3 Departementets alminnelige merknader til lovforslaget

3.1 Endringer i arbeidsmiljøloven

3.1.1 Høringsforslaget

I høringsbrevet ble det foreslått at arbeidstakerne ved utsalgssteder skal være omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt-, søn- og helgedagsarbeid. For å sikre tilgjengelighet av visse forbruksvarer mv, ble det likevel foreslått at natt-, søn- og helgedagsarbeid skulle være tillatt når det i eller med hjemmel i annen lovgivning var gitt særlige åpningstidsrammer for vedkommende utsalgssted. En forutsetning for forslaget var imidlertid at flertallet av arbeidstakerne skulle følge arbeidsmiljølovens normalarbeidstidsregler.

3.1.2 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene som behandler forslaget til endringer i arbeidsmiljølovens regler er i det vesentlige positive til at arbeidstakerne ved utsalgssteder gis et bedre vern. Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Handel og Kontor (HK)uttaler bl a at de er tilfreds med denne delen av forslaget. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) uttrykker imidlertid bekymring når det gjelder arbeidskraftens fleksibilitet, som ved forslaget strammes ytterligere inn.

3.1.3 Departementets vurdering

Forslaget tar sikte på å presisere at arbeidstakerne ved alle utsalgssteder i utgangspunktet skal være omfattet av forbudet mot natt-, søn- og helgedagsarbeid i arbeidsmiljøloven §§ 42 og 44, og innebærer at disse arbeidstakerne får den samme beskyttelse mot ubekvem arbeidstid som andre arbeidstakere. Dette er etter departementets vurdering et nødvendig tiltak for å motvirke en uheldig utvikling.

Behovet for å begrense adgangen til nattarbeid i størst mulig grad knytter seg først og fremst til de negative helsemessige konsekvenser slikt arbeid har. At nattarbeid er helseskadelig er påvist ved godt dokumentert forskningsmateriale, som bl a viser at nattarbeid påvirker menneskelige funksjoner som søvn, ernæring mm. Det vises i denne forbindelse bl a til vurderingene i innstillingen fra Arbeidsmiljølovutvalget, «Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle» (NOU 1992:20).

Arbeidstakere som arbeider ved utsalgssteder om natten er i praksis også mer utsatt for vold, trusler og ran. Det er på denne tiden ofte færre arbeidstakere på jobb og færre kunder ved utsalgsstedene. For arbeidstakerne er det en stor belastning å måtte arbeide med en slik risiko hengende over seg. Denne risikoen synes i tillegg å øke etterhvert som banker, postkontor o l i større grad har iverksatt gode sikkerhetstiltak.

Når det gjelder arbeid på søn- helgedager er det ikke holdepunkter for å hevde at dette er direkte helseskadelig. Formålet med arbeidstidsbestemmelsene omfatter imidlertid også hensynet til arbeidstakernes sosiale velvære. Dette tilsier at arbeidstiden blir lagt på slike tider av døgnet at arbeidstakeren får anledning til samvær med familie, venner, og til fritidsaktiviteter av forskjellig slag, jf Ot prp nr 41 (1975-76) side 36. For at fridagene skal kunne utnyttes på best mulig måte er det etter departementets vurdering også nødvendig at arbeidet dagen før en søn- eller helgedag avsluttes tidligere enn på vanlige hverdager.

Etter departementets syn virker de forskjeller som i dag eksisterer når det gjelder åpningstider mellom de ulike kommuner negativt for arbeidstakerne. Dette gjelder særlig for arbeidstakere som bor i nærheten av grensen mellom to kommuner med store forskjeller i åpningstidsreglene. Det kan være noe tilfeldig hvilken kommune arbeidstakerne arbeider i, og hvilke kommunale forskrifter som til enhver tid gjelder for åpningstidene i kommunen. Åpningstider fastsatt på nasjonalt nivå vil sikre like vilkår uavhengig av geografisk plassering.

For å sikre tilgjengeligheten av visse forbruksvarer er det nødvendig å fastsette enkelte unntak fra arbeidsmiljøloven. Dette er lovteknisk foreslått gjennomført ved at det i åpningstidsloven fastsettes regler om når utsalgsstedene kan holde åpent, og at det i en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven fastsettes at natt-, søn- og helgedagsarbeid ved utsalgssteder kun er tillatt «innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning».

Dette innebærer at det etter arbeidsmiljøloven § 42 annet ledd l) og § 44 annet ledd k) er tillatt å arbeide når det i eller i medhold av åpningstidsloven er fastsatt bestemmelser om åpningstider for utsalgssteder. Unntaket fra arbeidsmiljøloven § 42 første ledd og § 44 første ledd gjelder kun på de tidspunkt og for de typer utsalgssteder som det er fastsatt slike regler for. Som eksempel kan nevnes mindre kioskers adgang til å holde nattåpent etter forslag til ny åpningstidslov § 3. Når et utsalgssted faller utenfor åpningstidsreglene, enten på grunn av tidspunktet på døgnet eller på grunn av typen eller størrelsen på utsalgsstedet, vil arbeidstakerne være vernet av arbeidsmiljølovens regler om natt-, søn- og helgedagsarbeid.

I forslag til ny bestemmelse om alminnelige åpningstider i åpningstidsloven § 2 er det fastsatt åpningstider som tilsvarer arbeidstidsrammene i arbeidsmiljøloven § 42 første ledd og § 44 første ledd (fra kl 06.00 til kl 21.00 på hverdager og til kl 18.00 dager før søn- og helgedager). Dette vil sikre at de fleste arbeidstakerne ved utsalgsstedene vil følge arbeidsmiljølovens normalarbeidstid.

