derfor at det ikke er nødvendig å gjenta dette i lovbestemmelsen.

Det kan tenkes at det ved en domstol i en sak bare skal behandles informasjon gradert oppad til BEGRENSET. Tilgang til slik informasjon krever ikke klarering, men kun autorisasjon, jf. sikkerhetsloven § 19 tredje ledd. Det er på denne bakgrunn foretatt enkelte endringer § 12 tredje ledd første punktum.

Det er videre gjort enkelte språklige forandringer. «Opplysninger» er byttet ut med «informasjon» og begrepet «skjermingsverdig» er satt inn for å harmonere med språkbruken i sikkerhetsloven. «Beskyttelsesgrad» er erstattet med «sikkerhetsgrad» av samme årsak og for å hindre sammenblanding med Beskyttelsesinstruksen.

I bestemmelsen slik den lyder i dag skilles det ikke mellom klarering og autorisering. Dette strider mot sikkerhetslovens begrepsbruk, og det foreslås derfor en endring på dette punkt.

Fjerde ledd foreslås opphevet. Om bakgrunnen for endringen vises det til kapittel 3 ovenfor. Endringen har sammenheng med at det verken i sikkerhetsloven eller i forskrift om personellsikkerhet opprettholdes et skille mellom autorisert og forhåndsautorisert. I følge den nye sikkerhetslovens system er klarering alltid noe som gis på forhånd. Etter forskrift om personellsikkerhet har det en ordinær varighet på 5 år, jf. § 4-8 første ledd. Også etter sikkerhetsloven kan autorisasjon gis for en enkelt sak, men i tillegg kan autorisasjonen gis en alminnelig varighet frem til en gitt hendelse/tidspunkt som for eksempel bortfall av klarering eller arbeidsforhold, jf. sikkerhetsloven § 24 fjerde ledd. En slik fleksibel løsning som sikkerhetsloven med forskrifter legger opp til må antas å være en administrativ fordel for domstolene.

Til § 20 tredje ledd

I første punktum strykes «forhørsdommer i» fra lovteksten. Det er kun betegnelsen forhørsdommer som utgår fra lovteksten, og det innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 21

Om bakgrunnen for endringene i tredje og fjerde ledd vises det til kapittel 3 ovenfor, samt omtalen av domstolloven § 12 tredje ledd.

Til § 91 annet ledd

Om bakgrunnen for endringen vises det til kapittel 3 ovenfor, samt omtalen av domstolloven § 12 tredje ledd.

Til § 129 første ledd

«Forhørsrettssaker» endres til «saker om tilståelsesdom». Det sies uttrykkelig i bestemmelsen at det dreier seg om saker etter straffeprosessloven § 248, slik at det er klart hva bestemmelsen dekker. Om begrepet tilståelsesdom vises det til omtalen av straffeprosessloven § 248 under punkt 5.32 nedenfor. Endringen er kun en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 163a annet ledd

«Vergemålsrettene» strykes fra oppregningen av hvilke myndigheter som kan foreta postforkynning. Førsteinstansdomstolene skal hete tingrett også når de behandler saker etter umyndiggjørelsesloven. Uttrykket «de alminnelige domstoler» vil derfor dekke de aktuelle tilfellene, slik at endringen ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.14 Til endringene XIII (skjønnsprosessloven)

Til § 12 annet ledd

Første og annet punktumslås sammen, uten at det gjøres noen realitetsendring. Endringen er kun en omskriving av lovteksten fordi funksjonsbetegnelsen skjønnsrett skal utgå fra lovteksten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 37 annet ledd

«Overskjønnsretten» endres til «den rett som skal avholde overskjønn». Betegnelsen overskjønnsrett bør utgå fra lovteksten når funksjonsbetegnelsen skjønnsrett utgår. Endringen er en omskriving som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.15 Til endringene i XIV (vassdragsreguleringsloven)

Til § 20 nr. 1

Første punktum skrives om, uten at det innebærer noen endring av realiteten. Det henvises nå til skjønnsmenn i stedet for til skjønnsretten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.16 Til endringene i XV (avtaleloven)

Til § 21 annet ledd

Uttrykket «skifterets behandling» endres til «skiftebehandling». Endringen er en omskrivning av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 24

Det vises til omtalen av § 21 annet ledd.

