3 Dagens regler

3.1 Om fedrekvoten

Fedrekvoten innebærer at en andel av stønadsperioden for fødsels- og adopsjonspenger er reservert for far. Fedrekvoten ble utvidet med en uke med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2005 jf. Ot.prp. nr. 98 (2004-2005), og utgjør i dag fem uker av stønadsperioden. Som hovedregel faller ukene bort dersom far ikke benytter dem. Fra 1. januar 2005 jf. Ot.prp. nr. 7 (2004-2005), fikk far rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten etter egen stillingsandel.

Retten til fedrekvote ble innført 1. april 1993, jf. Ot.prp. nr. 13 (1992-93). Siktemålet var å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Helt siden 1977 har fedre hatt mulighet til å dele fødsels- og adopsjonspengeperioden med mor. Få benyttet seg av denne muligheten; bare 2-3 prosent av fedrene tok ut fødsels- og adopsjonspenger på begynnelsen av 90-tallet.

Innføringen av fedrekvoten medførte en betydelig økning i fedres uttak av fødselspenger, og andelen som benytter fedrekvoten har økt gradvis siden 1993. I 2005 benyttet 91 prosent av fedrene som hadde rett til fedrekvote, seg av denne retten (inntil 4 uker). Når det gjelder effekten av utvidelsen av fedrekvoten til 5 uker fra 1. juli 2005, vil det først i statistikken for 2006 kunne gis et fullstendig bilde av denne. Dette skyldes at de fleste fedre (om lag 90 prosent) tar ut fedrekvoten etter at barnet er minst seks måneder.

Foreldrene har etter dagens regler også gode muligheter til å fordele en større del av fødselspengeperioden seg imellom. Et mål med fedrekvoten var at denne også skulle påvirke diskusjonen mellom foreldrene om hvordan permisjonen som helhet skulle deles og føre til at fedre på sikt tok en større del av permisjonen. Dette har skjedd i mindre grad enn forventet. Det er ulike forklaringer på at utviklingen går langsomt når det gjelder fedres uttak av fødselspenger. Nyere forskning 1 viser at en viktig årsak er arbeidsgivers holdning og fedres dedikasjon til arbeidet. I følge forskerne Brandth og Kvande trenger fedrene hjelp til å sette grenser overfor arbeidsgiver, og da hjelper kun øremerkede permisjonsordninger.

Andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten, har likevel over tid vært svakt økende. I 2005 var det 18,4 prosent av fedrene med fedrekvoteuttak som tok ut mer enn fire uker av stønadsperioden. Tilsvarende andel i 2000 og 2004 var henholdsvis 11,1 og 16,6 prosent.

3.2 Gjeldende regler

Reglene om fedrekvote er regulert i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14, henholdsvis i § 14-10 for fødselspenger og i § 14-19 for adopsjonspenger.

Stønadsperioden for fødsels- og adopsjonspenger er for fødsler fra og med 1. juli 2005 totalt 53 uker med redusert dagsats (80 prosent dekningsgrad) eller 43 uker med full dagsats (100 prosent dekningsgrad), jf. folketrygdloven § 14-7. Ved adopsjon er stønadsperioden for omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2005 henholdsvis 50 og 40 uker, jf. folketrygdloven § 14-16. Det følger av folketrygdloven § 14-10 og § 14-19 at fem av disse ukene er forbeholdt far. Ukene bortfaller som hovedregel når far ikke benytter dem.

Etter § 14-10 første ledd og § 14-19 første ledd er det en forutsetning for rett til fedrekvote at både mor og far fyller vilkårene for rett til fødsels- og adopsjonspenger. I tillegg er det et vilkår at mors yrkesaktivitet i hennes opptjeningstid har svart til minst halv stilling. Fars rett til fedrekvote er altså knyttet til mors yrkesaktivitet før fødselen eller omsorgsovertakelsen. Når far har rett til fedrekvote, beregnes fars lønnskompensasjon under fedrekvoten ut fra hans inntekt etter reglene i folketrygdloven § 14-5 første ledd og § 14-15 jf. kapittel 8.

Fedrekvoten kan som hovedregel ikke tas ut de første seks ukene etter fødselen, jf. § 14-9 første ledd. Denne begrensningen gjelder ikke ved adopsjon.

Etter § 14-10 tredje ledd og § 14-19 tredje ledd kan fedrekvoten tas ut samtidig med at mor tar ut graderte fødsels- og adopsjonspenger inntil 50 prosent. Under fedrekvoten kan foreldrene altså ta ut inntil 150 prosent fødsels- og adopsjonspenger til sammen.

Det følger av Ot.prp. nr. 13 (1992-93) at fedrekvoten kan tas ut gradert. Fedrekvoten må altså ikke nødvendigvis tas ut som sammenhengende heltidspermisjon. En oppdeling av permisjonen forutsetter i utgangspunktet samtykke fra arbeidsgiver. Fedrekvoten kan imidlertid etter dagens regler ikke tas ut som tidskonto, jf. folketrygdloven § 14-22 annet ledd bokstav c. Dette betyr at fedrekvoten må være avviklet innenfor den ordinære stønadsperioden som er maksimalt 50 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen med redusert dagsats, eller 40 uker med full dagsats.

Hovedregelen etter folketrygdloven § 14-10 første ledd er at stønadsperioden blir tilsvarende kortere hvis far helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten. Ukene kan bare overføres til mor hvis det gis unntak etter bestemmelsene i folketrygdloven § 14-10 fjerde til sjette ledd. Tilsvarende bestemmelser er inntatt i folketrygdloven § 14-19 for så vidt gjelder adopsjon.

Fedrekvoten tilfaller mor hvis far ikke har rett til fødsels- og adopsjonspenger, hvis far har unntak fra fedrekvoten eller hvis mor er alene om omsorgen for barnet. Det vises til folketrygdloven §§ 14-8 fjerde ledd og 14-17 annet ledd.

3.3 Lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon)

I lov 21. april 2006 nr. 10 gjøres enkelte realitetsendringer i gjeldende folketrygdlov kapittel 14. I tillegg medfører endringsloven en gjennomgående omredigering og forenkling av reglene, bl.a. ved at det gis felles bestemmelser for ytelser ved fødsel og adopsjon. For øvrig endres stønadsbetegnelsen fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger. Det vises til Ot.prp. nr. 12 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) og Innst. O. nr. 34 (2005-2006). Endringsloven trer i kraft 1. januar 2007.

Reglene om fedrekvote er inntatt i endringsloven § 14-12. Reglene er endret slik at unntaksadgangen fra fedrekvoten er innsnevret til bare å gjelde ved sykdom, se endringsloven § 14-12 tredje ledd. I tillegg gis mer fleksible regler for gradert uttak av foreldrepenger til erstatning for dagens regler om gradert uttak og tidskonto, se endringsloven § 14-16. Fedrekvoten inkluderes i adgangen til gradert uttak. Dette betyr at fedrekvoten skal kunne tas ut over en lengre periode enn 50/40 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen i kombinasjon med skriftlig avtale om delvis arbeid. Uttaket må være avviklet innen 3 år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. For øvrig videreføres dagens regler om fedrekvoten.