7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Formålet med de foreslåtte endringene er bedre forutsigbarhet for virksomhetene og at endringene skal bidra til et bedre samordnet tilsyn. Det er derfor søkt å lage mest mulig likelydende hjemler for kontroll og reaksjon i de åtte tilsynslovene. En rekke av endringsforslagene innebærer kun redaksjonelle endringer, og har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover fordelene for aktørene ved likelydende bestemmelser i lovene. Det er vanskelig å tallfeste de fordelene både tilsynsetatene og tilsynsobjektene oppnår ved denne forenklingen.

Pkt. 5.3.1: Plikten til å legitimere seg ved kontroll har ikke fremgått av noen av HMS-lovene tidligere. Legitimasjonsplikten har imidlertid vært regulert av forvaltningsloven, og er dessuten en helt ubetydelig «kostnad» for tilsynsetatene som i praksis vil bety at det utstedes legitimasjonsbevis. Flere av tilsynsmyndighetene har for øvrig allerede utstyrt sine ansatte med legitimasjonsbevis. Forslaget vil derved ikke innebære noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Pkt. 5.3.2: Retten til å være tilstede under kontroll følger av forvaltningsloven. Det er en tilsvarende rettighet som nå foreslås tatt inn i HMS-lovene, uten at det skal gi noen administrative eller økonomiske konsekvenser. Plikttil å være tilstede under kontroll for den kontrollen retter seg mot er nytt i alle HMS-lovene unntatt el-tilsynsloven. Vanligvis er en representant for den kontrollen retter seg mot tilstede under kontrollen etter eget ønske, og det er derfor ikke antatt at bestemmelsen vil føre til større endring i praksis. Den kan imidlertid tenkes brukt i unntakstilfeller, og vil da kunne ha konsekvenser for den kontrollen rettes mot. Fordelene ved en slik tilstedeværelse er både bedre informasjon fra virksomheten til tilsynsmyndigheten, og sterkere ansvarliggjøring hos virksomhetens ledelse i forhold til de eventuelle avvik som blir påvist.

Pkt. 5.3.3 om tilsynsetatenes rett til å kreve opplysninger fra kontrollobjektene innebærer forslag om at tilsynsmyndighetene skal kunne bestemme i hvilken form opplysninger skal presenteres. Hjemmelen forutsettes kun brukt i tilfeller hvor et slikt krav er nødvendig for et fornuftig tilsyn og forventes således ikke å bli benyttet i stor utstrekning. I den utstrekning hjemmelen blir benyttet, vil den imidlertid kunne medføre noe merarbeid, og derved økonomiske konsekvenser, for den kravet rettes mot. Det antas at tilsvarende effektiviseringsgevinst i tilsynsetatene klart vil overstige den eventuelle merbelastning som pålegges kontrollobjektene. Ordningen kan være meget fordelaktig for tilsynsobjektene ved at det åpnes for at opplysninger i form av dokumentasjon ikke er bundet opp til papir, men at det kan aksepteres dokumentasjon i elektronisk form når mulighetene for dette foreligger.

I pkt. 5.3.4 foreslås det presisert at kostnader ved prøvetaking i utgangspunktet skal bæres av produsent eller importør. Det legges til grunn at dette også følger av gjeldende rett, og forslaget vil dermed ikke innebære noen realitetsendring. For el-tilsynsloven representerer forslaget likevel en reell endring fordi tilsynsobjektet etter gjeldende bestemmelse kun kan pålegges å dekke omkostningene ved prøvetaking dersom utstyret ikke er forskriftsmessig. De økonomiske konsekvensene av forslaget avhenger av tilsynspraksis. Det vil si i hvilken utstrekning departementet bestemmer at fabrikant, importør eller forhandler ikke skal pålegges slike omkostninger.

Pkt. 5.3.5: Plikt til å avgi rapport etter kontroll. Det er innarbeidet praksis hos alle tilsynsmyndighetene at det sendes rapport til virksomheten om resultatet av kontrollen. Forslaget innebærer en lovfesting av dette, og vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i forhold til dagens praksis.

Pkt. 5.3.6: Forutsatt at den foreslåtte forskriftshjemmel om at tilsynsetatene skal kunne innhente opplysninger fra andre offentlige myndigheter blir benyttet, må det antas å innebære besparelser både for tilsynsmyndighetene og virksomhetene. Forslaget vil gi myndighetene bedre tilgang på de opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet, og virksomhetene vil ikke behøve å gi de samme opplysningene flere ganger.

Pkt. 5.4.1: Samordningen av hjemlene for enkeltvedtak om korrigerende tiltak innebærer først og fremst en klargjøring av hjemmelsgrunnlagene og forventes å medføre svært liten endring i praksis.

Pkt. 5.4.2: Enkeltvedtak om tvangsmulkt foreslås tatt inn også i brannfarlighetsloven, eksplosivloven, el-tilsynsloven og sivilforsvarsloven, og vil på disse områdene innebære en utvidelse og effektivisering av reaksjonsmulighetene. Dette innebærer en realitetsendring med noen administrative og økonomiske konsekvenser.