5.17 Til endringene i XVI (Svalbardloven)

Til § 7

Bestemmelsen skrives om uten at det gjøres noen endring av realiteten. Ved omskrivningen blir bestemmelsen også i samsvar med formuleringen i Svalbardloven § 6.

Til § 9

Bestemmelsen oppheves som overflødig. Det følger av Svalbardloven § 2 at norsk prosessrett i utgangspunktet gjelder for Svalbard. Det antas at de alminnelige reglene er tilstrekkelig fleksible til å dekke de aktuelle tilfellene, slik at særreglene for Svalbard i § 9 er unødvendige. Det at bestemmelsen oppheves innebærer derfor ingen realitetsendring.

Til § 10 annet ledd

I annet punktum endres «skjønnsdommer» til «skjønnsstyrer». Endringen er kun en endring av betegnelse som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.18 Til endringene i XVII (skifteloven)

Til § 1

«Som skifterett» strykes fra lovteksten. Førsteinstansdomstolen skal ikke lenger hete skifterett under offentlig skifte- og arvebehandling, men tingrett. Endringen i betegnelse innebærer ingen endringer verken når det gjelder rettens sammensetning eller materielle eller prosessuelle regler. Det er kun navnet på domstolen som endres. Om bakgrunnen for endringen vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 4

I første ledd første punktumog i annet ledd første punktumerstattes begrepet «skiftedommer» med «dommer i skiftesak». I første ledd annet punktumendres «skiftedommer» til «dommer». Endringene er kun omskrivinger av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 7

I første leddendres «skifterettens» til «rettens». Videre erstattes «skiftedommerne» med «dommerne». I annet leddendres «skiftedommeren» til «dommeren». Det er kun betegnelsene som endres, og det innebærer ingen realitetsendringer. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 10

Bestemmelsen skrives om uten at det innebærer noen endring av realiteten. «Skifteretten» endres til «tingretten etter reglene i denne lov». Dessuten føyes «eller må behandles etter andre prosessregler» til som alternativ til «en annen rett». Retten kan, som tidligere, ikke avgjøre en tvist etter reglene i skifteloven når det enten foreligger en ufravikelig vernetingsregel, eller tvisten skal behandles ved samme tingrett, men etter andre prosessregler. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 12

Bestemmelsen skrives om uten at det innebærer noen endring av realiteten. «Etter andre prosessregler enn etter denne lov» føyes til som et alternativ til «ved en annen domstol». Bestemmelsen omfatter derfor fortsatt både det tilfelle at sak er anlagt ved et annet embete, og at sak er anlagt ved samme embete etter andre prosessregler. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 20

Bestemmelsen skrives om, slik at «etter andre prosessregler enn etter denne lov» føyes til i lovteksten som alternativ til «en annen domstol». Den tingrett som skifter boet kan, som tidligere, saksøke og saksøkes på loddeiernes vegne i boets anliggender både når sak anlegges ved et annet embete, og når sak anlegges ved samme embete etter andre prosessregler enn etter skifteloven.

Omskrivingen innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til overskriften til kapittel 4

«Skifterettsavgjørelser» endres til «tingrettens avgjørelser». Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor og omtalen av § 1.

Til § 22

I første ledd første punktum endres «skifteretten» til «tingretten under offentlig skiftebehandling». Endringen er kun en omskriving som ikke innebærer noen realitetsendring. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor og omtalen av skifteloven § 1.

I annet ledd annet punktumerstattes «tvist for skifteretten» med «skiftetvist». Endringen er kun en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

I annet ledd tredje punktum endres «skifterettens» til «tingrettens». Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 30 første ledd

«En tvist som hører under skifteretten» endres til «en skiftetvist som hører under tingretten». Endringen er kun en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen realitetsendring, verken når det gjelder hvilke tvister som hører under tingretten etter skifteloven eller rettens adgang til å beslutte søksmåls form. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 31 annet ledd

I annet punktum endres «for tingrett» til «i tvistemålsloven». Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Hvilke prosessregler som får anvendelse angis nå uttrykkelig, i stedet for gjennom en henvisning til de alminnelige regler om søksmål for tingrett. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 57