Arbeid ved utsalgssteder som ikke knytter seg til åpningstiden, kan utføres uavhengig av forslag til ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 42 annet ledd l) og § 44 annet ledd k) så lenge arbeidet utføres i samsvar med arbeidsmiljøloven for øvrig. Dette gjelder f eks alminnelig kasseoppgjør etter endt vakt, som forutsettes å kunne utføres etter stengetid. Slikt kasseoppgjør kan normalt ikke utføres uten at salgsaktiviteten avbrytes. Men dersom driftstiden i virksomheten på hverdager strekker seg frem til kl 21.00, må kasseoppgjøret kunne utføres etter kl 21.00 i medhold av § 42 annet ledd a). Tilsvarende kan gjelde for andre gjøremål etter stengetid som f eks enkelte oppgaver knyttet til påfylling av varer i hyllene. For mer tidkrevende arbeidsoppgaver som skal skje etter stengetid kan arbeidet eventuelt organiseres i to skift, eller det kan inngås en tariffavtale som tillater slik arbeid, jf bl a arbeidsmiljøloven § 41 femte ledd og § 42 annet ledd g). Departementet er på denne bakgrunn ikke enig med Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), som i høringsuttalelsen uttrykker at arbeidsmiljølovens regler ikke i tilstrekkelig grad åpner for slikt arbeid etter stengetid.

Hensynet bak forslag til endringer i arbeidsmiljøloven er at arbeidstakervernet først og fremst skal ligge i arbeidsmiljøloven. Unntaksbestemmelsene i åpningstidsloven vil imidlertid ha stor betydning for de arbeidstakerne som faller inn under disse bestemmelsene. Hensynet bak lovendringene tilsier imidlertid at det ved praktiseringen av åpningstidsloven også bør legges vekt på arbeidstakerhensynet, f eks ved vurdering av dispensasjon etter forslag til ny åpningstidslov § 4.

3.2 Åpningstidslovens virkeområde

3.2.1 Høringsforslaget

Paragraf 1 i lovforslaget presiserer åpningstidslovens virkeområde. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste den praksis som har utviklet seg i forbindelse med gjeldende og tidligere lover.

3.2.2 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for arbeidstilsynet påpeker at åpningstidslovens virkeområde vil få betydning for anvendelsen av arbeidsmiljøloven, og at det derfor er viktig å trekke opp retningslinjer for når en virksomhet er et utsalgssted og når det faller utenfor. Dette gjelder bl a kombinasjon av tjenesteytende virksomhet, som er unntatt fra åpningstidsloven, og salg av varer.

Kommunale Kinematografers Landsforbundhar merket seg at videoutleie er tjenesteytelse som er unntatt fra åpningstidslovens virkeområde etter lovforslagets § 1. Forbundet er bekymret for hvilke konsekvenser forslaget til ny åpningstidslov vil få for videoutleie. Det påpekes at:

«Vi oppfatter det slik at departementet i utgangspunktet har ment at videobransjen ikke skal omfattes av forslaget....Men siden kombinasjonen av videoutleie og kioskvirksomhet er meget utbredt, får man her en virkning som man ikke hadde lagt opp til.»

3.2.3 Departementets vurdering

Spørsmål angående lovens virkeområde er berørt under pkt 5 i de særskilte merknadene til de enkelte bestemmelsene. Det samme gjelder kombinasjoner av tjenesteytende virksomhet og salg av varer.

3.3 Alminnelige åpningstider

3.3.1 Innledning

De alminnelige åpningstidene foreslås satt lik normalarbeidstiden i arbeidsmiljøloven. Åpningstidene vil gjelde for alle utsalgssteder, enten det er sysselsatt arbeidstakere som omfattes av arbeidsmiljøloven eller ikke.

Åpningstidene kan f eks ikke utvides ved å benytte de muligheter som arbeidsmiljøloven åpner for når det gjelder utvidelse av arbeidstiden, ved å organisere arbeidet i to skift eller ved å inngå avtale som innebærer at hovedreglene i §§ 42 og 44 ikke gjelder. Forslaget tar imidlertid ikke sikte på å gjøre innskrenkninger i arbeidstakernes adgang til å arbeide på natt-, søn og helgedager i medhold av andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Selv om et utsalgssted ikke kan holde åpent etter kl 21.00 på hverdager, kan arbeidstakerne eksempelvis utføre lagerarbeid, kasseoppgjør eller lignende etter at utsalgsstedet er stengt, når dette gjennomføres i samsvar med arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven setter imidlertid rammer for når en slik utvidelse av arbeidstiden kan finne sted, jf pkt 3.1.

3.3.2 Åpningstider på hverdager

3.3.2.1 Høringsforslaget

De tillatte åpningstidene på hverdager foreslås satt fra kl 06.00 til kl 21.00. Dette innebærer at åpningstidsrammene strammes noe inn i kommuner hvor det i dag ikke er fastsatt forskrifter om åpningstider, eller hvor åpningstidsrammene går utover kl 21.00 på hverdager. I kommuner der det er fastsatt forskrifter i samsvar med åpningstidslovens minimum, dvs hvor utsalgssteder tillates å holde åpent fra kl 06.00 til kl 20.00 på hverdager, fører lovforslaget til en utvidelse av åpningstidsrammene. Ifølge departementets undersøkelse gjelder dette 57 prosent av kommunene.

