3 GJELDENDE RETT

Ildspåsettelse av en kirke er et skadeverk som rammes av straffeloven § 291. Ofte vil en kirkebrann volde betydelig skade og dermed bli henført under straffeloven § 292 som grovt skadeverk. Paragraf 292 nevner dessuten uttrykkelig at et skadeverk kan være grovt dersom det er øvd på «gjenstander som er bestemt til alminnelig nytte eller pryd eller som for almenheten eller en større krets har historisk, nasjonal eller religiøs verdi».

Strafferammen for skadeverk etter § 291 er fengsel inntil 1 år, mens strafferammen for grovt skadeverk er fengsel inntil 4 år. I praksis ligger straffutmålingen for overlagt ildspåsettelse av kirker gjerne fra 6 måneder til 3 års fengsel, avhengig av domfeltes alder og skadens omfang. Et eksempel er Høyesteretts dom inntatt i Norsk Retstidende 1995 s 38, hvor en 20 år gammel mann (18 år på gjerningstiden) ble idømt 2 års fengsel for å ha tent på og totalskadet Skjold kirke. De materielle skadene var på 13 millioner kroner. Kirken var en typisk norsk trekirke, 100 år gammel og med altertavle og prekestol fra 1600-tallet.

I noen tilfeller kan straffeloven § 292 brukes sammen med andre straffebestemmelser. Straffeloven § 152 b tredje ledd nr 3 (generalklausulen mot miljøkriminalitet) rammer den som påfører betydelig skade på et kulturminne av særlig nasjonal eller internasjonal betydning . Etter forarbeidene er stavkirkene beskyttet av denne bestemmelsen, se Ot prp nr 92 (1992-93) s 21. Forarbeidene har ingen uttømmende oppregning av hvilke bygninger som omfattes av paragrafen, og det heter at det må foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle. Kirker som Oslo domkirke, Kongsberg kirke, Røros kirke, Nidarosdomen og steinkirker fra middelalderen vil trolig omfattes av bestemmelsen. Strafferammen i § 152 b er 6 års fengsel. Anvendt i konkurrens med strl § 292 gir dette en strafferamme på 9 år.

Lov 9 juni 1978 nr 50 om kulturminner § 27 setter straff for overtredelse av kulturminneloven og beskytter dermed fredete kulturminner. Kirker fra før 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 første ledd bokstav a, mens kirker bygd senere må fredes ved særskilt vedtak. Jacobs kirke i Oslo ble fredet i 1991 og er den eneste kirken som er fredet ved særskilt vedtak. Strafferammen i kulturminneloven § 27 er 1 år og 2 år ved grove overtredelser. Anvendt i konkurrens med straffeloven § 292 gir dette en strafferamme på 6 år.

Etter gjeldende rett synes det noe uklart om den såkalte mordbrannparagrafen i straffeloven § 148 rammer ildspåsettelse av kirker. Strafferammen etter denne bestemmelsen er fengsel fra 2 til 21 år. Paragrafen rammer både ildspåsettelse der tap av menneskeliv lett kan forårsakes og ildspåsettelse som lett kan forårsake utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom. Det er klart at en ildspåsettelse av en kirke vil omfattes dersom det er fare for at menneskeliv vil gå tapt. Det er mer usikkert om alternativet «utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom» kan anvendes på kirkebranner. Forarbeidene til straffeloven § 148 viser at utstrakt ødeleggelse på fremmed eiendom først og fremst var ment å omfatte kvartalsbranner med stor spredningsfare. Høyesterett har i ett tilfelle godtatt at § 148 ble brukt i forbindelse med påtenning av en frittliggende bygning (et sosialkontor, en 1535 m2 stor bygning hvor det ble voldt skader for oppimot 10 mill kr, se Rt 1990 s 999).