I første punktumendres «skifteretten» til «den tingrett som skifter boet». Ordlyden er i samsvar med endringen i ekteskapsloven § 91. Omskrivingen er nødvendig for å presisere at det er den tingrett som skifter felleseieboet som treffer avgjørelse om midlertidig forføyning når det er åpnet offentlig skifte, og ikke den tingrett som ville vært kompetent etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. I annet punktumendres «skifteretten» til retten». Endringene er omskrivinger av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 76 første ledd

I nr. 1)endres «skifteretten» til «tingretten». Det er kun betegnelsen på domstolen som endres, og dette innebærer ingen realitetsendring. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

I nr. 3) strykes «i tilfelle hvor ikke skifteretten er eneste domsmyndighet» fra lovteksten. Hensikten med bestemmelsen er å fastslå at saksanlegg ved enhver domstol har samme virkning som en anmeldelse overensstemmende med proklamaet. Endringen innebærer i praksis ingen realitetsendring. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 95 annet ledd

I første punktum endres «skifterettens» til «tingrettens». Videre føyes «eller etter andre prosessregler enn etter denne lov» til lovteksten som alternativ til saksanlegg ved andre domstoler. Som tidligere er både saksanlegg ved samme embete etter andre prosessregler, og saksanlegg ved andre embeter utelukket etter at rettens avgjørelse av anmeldte krav er begjært. Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 104 første ledd

I første punktum endres «skifteretten» til «tingretten». Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

I annet punktum føyes «eller etter andre prosessregler enn etter denne lov» til lovteksten. Hensikten er å presisere at søksmål til inntale av andre krav enn massefordringer og tinglige krav, som tidligere, heller ikke kan reises ved samme embete etter andre prosessregler. Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 105 annet ledd

«Skifterettens samtykke» endres til «samtykke fra den tingrett som behandler eller har behandlet boet». Etter gjeldende rett vil det i praksis også være den skifterett som behandler eller har behandlet boet det siktes til i bestemmelsen. Dette presiseres nå i lovteksten for å unngå tvil om hvilken tingrett som er stedlig kompetent, dersom det er to forskjellige tingretter som henholdsvis behandler eller har behandlet dødsboet og som beslutter tvangsdekning i boets eiendeler. Endringen er en omskriving som ikke innebærer noen endring av realiteten. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 108 annet ledd

I første punktumendres «skifteretten» til «tingretten» begge steder. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Videre føyes «eller etter andre prosessregler enn etter denne lov» til lovteksten. Tillegget er nødvendig fordi uttrykket «en annen domstol» ikke lenger vil dekke det tilfelle at sak er anlagt ved samme embete etter andre prosessregler. Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.19 Til endringen i XVIII (valutaloven)

Til § 5 tredje ledd

I annet punktum endres «skjønsretten» til «skjønsnemnda». Språkbruken blir da i samsvar med resten av bestemmelsen, jf. annet ledd første og tredje punktum. Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.20 Til endringene i XIX (skattebetalingsloven)

Til § 48

I nr. 2 første punktum endres «tvangsforretning, namsrettsbehandling, konkursbegjæring m.v.» til «tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, konkursbegjæring m.v.». Endringen er kun en omskriving som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor

I nr. 2 tredje punktumendres «namsrettssak til søksmåls former» til «tvist til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven». Uttrykkene er ment å dekke de samme tilfellene, slik at endringen kun er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

I nr. 5 annet punktum endres «namsretten» til «tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring». I nr. 6 annet punktum endres «tvist for namsretten» til «tvist for tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring». Endringene er kun omskrivinger av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.21 Til endringene i XX (lov om rett til å selja uhenta ting)

Til § 4

I annet punktumendres «namsrett eller namsmann» til «namsstyremaktene». Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 er namsmannen og tingretten namsmyndigheter. Omskrivingen innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.22 Til endringene i XXI (oreigningsloven)

Til § 15

I annet ledd tredje punktumog i tredje ledd tredje punktumendres «skjønsretten» til «skjønsstyremakta». Bestemmelsen omfatter rettslig skjønn og noen tilfeller av lensmannsskjønn, og verken betegnelsen «retten» eller «tingretten» passer når lensmannsskjønn inkluderes. Endringene er omskrivinger av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.23 Til endringene i XXII (lov om forsvunne personer)