3.3.2.2 Høringsinstansenes syn

Få høringsinstanser har uttalt seg om forslag til åpningstider på hverdager.

Dagligvareforbundet uttaler:

«Nåværende lov har i utgangspunktet ingen reguleringer på butikkenes åpningstider på hverdager, men gir kommunene anledning til å innføre slike. I kommuner der slike reguleringer ikke er innført, lukker det store antallet dagligvarebutikker mellom kl. 20 og 22, noen få har åpent til 23. Selv om det i prinsippet er tillatt for disse butikkene å holde åpent døgnet rundt, er det altså bare helt unntaksvis at noen gjør det. DF kan derfor ikke se noe som helst behov for å pålegge butikkene å lukke kl. 21.00. Mange gjør det likevel, og de få som holder åpent til kl 22 (Rema 1000) eller kl. 23 (KIWI) opplever lukningspåbudet kl. 21.00 som urimelig. DF vil derfor anbefale at alle begrensninger på butikkenes åpningstider på hverdager avvikles, herunder kommunenes adgang til å innføre slike reguleringer.»

3.3.2.3 Departementets vurdering

Etter det departementet erfarer er det særlig de store dagligvarekjedene som holder åpent etter kl 21.00. SIFO-rapporten peker på at ca 6 prosent av dagligvarebutikkene på landsbasis holder åpent etter kl 21.00 på hverdager. For de store byene Oslo, Bergen og Trondheim er tallet ca 16 prosent.

Behovet for å holde åpent etter kl 21.00 må etter departementets vurdering betegnes som beskjedent. Dette gjelder både mht til forbrukernes behov for å handle etter dette tidspunkt, og de næringsdrivendes interesser i holde åpent. En åpningstidsramme fra kl 06.00 til 21.00 ansees etter departementets mening som en rimelig avveining mellom forbrukerinteressene, utsalgsstedenes ønske om å holde kveldsåpent, og hensynet til arbeidstakerne ved disse utsalgsstedene.

3.3.3 Åpningstider på dager før søn- og helgedager

3.3.3.1 Høringsforslaget

På dager før søn- og helgedager tillates utsalgssteder holde åpent til kl 18.00. Jul-, påske- og pinseaften er den tillatte åpningstiden fra kl 06.00 til kl 15.00. Også dette fører til en innstramming av de tillatte åpningstidene i de kommunene hvor det i dag ikke er fastsatt åpningstidsbegrensninger.

SIFO-rapporten viser at ca 7 prosent av dagligvarebutikkene på landsbasis holder åpent etter kl 18.00 på lørdager. Tallet for de store byene er ca 20 prosent.

3.3.3.2 Høringsinstansenes syn

Nesten ingen høringsinstanser har uttalt seg særskilt om forslaget til åpningstider på dager før søn- og helgedager.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) mener at dager foran bevegelige helgedager bør ha åpningstid som hverdager når slike dager faller på hverdager.

3.3.3.3 Departementets vurdering

Etter departementets mening er de nevnte maksimumsrammene en rimelig avveining mellom hensynet til forbrukernes behov for å handle, de næringsdrivendes interesser i å holde åpent og nødvendigheten av å gi arbeidstakerne et tilstrekkelig vern mot ubekvem arbeidstid også på dager før søn- og helgedager.

Av hensyn til en harmonisering av åpningstidene med normalarbeidstiden i arbeidsmiljøloven, er det nødvendig med kortere åpningstider også på dager før bevegelige helgedager. Dette gjelder ikke for dager før 1 og 17 mai, jf pkt 2.5.1

3.3.4 Åpningstider på søn- og helgedager

3.3.4.1 Høringsforslaget

Det foreslås at utsalgssteder som hovedregel må holde lukket på søn- og helgedager. Dette er i tråd med dagens åpningstidslov, som imidlertid gir kommunene en begrenset adgang til ved forskrift eller dispensasjon å fravike forbudet mot søndagsåpne utsalgssteder.

Av hensyn til avviklingen av julehandelen gir mange kommuner i dag tillatelse til å holde åpent på søndagene i desember måned. Departementet foreslo i høringsnotatet at denne praksisen lovfestes, slik at det tillates å holde åpent mellom kl 14.00 og kl 20.00 de tre siste søndagene før julaften.

3.3.4.2 Høringsinstansenes syn

2 høringsinstanser, Kirkerådet og Norges Husmorforbund, er enig i at det ikke gis generell mulighet til å holde åpent på søndager.

8 høringsinstanser er positive til forslaget om å tillate søndagsåpent mellom kl 14.00 og kl 20.00 de tre siste søndagene før julaften. Norges Kooperative Landsforening (NKL) og Dagligvareforbundet synes det er positivt at man åpner for mulighet til å ha åpent de siste 3 søndagene før jul og at dette ikke kan overprøves i hver kommune. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) mener forslaget bør utvides til å gjelde de 4 siste søndagene før julaften.

10 høringsinstanser, herunder 6 kommuner, er av den oppfatning at utsalgssteder bør holde stengt på søndager i forbindelse med julehandelen. Landsorganisasjonen (LO), Handel og Kontor (HK), Norske Skohandleres Forbund og Norges Tekstilforbundgår alle mot departementets forslag.