Tvangsmulktinstituttet fungerer først og fremst preventivt. Hos de tilsynsmyndigheter som bruker tvangsmulkt i dag, er erfaringen at selv om det varsles og vedtas mange tvangsmulkter, så er den viktigste effekten at påleggene etterkommes før tvangsmulkt påløper. Faktisk inndrevet tvangsmulkt representerer derfor relativt beskjedne beløp.

Det må treffes enkeltvedtak om tvangsmulkt, med de administrative kostnader det innebærer. Tvangsmulkt er imidlertid et effektivt virkemiddel for å få gjennomført de plikter som allerede påhviler den som blir ilagt tvangsmulkt. Kostnadene ved å varsle, vedta og eventuelt klagebehandle vedtak om tvangsmulkt antas å være mye lavere enn de kostnader samfunnet kan påføres ved at vedtak ikke blir gjennomført, eventuelt ved den ressursbruk som går med til å få gjennomført pålegg på annen måte.

Pkt. 5.4.3: Endringsforslagene er i det alt vesentlige av formell og redaksjonell art og antas ikke å medføre særlige administrative og økonomiske konsekvenser. For sivilforsvarsloven og el-tilsynsloven, som ikke har hatt dette virkemiddelet tidligere, vil forslaget ha administrative og økonomiske konsekvenser. Virkemiddelet kan eksempelvis anvendes hvor et tilsynsobjekt ikke reagerer på tvangsmulkt og det av ulike grunner vil være en overreaksjon fra myndighetene å pålegge stansing av virksomheten. Forelegg og tvangsfullbyrdelse har vært svært lite brukt i praksis blant de tilsynsmyndighetene som har hatt denne hjemmelen til nå. Bestemmelsene om forelegg og tvangsfullbyrdelse har i likhet med tvangsmulkten først og fremst virket preventivt. Således antas ikke forslaget å innebære økonomiske konsekvenser av noen størrelse.

Pkt. 5.4.4: HMS-lovene åpner stort sett for å stanse virksomhet i nødssituasjoner. Det foreslås å utvide denne adgangen noe, slik at virksomhet kan stanses også utenom de helt akutte nødssituasjonene; når virksomheten ikke etterlever fastsatte pålegg. I henhold til praksis etter tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven, er det imidlertid ikke grunn til å tro at hjemmelsutvidelsen vil bli benyttet i stor utstrekning. Det er imidlertid klart at kostnadene ved helt eller delvis å stanse en virksomhet i mange tilfeller vil være store for virksomheten. Når det gjelder stansingsvedtak ved «overhengende fare» er det vanskelig å kvantifisere konsekvensene, men virkemiddelets natur tilsier at samfunnsnytten klart overstiger de økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til dette.

Pkt 5.4.6: Det foreslås straff for å legge hindringer i veien for undersøkelser som offentlige myndigheter iverksetter. Foreslått strafferamme er bøter, noe som kan gi inntekter til staten. Det vil imidlertid også være kostnader knyttet til praktiseringen av et slikt straffebud, og det kan ikke forventes noen inntekter til staten av ordningen som helhet. En straffesanksjonering vil først og fremst virke preventivt, og dermed kunne styrke myndighetenes stilling i kontrollsituasjoner, og sikre en mer effektiv gjennomføring av kontrollene.

Pkt 5.5.2 :Forslaget vil få konsekvenser for kostnadsfordelingen mellom kommunene og eiere av tunneler, hvor den økonomiske merbelastning for den økte risiko nå legges på eieren i stedet for kommunen. Kravene til sikkerhet i tunnelene vil være de samme, uansett hvem som bærer utgiftene. I denne sammenheng vil det derfor stort sett være spørsmål om hvilken offentlig etat, stat eller kommune som skal bære utgiftene. Det er i dag 117 små kommuner i Norge hvor vegtunneler er et risikoobjekt som setter høyere krav til beredskapen enn kommunen ellers ville ha hatt. Ved røykdykkerinnsats i tunneler hvor innrykningsveien kan være lang, er det av sikkerhetsmessige årsaker nødvendig med røykdykkerutstyr med lang brukstid. Gjennomsnittlig førstegangskostnad vil utgjøre ca. kr 300 000 per kommune. Den enkelte kommunes beredskapsbehov må vurderes før man kan gå inn med pålegg om beredskapstiltak, men dersom påleggshjemmelen brukes i sin fulle konsekvens (det vil si i alle kommuner samtidig) vil den økonomiske konsekvensen av forslaget anslås til ca. 36 millioner kroner. Departementet vil bemerke at dette kostnadsanslaget kun knytter seg til innkjøp og vedlikehold samt opplæring i bruk av røykdykkerutstyr, og at det ikke er gjort kostnadsanslag for andre typer tiltak som for eksempel vanntankvogn.

For direktoratet vil forslaget ha minimale økonomiske konsekvenser. Departementet vil imidlertid påpeke at det også etter gjeldende regelverk i praksis er slik at utbygger og kommune finner hensiktsmessige løsninger.

Administrative konsekvenser er knyttet til saksbehandling hos eier, kommune, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Kommunal- og regionaldepartementet. En merbelastning vil være marginal i forhold til arbeidet som allerede er knyttet til disse sakene.