Til § 1 første ledd

I første punktum erstattes uttrykket «skiftedommeren» med «tingrettsdommeren». I annet og tredje punktumendres «skiftedommeren» til «dommeren». Endringene er kun endringer av betegnelser som ikke innebærer noen realitetsendringer. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.24 Til endringene i XXIII (vegtrafikkloven)

Til § 31 a fjerde ledd

I første punktum endres «forhørsretten» til «tingretten», uten at det gjøres endringer i realiteten. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

I femte punktumendres «av namsmyndighetene» til «under tvangsinndrivelse av gebyret». Endringen er kun en omskriving av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten. Omskrivningen er nødvendig siden tingretten kan prøve ileggelse av gebyr etter fjerde ledd første punktum. Det bør i femte punktum heller henvises til sakstype (tvangsinndrivelse av gebyret) enn til namsmyndighetene, som består av namsmannen og tingretten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.25 Til endringene i XXIV (merverdiavgiftsloven)

Til § 51 annet ledd

«Skiftedommer» endres til «tingrettsdommer». Det er kun betegnelsen på dommeren som endres og det innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 61 første ledd

I annet punktum endres «tvist for namsretten» til «tvist for tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring». Det henvises etter endringen til de aktuelle sakstypene i stedet for til namsretten. Endringen er kun en omskriving som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.26 Til endringene i XXV (utleveringsloven)

Til § 5 tredje ledd

I første punktumendres «forhørsrettsbehandling» til «rettslig prøving». I annet punktum endres «prøving ved forhørsretten» til «rettslig prøving». Endringene er rene omskrivninger av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Ordbruken er i samsvar med resten av loven, jf. § 6 første ledd annet punktum og § 7 første ledd tredje punktum. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.27 Til endringen i XXVI (bergverksloven)

Til § 56

I første punktum endres «skjønnsretten» til «skjønnsmyndighetene». Skjønn etter bergverksloven holdes etter § 55 i enkelte tilfeller som lensmannsskjønn. Det er unaturlig å omtale lensmannsskjønn som retten eller tingretten. Begrepet skjønnsmyndighetene dekker både rettslig skjønn og lensmannsskjønn. Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.28 Til endringene i XXVII (odelsloven)

Til § 68

I første punktum fjernes «til skjønnsretten» fra lovteksten. § 66 henviser til skjønnsprosessloven for så vidt gjelder odelstaksten. Det følger av skjønnsprosesslovens regler hvilken rett odelstaksten eventuelt hjemvises til. Det er unødvendig å erstatte ordet skjønnsrett i denne bestemmelsen, idet det ligger i uttrykket «heimvist» at odelstaksten eventuelt vises tilbake til den rett som har fastsatt odelstakst. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.29 Til endringene i XXVIII (lov om nordisk vitneplikt)

Til § 1

«Verjemålsrettane» strykes fra oppregningen av hvilke domstoler vitner kan pålegges å møte for. Domstolen vil fra nå av hete tingrett også når den behandler saker etter umyndiggjørelsesloven, og uttrykket «dei vanlege domstolane» vil derfor dekke de aktuelle tilfellene. Endringen innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.30 Til endringene i XXIX (eigedomsskattelova)

Til § 23

I første punktumendres «namsrettstvistar» til «tvistar for tingretten i sak om tvangsfullføring og mellombels sikring». Endringen er kun en omskriving av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.31 Til endringene i XXX (rettshjelploven)

Til § 18 første ledd

I nr. 1endres «namsrettsbehandling» til « tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring». Endringen er kun en omskriving av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 20 første ledd

I første punktum endres «vergemålsretten» til «tingretten». Det er kun betegnelsen på domstolen som endres, og det innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.32 Til endringene i XXXI (straffeprosessloven)

Til § 5 annet ledd

Når betegnelsen forhørsrett foreslås fjernet, er bestemmelsen overflødig og bør oppheves. Domstolen skal fra nå av hete tingrett når den behandler saker som frem til nå har hørt under forhørsretten. Rettslig avhør og andre enkeltstående rettshandlinger, samt pådømmelse etter § 248 vil fra nå av foretas av førsteinstansdomstolen under betegnelsen tingrett. Endringen innebærer verken prosessuelle eller materielle endringer eller endringer i rettens sammensetning m.v. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 74

I annet ledd annet punktumog i tredje ledd tredje punktumendres «dom i forhørsrett» til «tilståelsesdom». Om begrepet tilståelsesdom vises det til omtalen av straffeprosessloven § 248. Endringene er rene omskrivninger av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4.