3.3.4.3 Departementets vurdering

Departementet finner det riktig å lovfeste åpningstidsrammer som tillater søndagsåpent mellom kl 14.00 og 20.00 de tre siste søndagene før julaften. Tradisjonen med søndagsåpne utsalgssteder før jul er blitt mer og mer vanlig de senere årene, og forbrukerne synes å sette stor pris på muligheten til å gjøre unna julehandelen på søndag i en ellers travel og hektisk førjulstid. Departementets spørreundersøkelse blant kommunene i desember 1996 viser at en rekke kommuner i dag tillater dette. Ved å ta inn rammer for denne praksisen i loven vil en etter departementets mening sikre like rammer for søndagsåpne utsalgssteder før jul over hele landet, og redusere behovet for dispensasjon fra loven betraktelig.

Departementet mener at mulighetene for å holde åpent de tre siste søndagene før julaften er tilstrekkelig for å ivareta forbrukernes behov.

3.3.5 Første mai og syttende mai

Lovforslaget legger opp til at det på samme måte som i dag skal holdes lukket på høytidsdagene 1 og 17 mai.

Lov 26 april 1947 nr 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager § 1 annet ledd, inneholder en bestemmelse om at dersom 17 mai faller på pinseaften eller 1 pinsedag, skal dagen med hensyn til lukningstiden for utsalgssteder regnes som om den falt på henholdsvis en vanlig lørdag eller en søndag. Bestemmelsen fører til at utsalgssteder år om annet, bl a i 1997, tillates å holde åpent tilsvarende en alminnelig lørdag på 17 mai. Bestemmelsen ble tilføyd ved en lovendring 29 april 1959 nr 3, for å løse de komplikasjoner som datidens regler om helligdagsfred medførte for feiringen av nasjonaldagen.

Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager § 1 annet ledd refererer til lov 25 juli 1913 nr 5 om lukningstid for utsalgssteder, som ble opphevet da åpningstidsloven ble vedtatt i 1985. Ved en forglemmelse ble § 1 annet ledd i lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager ikke opphevet samtidig, og departementet foreslår at § 1 annet ledd nå oppheves.

3.4 Enhetlige åpningstider over hele landet

3.4.1 Høringsforslaget

Forslaget innebærer at adgangen som kommunene i dag har til å fastsette lokale forskrifter, faller bort. Dette medfører at åpningstidsrammene blir de samme over hele landet.

3.4.2 Høringsinstansenes syn

17 høringsinstanser er positive til forslaget om ensartede åpningstider over hele landet.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) ser det som positivt at forslaget i større utstrekning enn dagens lov vil gi likhet i konkurransevilkårene i form av felles bestemmelser som omfatter hele landet. Dagens uensartede kommunale forskrifter gir flere steder i landet konkurransevridninger og handelslekkasjer kommunene og utsalgsstedene imellom.

Også Norges Bilbransjeforbund Bensinforhandlergruppen, Norges Kooperative Landsforening (NKL), Kirkerådet, Fylkesmannen i Hedmark, Direktoratet for arbeidstilsynet, Norges Husmorforbund og Verdal kommune er positive til et forslag om like åpningstider over hele landet.

15 kommuner påpeker at de fortsatt ønsker å kunne fastsette lokale forskrifter, eller er negative til forslaget fordi det innebærer et inngrep i det lokale selvstyret. Det påpekes bl a at den beste kunnskap om hvilke åpningstider som er tjenlige finnes i hver enkelt kommune. Det er der man vet nok om konkurransehensyn og behov for mulighet til handel gjennom døgnet.

3.4.3 Departementets vurdering

Sterke grunner taler etter departementets oppfatning for et felles regelverk om åpningstider over hele landet. Dette vil både sikre at tilgjengeligheten for forbrukerne blir ivaretatt likt, og hindre at ulike kommunale forskrifter fører til konkurransevridning pga handelslekkasje over kommunegrensene. Mange utsalgssteder, særlig de større dagligvarebutikkene, har de senere årene utvidet sine åpningstider. Dette har ført til at arbeidstakerne ved disse utsalgsstedene har fått en større arbeidsbelastning. Innlemmelsen av arbeidstakerne ved utsalgssteder under arbeidsmiljølovens bestemmelser, og en harmonisering av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid med åpningstidslovens bestemmelser om åpningstid, gjør det nødvendig at kommunenes adgang til å fastsette lokale forskrifter faller bort. Også hensynet til et ensartet vern om søn- og helgedager over hele landet tilsier et felles regelverk på dette området.

3.5 Utsalgssteder som unntas fra regelverket

3.5.1 Utsalgssteder som unntas etter en arealgrense

3.5.1.1 Høringsforslaget

Bakgrunnen for lovendringen er ønske om bl a å videreføre dagens åpningstider og tilgjengelighet for forbrukerne, samtidig som hensynet til arbeidstakerne i varehandelen blir ivaretatt og søndagen skjermes som handledag. Med dette som utgangspunkt er det nødvendig å foreta en form for avgrensning, slik det også er gjort i en del andre land.

