4 Departementets vurderinger og forslag

4.1 Utvidelse av fedrekvoten

Departementet understreker at gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Fedre og mødre har i dag sammenlignbare rettigheter. Det er likevel kvinner som tar størst del av foreldrepermisjonen og som arbeider mest deltid når barna blir større. Det er behov for å støtte en utvikling slik at fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag. Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Økt fedreuttak av fødselspenger kan skape et godt grunnlag for foreldrenes omsorgsfordeling også når barna blir større. Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene. En utvidelse av fedrekvoten vil ventelig bidra til økt fedreuttak og kan gi holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker en ytterligere fordeling av stønadsperioden.

Departementet foreslår, under henvisning til Stortingets budsjettbehandling, at folketrygdloven endres slik at fedrekvoten utvides med en uke til seks uker som en forlengelse av den samlede stønadsperioden. Forslaget innebærer en forlengelse av stønadsperioden ved fødsel med en uke til 54 uker med 80 prosent dekning og 44 uker med 100 prosent dekning. Ved adopsjon utvides stønadsperioden til henholdsvis 51 uker og 41 uker.

Stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen vil utgjøre inntil 51 uker med redusert dagsats (80 prosent inntektskompensasjon) eller inntil 41 uker med full dagsats (100 prosent inntektskompensasjon). Dersom far ikke benytter fedrekvoten, slik at ukene faller bort, vil den lønnede permisjonen være som i dag, dvs. inntil 45/35 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Forslaget medfører ingen andre endringer i reglene for fedrekvoten. Utvidelsen på en uke gjelder fedre som oppfyller dagens vilkår for rett til fedrekvote. Fedre som ikke har rett til fedrekvote fordi mor har jobbet mindre enn 50 prosent stilling i opptjeningstiden, jf. folketrygdloven §§ 14-10 første ledd og 14-19 første ledd, omfattes følgelig ikke. Forslaget får heller ingen konsekvenser for fars rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på selvstendig opptjening, jf. folketrygdloven §§ 14-9 og 14-18. Det vil altså ikke bli flere fedre enn i dag som gis rett til fedrekvote.

Utvidelsen av stønadsperioden går til mor hvis far ikke har rett til fødsels- og adopsjonspenger, hvis mor er alene om omsorgen for barnet eller hvis far har unntak fra fedrekvoten, jf. vilkårene i folketrygdloven § 14-8 siste ledd og § 14-17 annet ledd. Familiene som ikke vil omfattes av forslaget er familier der far ikke benytter seg av retten til fedrekvote og familier der bare far har opptjent rett til fødselspenger.

Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 14-7, 14-8, 14-9, 14-10, 14-16, 14-18, 14-19 og 14-22. Det vises videre til forslag til endringer i lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven §§ 14-9, 14-12 og 14-14.

4.2 Regelteknisk endring

I lov 7. januar 2005, jf. Ot.prp. nr. 7 (2004-2005), ble faren gitt rett til lønnskompensasjon etter egen stillingsandel ved uttak av fedrekvoten. Lovendringen ble gjennomført ved at dagjeldende annet ledd i folketrygdloven §§ 14-10 og 14-19 ble tatt bort, og tredje til sjuende ledd ble nytt andre til sjette ledd. Ved en inkurie ble den konkrete henvisningen til femte ledd i tidligere sjette ledd, nåværende femte ledd, ikke endret. Tilsvarende gjelder henvisningen i nåværende sjette ledd. Departementet foreslår å endre disse henvisningene nå slik at det i de nåværende femte og sjette ledd henvises til fjerde ledd. Det vises til lovutkastet.