Til § 76 annet ledd

I fjerde punktum endres «forhørsrett» til «utenfor hovedforhandling». Endringen er en omskrivning av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 150 første ledd

«Forhørsretten» endres til «den tingrett som saken hører under etter § 12». Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 233

I annet punktum endres «i forhørsrett» til «ved tilståelsesdom». Om begrepet tilståelsesdom vises det til omtalen av § 248. Endringen er en ren omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 238 annet ledd

Første punktum skrives om, slik at konsulrettens kompetanse ikke lenger beskrives gjennom en henvisning til forhørsrettens kompetanse, men gjennom en nærmere oppregning av hva slags myndighet konsulretten har. Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 248

I første ledd endres «forhørsretten» til «tingretten». Førsteinstansdomstolen skal hete tingrett også når den behandler saker etter § 248. Det vises til omtalen av § 5 annet ledd.

Videre føyes «tilståelsesdom» til i lovteksten i første ledd. Begrepet tilståelsesdom er ment å erstatte dagens «dom i forhørsrett». Det er fortsatt behov for en språklig kortform som dekker pådømmelse etter § 248. Også ordinære straffedommer etter alminnelig hovedforhandling kan bygge på tilståelser fra den tiltalte, men det vil neppe være stor fare for misforståelser, selv om begrepet tilståelsesdom språklig dekker flere tilfeller enn dom etter reglene i straffeprosessloven § 248. Det vil trolig ta kort tid før begrepet tilståelsesdom blir et innarbeidet begrep, også blant folk flest.

I fjerde ledd endres «i forhørsrett» til «ved tilståelsesdom».

Det gjøres ingen realitetsendringer i bestemmelsen. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4.

Til § 432 annet ledd

«Dom i forhørsrett» endres til «tilståelsesdom». Om begrepet tilståelsesdom vises det til omtalen av § 248. Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Det vises for øvrig til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 441

I annet punktum endres «forhørsretten» til «den tingrett som saken hører under etter § 12». Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. I de tilfellene ingen domstol har hatt saken, gjelder, som før, vernetingsreglene i § 12. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 447 annet ledd

«Forhørsretten» endres til «den tingrett som saken hører under etter § 12. Endringen er kun en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten, det er fremdeles vernetingsreglene i § 12 som gjelder. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 448 første ledd

«Forhørsretten» endres til «den tingrett som saken hører under etter § 12». Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten, det er fremdeles vernetingsreglene i § 12 som gjelder. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 466 annet ledd

I fjerde punktumendres henvisningen til forhørsrett til en oppregning av den kompetanse som forhørsretten har hatt til i dag. Når det gjelder begrepet tilståelsesdom, vises det til omtalen av straffeprosessloven § 248. Endringen er kun en omskriving av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 476 fjerde ledd

I annet punktum endres «forhørsretten» til «utenfor hovedforhandling». Endringen er en omskrivning av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.33 Til XXXII (rettsgebyrloven)

Til § 8

I første ledd første punktumføyes «herunder overføring av tvist til søksmåls former» til lovteksten. Videre strykes «tvist som foretas i søksmåls former for tingrett i egenskap av skifterett eller namsrett» fra første ledd tredje punktum. Overføring av tvist til søksmåls former etter for eksempel tvangsfullbyrdelsesloven og konkursloven m.v. er likestilt med ordinært søksmål etter tvistemålsloven når det gjelder rettsgebyr. Endringen er kun en omskriving av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

I annet ledd tredje punktum gjøres endringer for å rette opp en inkurie som skjedde ved lov 14. desember 2001 nr. 96. Loven innførte ordningen med differensiert rettsgebyr i sivile saker. Ordet «også» erstattes med «inngangsgebyr og tillegg». For ytterligere merknader til bestemmelsen vises til Ot.prp. nr. 3 (2001-2002).