I forslag til ny åpningstidslov § 3 nr 1 er det derfor lagt opp til at kiosker og mindre dagligvarebutikker med en salgsflate under 100 kvm skal kunne holde åpent utenom de alminnelige åpningstidene i § 2. Statistikk som Barne- og familiedepartementet har innhentet fra Nielsen Norge AS viser at blant kiosker hvor salgsflaten er kjent, har ca:

• 97 prosent av kioskene en salgsflate under 200 kvm

• 94 prosent av kioskene en salgsflate under 150 kvm

• 83 prosent av kioskene en salgsflate under 100 kvm

• 75 prosent av kioskene en salgsflate under 80 kvm

• 60 prosent av kioskene en salgsflate under 60 kvm

• 39 prosent av kioskene en salgsflate under 40 kvm

• 14 prosent av kioskene en salgsflate under 20 kvm

Ettersom lovforslaget § 3 nr 1 ikke skiller mellom kiosk- og dagligvarer, vil også mindre dagligvarebutikker kunne holde åpent utover lovens alminnelige åpningstider. Det finnes i dag ca 850 dagligvarebutikker som har en salgsflate under 100 kvm. Dette utgjør ca 16 prosent av samtlige dagligvarebutikker i Norge. Antall dagligvareutsalg med en salgsflate under 200 kvm er ca 2130, noe som utgjør ca 42 prosent av det samlede antall dagligvarebutikker. Opplysninger om antall utsalg mindre enn 150 kvm foreligger ikke. Såkalte bekvemmelighetsbutikker er pga vareutvalget regnet som dagligvarebutikker i statistikken til Nielsen Norge AS.

I lovforslaget § 3 nr 2 foreslås det på lignende måte å fastsette særregler for bensinstasjoner mv med en salgsflate under 150 kvm. Statistikken viser at blant stasjoner der salgsflaten er kjent, har ca:

• 98 prosent av bensinstasjonene en salgsflate under 200 kvm

• 96 prosent av bensinstasjonene en salgsflate under 150 kvm

• 79 prosent av bensinstasjonene en salgsflate under 100 kvm

• 68 prosent av bensinstasjonene en salgsflate under 80 kvm

• 51 prosent av bensinstasjonene en salgsflate under 60 kvm

• 39 prosent av bensinstasjonene en salgsflate under 40 kvm

• 11 prosent av bensinstasjonene en salgsflate under 20 kvm

Det foreslås i lovforslaget § 3 annet ledd at beregningen av arealet skjer på bakgrunn av utsalgsstedets salgsflate. Det er nærmere redegjort for hva som ligger i begrepet salgsflate under de spesielle merknadene til lovforslaget § 3 annet ledd. Salgsflaten skal kunne dokumenteres ved takst, arealberegning, arbeidstegninger eller på annen tilfredsstillende måte, jf lovforslaget § 3 tredje ledd.

Det er i lovforslaget § 3 femte ledd gitt en hjemmel for departementet til å fastsette forskrifter til nærmere utfylling av bestemmelsen. Hjemmelen kan bl a brukes til å presisere hvordan et utsalgssteds areal skal beregnes, og på denne måten forhindre uheldige tilpasninger til regelverket og omgåelse av intensjonene med lovendringen.

Det er bare utsalgssteder med en salgsflate inntil henholdsvis 100 eller 150 kvm som selger daglig-, kiosk-, og bensinstasjonsvarer mv, som unntas fra loven. Andre utsalgssteder som selger klær, sko, møbler omfattes av de alminnelige åpningstidene i lovforslaget.

3.5.1.2 Høringsinstansenes syn

18 høringsinstanser går mot avgrensing på areal, og går inn for avgrensning basert på varesortiment. 4 høringsinstanser støtter forslaget om avgrensning gjennom areal.

Flere høringsinstanser har også bemerkninger til at det foreslås ulikt areal for kiosker/dagligvarebutikker og bensinstasjoner mv, og at forslaget kan føre til en oppblomstring av dagligvarehandel på søndager. Disse emnene blir nærmere redegjort for under pkt 3.7 og pkt 3.10.

Landsorganisasjonen (LO) uttaler:

«LO ønsker primært at handel utover de rammer som ligger i begrensningene i arbeidsmiljøloven, skal knyttes til et begrenset varespekter i tråd med dagens åpningstidslov § 5. Vi viser til de to Høyesterettsdommer som har uttalt seg om «kioskvarer» og til departementets egen veiledning. Vi ser at det kan være problematisk å avgrense og også håndheve en slik bestemmelse; på den annen side kan det stilles spørsmålstegn ved politiets vilje til å prioritere saker som omhandler brudd på åpningstidslov og -vedtekter. I såfall vil en slik mangel på prioritering ramme uansett valgt avgrensningsvariabel. LO viser også til at Tyskland har valgt en lovgivning som fastlegger hvilke varer som kan selges utenom de ordinære åpningstidene. I dette inngår «levnetsmidler av mindre omfang». Nødvendighetsartikler som «melk og brød» må etter LOs syn inkluderes i tillatt vareutvalg.»

Handel og Kontor (HK) foreslår også en avgrensning etter varespekter og har følgende forslag til varer som bør unntas:

«frukt, snacks, sjokolade/sukkervarer, mineralvann, iskrem, kaffe, flytende meieriprodukter, brød/baguetter, tobakk/sigaretter, aviser/blader, batterier/lyspærer/sikringer, barnemat/bleier, hygieniske artikler, engangsservice/bestikk, film/video og gatekjøkkenmat.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at arealkriteriene som er foreslått virker lite hensiktsmessige. Det vil lett kunne gi urimelige utslag for forretninger som ligger nær hverandre i størrelse.

Norges Kooperative Landsforening (NKL) vil som et alternativ foreslå at det utenom de angitte åpningstider kun er lov til å selge et nærmere definert sortiment.

Hakon Gruppen AS mener at:

«Enhver form for restriksjon av handelen vil kunne ramme den meget effektive konkurranse som i dag eksisterer innenfor dagligvarehandelen, samt øke behovet for byråkrati og kontroll. Etter vår oppfatning vil en sortimentsregulering ha færrest skadevirkninger, være enklest å håndheve, og best medvirke til å realisere departementets erklærte målsetninger. I valget mellom to onder, finner vi således å ville anbefale nevnte løsning.»