5.34 Til XXXIII (konkursloven)

Til § 145

I overskriften, i første ledd nr. 4)og i annet ledd endres de ulike språklige formene av skifterett til den tilsvarende språklige formen av tingrett. Det vises punkt 2.1, 2.4 og 5.1 ovenfor.

I første ledd endres videre «tingretten som skifterett» til «tingretten». Betegnelsen skifterett utgår, se nærmere om bakgrunnen for dette under punkt 2.1 og 2.4 ovenfor. Førsteinstansdomstolen skal nå betegne seg som tingrett også når den behandler saker etter konkursloven. Endringen er kun en endring av betegnelse, og det gjøres ingen endringer i verken materielle eller prosessuelle regler eller i rettens sammensetning m.v.

Etter oppregningen i første ledd nr. 1 og 2 føyes «Det hører under den tingrett om har behandlet begjæring etter nr. 1 eller 2 å avgjøre:» til lovteksten, før oppregningen fortsetter med nr. 3. og 4. Endringen er kun en omskriving som ikke innebærer noen endring av realiteten.

Fjerde leddskrives om uten at det innebærer noen endring av realiteten. «Skifteretten» endres til «tingretten etter reglene i denne lov». Videre føyes «eller må behandles etter andre prosessregler enn etter denne lov» til som alternativ til annen domstol. Tillegget er nødvendig fordi uttrykket «annen domstol» ikke lenger vil dekke det tilfelle at en sak må behandles ved samme tingrett (verneting), men etter andre prosessregler enn etter konkursloven.

Femte leddskrives om, slik at det går frem at det ikke gjøres endringer i skyldnerens mulighet til å enten bringe erstatningskrav etter § 76 inn for den tingrett som har behandlet konkursbegjæringen, eller ved å fremme ordinært søksmål.

Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 148

I første ledd første punktum endres betegnelsen «skiftedommer» til «dommer i sak etter denne lov». I første ledd annet punktumendres «samme lovs» til «lov om domstolene».

I annet ledd første punktum endres «skiftedommer» til «dommer».

I fjerde ledd første punktumendres «skiftedommere» til «dommere». I fjerde ledd annet punktum endres «skifteretten» til «tingretten».

Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor. Endringene er kun omskrivinger av lovteksten som ikke innebærer noen endring av realiteten.

5.35 Til XXXIV (dekningsloven)

Til § 2-10 første ledd

I første punktum endres «namsretten eller skifteretten» til «tingretten». Endringen er kun en endring av betegnelse og innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.36 Til XXXV (jernbanetransportloven)

Til § 5 første ledd

I annet punktum endres «Oslo namsrett» til «Oslo byfogdembete». Kompetansen i bestemmelsen er lagt til dette særskilte embetet, og det bør fremgå av lovteksten. Endringen innebærer ingen endring av realiteten.

5.37 Til XXXVI (verdipapirsentralloven)

Til § 3-6

Første og annet punktum skrives om fordi vergemålsretten utgår som betegnelse på førsteinstansdomstolene. Omskrivingen innebærer ingen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.38 Til XXXVII (produktansvarsloven)

Til § 3-7

I første ledd annet punktum endres «Oslo skifterett» til «Oslo skifterett og byskriverembete». Kompetansen i bestemmelsen er lagt til dette særskilte embetet, og det bør fremgå av lovteksten. Endringen innebærer ingen endring av realiteten.