Tobakk- og Kioskhandelens Landsforbund uttaler bl a at:

«det foreliggende forslag til ny lov om åpningstider gjør derved det ulovlige lovlig ved at man legaliserer den praksis som i dag følges av mange storkiosker og bensinstasjoner når det gjelder vareutvalget. Egentlig er denne praksis ikke lovlig ved at vareutvalget i stor utstrekning omfatter mere enn det som i nåværende lov er definert som kioskvarer. Dagligvarer - og for bensinstasjoners vedkommende - også klær, skotøy, sportstøy etc., er blitt en naturlig del av vareutvalget på disse salgsstedene, selv om det altså ikke er tillatt. Nettopp på bakgrunn av den bransjeglidning som har funnet sted, og som sikkert ikke vil avta i kommende år, er vi enige i at unntaksbestemmelsen er foreslått utvidet til også å gjelde for dagligvarer.»

Det vises videre til at mange kiosker og bensinstasjoner er kommisjonærer for Norsk Tipping A/S og Norsk Rikstoto. Tobakk- og Kioskhandelens Landsforbund mener det er urimelig om det arealet disse aktivitetene medfører, skal inngå i arealberegningen.

Norsk Petroleumsinstitutt mener at dersom regjeringen ønsker å innføre restriksjoner, er forslaget om begrensninger på salgsarealet å foretrekke fremfor en del andre tenkelige alternativer.

Norsk Rikstoto påpeker at det arrangeres spill på hest 361 dager i året, og at det om kort tid kan det bli aktuelt å gjøre spillet tilgjengelig fram til ca kl 21.30. Kommisjonærene er hovedsakelig kiosker. De kommisjonærene som har stor omsetning, og der spill på hest således betyr mye for forretningens lønnsomhet og eksistens, kjennetegnes av satsing på spill som varegruppe. I slike forretninger er forholdene lagt til rette med informasjon og service til publikum.

På bakgrunn av dette anmodes om at det ikke blir særlige arealbegrensninger for kiosker og bensinstasjoner, sekundært at kioskers grense heves til 120 kvm. En konsekvens av forslaget kan være at Norsk Rikstoto må nedprioritere dagligvareforretninger som kommisjonærer pga åpningstider, og at kiosker som er kommisjonærer får mindre muligheter til å utvikle sin forretning til å satse på offentlige spill som varegruppe.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelagmener det ikke er grensen mellom kiosk- og dagligvarer som er problematisk i dagens lov, men manglende vilje til å følge opp loven.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener forslaget vil medføre kontrollproblemer, og vil fremtvinge avgjørelser i grensetilfeller som man må regne med det vil komme reaksjoner mot. Fylkesmannen kan ikke se at den nye grensen blir enklere å håndheve enn den som er fastsatt etter dagens regler.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler videre:

«Skal man først benytte antall kvadratmetre som grense, bør man også overveie hvordan man vil behandle tilfeller der det søkes om å få holde deler av en butikk åpen. En antar at det vil virke uholdbart om en nekter åpning av en del av en butikk fordi den er knyttet til et areal som tillates brukt helt ut til andre tider. Men man bør også være forberedt på reaksjoner dersom man innfører regler som innebærer at kundene må nektes å få kjøpt visse varer som de trenger og vet finnes i nærheten, fordi varene befinner seg utenfor rekkevidde fra det arealet som tillates åpnet. På den annen side: Hvis man tillater at personalet henter varer som ikke finnes innenfor det åpnede areal, blir lukkepåbudet for resten av butikken vanskelig å forstå. En bør vurdere slike virkninger før en tar endelig standpunkt til lukningsbestemmelsene.

Såvidt fylkesmannen forstår, er det også nevnt under høringsrunden som en mulighet å sette en grense for det antall varer som tillates solgt på tider der øvrig handel ikke skal være tillatt. En vil ikke unnlate å påpeke at en slik regel vil skape vanskelige spørsmål om når varianter av et produkt skal regnes som forskjellige varer ved opptelling av antallet varer i butikken, og når ulike varianter i hyllen kan regnes som flere eksemplarer av samme vare.»

3.5.1.3 Departementets vurdering

Departementet vil først bemerke at uansett hvilken modell som velges, vil utformingen av unntakene by på vanskelige avveininger, og det er neppe mulig å komme fram til kriterier som helt vil fjerne grensedragninger og tvilstilfeller. Etter departementets, og som omtalt under pkt 2.4.3.3 et flertall av befolkningens syn, er likevel de hensyn som taler for å begrense handleaktiviteten på søn- og helgedager så sterke at de klart bør være avgjørende.

I denne forbindelse er ulike modeller for avgrensningen av hvilke utsalg som skal unntas, blitt vurdert. En mulig løsning er å unnta utsalgssteder med en årsomsetning under en viss beløpsgrense, slik det er gjort i Danmark. Et klart problem med en slik løsning er at årsomsetningen kan være uforutsigbar, og at et utsalgssted som forventer en omsetning under grensen og holder åpent deretter, paradoksalt nok kan få problemer hvis den slår an blant kundene. I Danmark har dette ført til at enkelte søndagsåpne utsalg har måttet stenge andre ukedager for å unngå å sprenge omsetningsgrensen.