5.39 Til XXXVIII (ekteskapsloven)

Til § 7 bokstav e annet ledd

I annet punktum endres «skiftedommer» til «tingrettsdommer». I tredje punktumendres «skifterett» til «tingrett» og «skiftedommeren» til «tingrettsdommeren» I fjerdeog sjette punktumendres «skifteretten» til «retten». Det er kun betegnelsene på domstolen og embetsdommeren som endres, og det innebærer ingen endring av realiteten. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 91

I annet punktum endres «skifteretten» til «den tingrett som skifter boet». Endringen er kun en omskrivning av lovteksten og innebærer ingen endring av realiteten. Det vises til omtalen av skifteloven § 57 under punkt 5.18 ovenfor. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.40 Til XXXIX (tvangsfullbyrdelsesloven)

Til § 2-8

I overskriftenendres «namsretten» til «tingretten». Det er kun betegnelsen på domstolen som endres, og det gjøres ingen realitetsendringer. Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Første ledd skrives om, slik at tingrettens kompetanse beskrives gjennom en henvisning til de saker som etter tvangsfullbyrdelsesloven til nå har hørt under namsretten, det vil si saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. Førsteinstansdomstolen skal hete tingrett også når den behandler saker etter tvangsfullbyrdelsesloven. Omskrivingen innebærer ingen endring av realiteten, verken når det gjelder rettens sammensetning eller prosessuelle og materielle regler. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

I annet leddendres «namsretten» til «retten». Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 3-5 tredje ledd

«For de alminnelige domstoler eller for namsretten i en sak om opphevelse av sikringen» endres til «for tingretten i en sak om opphevelse av sikringen eller ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler». Endringen er nødvendig fordi domstolen nå vil hete tingrett også når den behandler sak om opphevelse av sikringen. Erstatningskrav etter § 3-5 kan, som tidligere, gjøres gjeldende enten ved vanlig søksmål etter reglene i tvistemålsloven, eller i en sak om opphevelse av sikringen. Endringen er kun en omskriving som ikke innebærer noen endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 8-20 annet ledd

I femte punktum endres «namsretten» til tingretten» og «de alminnelige domstoler» til «den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven». Endringen er en omskriving som ikke innebærer noen endring av realiteten. Søksmål kan som tidligere alltid reises for tingretten i den rettskrets der namsmannen har sitt kontor. Det gjøres ingen endringer i adgangen til alternativt å reise søksmål i medhold av de reglene i tvistemålsloven. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 8-21

Første ledd tredje punktumog annet ledd femte punktumskrives om uten at det innebærer noen endring av realiteten. Det vises til omtalen av § 8-20.

Til § 11-35 sjette ledd

I første punktum endres «namsretten» til «tingretten». Det vises til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

I annet punktum endres «søksmål for de alminnelige domstoler» til «ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler». Endringen er en omskriving som ikke innebærer endringer av realiteten. Omskrivingen er nødvendig for å unngå uklarheter, siden uttrykket «de alminnelige domstoler» nå også vil omfatte førsteinstansdomstolen når den behandler saker etter tvangsfullbyrdelsesloven. Bestemmelsen regulerer hvilke krav som kan avgjøres under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring og dermed etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven, i motsetning til de krav som gjøres gjeldende ved alminnelig søksmål etter reglene i tvistemålsloven. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 11-39 annet ledd

I femte punktum endres «namsretten eller for de alminnelige domstoler» til «den tingrett som har behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven». Endringen er en omskriving som ikke innebærer endringer av realiteten. Som tidligere kan søksmål enten fremmes for den domstol som behandlet tvangssalget, eller ved ordinært søksmål. Uansett hvilken rett saken fremmes for, er det de vanlige rettergangsregler som følges. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

Til § 11-40

I første ledd tredje punktumog i annet ledd femte punktumendres «namsretten eller for de alminnelige domstoler» til «den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven». Endringen er en omskriving som ikke innebærer noen endring av realiteten. Det vises til omtalen av § 11-39.

5.41 Til endringene i XL (sjøloven)

Til § 2 første ledd

I første punktum endres «norsk skifteretts behandling» til «skiftebehandling ved norsk tingrett». Endringen er en omskriving av lovteksten som ikke innebærer endring av realiteten. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2. 4 ovenfor.

5.42 Til endringene i XLI (endringslov til domstolloven m.m.)

I endringsloven til domstolloven § 20 nytt annet ledd strykes «forhørsdommer i» fra lovteksten. Betegnelsen forhørsdommer utgår, og det innebærer ingen realitetsendring. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 2.1 og 2.4 ovenfor.

5.43 Til XLII (ikrafttredelsesbestemmelser)

Departementet tar sikte på at loven skal tre i kraft så raskt som mulig.