Flere hensyn taler etter departementets mening klart mot en videreføring av en avgrensning basert på et skille mellom kiosk- og dagligvarer, selv om produktlisten i forhold til dagens regelverk utvides til f eks å omfatte enkelte dagligvarer. Erfaringene med dagens åpningstidslov har vist store kontroll- og håndhevingsproblemer med et slikt skille.

Det tradisjonelle kioskbegrepet, og en lovgivning basert på dette, er etter departementets oppfatning lite fremtidsrettet. Utviklingen i varehandelen har langt på vei utvisket sortimentsskillelinjer. I tillegg skjer det en betydelig produktutvikling innenfor det man kan kalle det samlede dagligvare/kiosksortimentet. Å splitte utsalg innenfor dette sortimentet ved hjelp av varesorter vil representere kontinuerlige problemer når nye vareslag dukker opp. En effektiv kategorisering av produkter vil dessuten kreve betydelige administrative ressurser.

En varebegrensning i retning av det gamle kiosksortimentet, slik som foreslått av Handel og Kontor, vil innebære en vesentlig innskrenkning i forhold til dagens faktiske situasjon. Meningsmålinger tyder på at forbrukerne setter stor pris på muligheten til å handle dagligvarer utenom ordinær åpningstid. Det er også vanskelig å forsvare en vareliste som hovedsakelig tillater usunne varer ut fra et ernæringsmessig og helsemessig synspunkt.

Andre land har gått vekk fra å skille mellom kiosk- og dagligvarer. I Danmark ble det i 1994 fremmet en åpningstidslov som listet opp hvilke dagligvarer som kunne selges utenfor de alminnelige åpningstidene. I 1995 ble det vedtatt ny lovgivning på dette området, fordi folk flest ikke hadde forståelse for at man f eks kunne kjøpe kaffe utenom alminnelig åpningstid, men ikke de kaffefiltrene som sto ved siden av i butikkhyllen.

Etter departementets mening er det et klart behov for mer objektive og håndhevbare avgrensningskriterier. Forslaget om en arealbegrensning har sitt utspring bl a i at en avgrensning etter vareslag har vist seg vanskelig å praktisere. Et arealprinsipp har klare fortrinn som avgrensningskriterium særlig med henblikk på kontroll og håndheving. Det kan slås fast om et utsalg har en størrelse over eller under en arealgrense, mens varesortimentet i prinsippet kan variere fra dag til dag. Arealprinsippet berøres heller ikke av produktutviklingen og av om nye vareslag skal defineres som daglig- eller kioskvare. Departementet er derfor kommet til at en arealgrense alt i alt er det mest hensiktsmessige kriteriet.

Tobakk- og Kioskhandelens Landsforbund og Norsk Rikstoto bemerker at areal som går med til spill bør være unntatt fra beregningen av salgsflate. Etter departementets mening er dette en så integrert del av utsalgsstedets lokale, at det må regnes inn i beregningen av salgsflaten.

3.5.2 Andre unntak

3.5.2.1 Høringsforslaget

I lovforslaget § 3 nr 3 til nr 11 videreføres de øvrige unntakene i dagens åpningstidslov. Enkelte unntak omfatter utsalg på steder hvor forbrukerne har et spesielt behov for å gjøre innkjøp utenfor vanlige åpningstider. Dette er f eks tilfelle for utsalgssteder knyttet til kommunikasjonsknutepunkt der det selges varer beregnet på de reisendes behov. Det samme gjelder utsalg på campingplasser og typiske turiststeder. Sistnevnte kategori ble unntatt fra åpningstidsloven ved en særskilt lovendring i 1991.

Andre unntak fra dagens åpningstidslov gjelder utsalgssteder med en begrenset omsetning av varer som typisk finner sted på tidspunkt da folk flest har fri. Dette gjelder salg fra auksjoner, kunstgallerier, utstillinger og varemesser, og salg av blomster og planter til hagebruk mv. Unntaket for salg av husflids- og souvenirvarer foreslås også videreført fordi dette salget kan ha stor næringsmessig betydning i mange distrikter, spesielt i turistsesongen.

3.5.2.2 Høringsinstansenes syn

12 høringsinstanser har uttalt seg om dette. Hovedvekten av uttalelsene er rettet mot unntaket for typiske turiststed.

Landsorganisasjonen (LO) mener det ikke er behov for særskilt unntak for turiststeder. Alternativt må utsalgssteder på typiske turiststeder begrenses til det som er stedets aktuelle turistsesong.

Handel og Kontor (HK) kan heller ikke se gode nok grunner til å gjøre unntak for typiske turiststeder og campingplasser.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon påpeker at det er positivt at forslaget tar vare på de hensyn som ligger bak dagens unntaksbestemmelser.

Videre påpekes:

«Eksisterende lov om åpningstider gir et generelt unntak for kiosker. Dermed har man ved landets helseinstitusjoner og sykehus så langt kunnet gi pasienter, ansatte og pårørende et tilfredsstillende tilbud innenfor romslige åpningstider. Vi mener at en lov som opererer med kvadratmeter-begrensning, må gi sykehus/helseinstitusjoner samme type unntak som for trafikkterminaler. Hensynet til de tre ovennevnte kundegrupper og deres behov utenom de lovfestede åpningstider bør være tilstrekkelig argumentasjon, og vi regner med at dette uten videre kan tas med i det eventuelle endelige lovforslag.»

Norges Kooperative Landsforening (NKL) uttaler:

«For øvrig vil gi uttrykk for at vi er positive til at salg av blomster og planter blir unntatt i loven. Dette krever en praktisering av bestemmelsene hvor vi unngår forskjellsbehandling mellom ulike salgskanaler. I den forbindelse påpeker vi den bransjeglidning som har vært innen denne type utsalg i retning av at det føres kioskvarer, dagligvarer, hagemøbler, rekvisita til hus og hjem og lign. Det kan ikke være meningen at behovet for å omsette blomster og planter lovlig på søn- og helligdager skal omfatte et så bredt produktspekter. Igjen vil det være en konkurransevridning mellom ulike aktører som vi ikke ser for oss at departementet legger opp til.»

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener bestemmelsen om fylkesmannens myndighet til i tvilstilfeller å avgjøre hva som er «typisk turiststed» bør utgå:

«For det første er det temmelig uklart når fylkesmannen skal fatte slike avgjørelser, siden slike avgjørelser ikke er knyttet opp til et søknadssystem, meldesystem e.l. Åpenbart skal slike avgjørelser ikke fattes i forbindelse med den påtale- og domsmessige behandlingen av saken; etter rettspraksis er det på det rene at domstolene er suverene i slike saker. Antagelig vil fylkesmannens «avgjørelse» finne sted i forbindelse med at den aktuelle innehaver (eller ev. konkurrenter) ber om en avklaring av rettstilstanden. For det annet - og viktigere - fører fylkesmannens « avgjørelser» i slike saker ut i lite og ingenting. Det er allerede nevnt at « avgjørelsen» ikke er knyttet opp til et søknadssystem e.l. Den enkelte får således hverken tillatelse eller avslag ved at fylkesmannen «avgjør». Avgjørelsen har heller ikke betydning hvis saken kommer for domstolene som en straffesak. Dessuten har forvaltningen i slike saker ingen sanksjonsmuligheter hvis dens «avgjørelser» ikke følges opp av den berørte part. Etter fylkesmannens oppfatning er den «avgjørelsesmyndighet» som man har i den nåværende lovs § 5, andre og tredje ledd, og som man legger opp til i lovforslagets § 3, fjerde ledd, temmelig meningsløs. Den bør derfor utgå. Behovet for avklaring hos den enkelte kan bedre imøtekommes ved at politiet - som er håndhevelsesmyndighet - gis en eller annen form for godkjenningsmyndighet.»

3.5.2.3 Departementets vurdering

Departementet vil først bemerke at intensjonen med lovforslaget § 3 nr 3 til nr 11 er å videreføre disse unntakene fra dagens åpningstidslov. Departementet ser derfor ikke grunn til å stramme inn i forhold til dagens situasjon. Enkelte mindre redigeringer er likevel foretatt. En nærmere beskrivelse av innholdet i unntakene er gitt i de spesielle merknadene i pkt 5. Beskrivelsen er en videreføring av praksis som har utkrystallisert seg i forbindelse med gjeldende og tidligere lover.

Mange av høringsinstansene har uttalt seg om unntaket for typiske turiststeder. I høringsnotatet var det lagt opp til at fylkesmannen i tvilstilfeller skal ha kompetanse til å avgjøre hva som er et «typisk turiststed». Departementet er enig med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som påpeker at det kan knytte seg en del tvil til når fylkesmannen skal fatte slike avgjørelser. Av hensyn til en ensartet anvendelse av begrepet «typisk turiststed» bør det derfor være en absolutt avgjørelsesmyndighet i disse sakene. Departementet foreslår derfor en bestemmelse om at fylkesmannen etter søknad fra en kommune avgjør om et område skal betegnes som typisk turiststed. Også kommuner eller områder som i dag går under betegnelsen «typisk turiststed» må søke om godkjennelse fra fylkesmannen.

Departementet har forståelse for synspunktet fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) om at kiosker tilknyttet helseinstitusjoner og sykehus vil kunne ha et legitimt behov for å unntas fra en kvadratmetergrense. Departementet er likevel etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er tilstrekkelig behov for et særskilt unntak for slike utsalgssteder.

3.6 Dispensasjon fra regelverket

3.6.1 Høringsforslaget

Etter dagens åpningstidslov kan kommunestyret, når spesielle forhold tilsier det, ved forskrift tillate utsalgssteder å holde åpent på søn- og helgedager. Kommunestyret har også adgang til ved enkeltvedtak å gi dispensasjon fra forbudet mot søndagsåpne utsalgssteder.

I høringsforslaget er det lagt opp til at kommunens adgang til å fastsette forskrifter om søndagsåpent faller bort, og at myndigheten til å gi dispensasjon legges til fylkesmannen, med departementet som klageinstans.

3.6.2 Høringsinstansenes syn

15 høringsinstanser har uttalt seg om dispensasjon. 9 høringsinstanser, herunder 6 kommuner, går inn for at dispensasjonsadgangen bør legges til kommunene.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) oppfatter forslaget slik at man må søke både Arbeidstilsynet og Fylkesmannen om dispensasjon fra reglene om nattarbeid eller søn- og helgedagsarbeid. Dette innebærer et unødig byråkrati. Det påpekes videre at høringsnotatet ikke omtaler hva som skal gjelde hvor avgjørelsene fra de to instanser går i hver sin retning.

Det fremholdes videre at:

«Når det gjelder dispensasjonsadgangen fra loven, er myndigheten i forslaget foreslått flyttet fra kommunen til Fylkesmannen. Vi frykter at en slik endring vil kunne føre til at det blir vanskeligere å få dispensasjon for å sette i verk lokale kampanjer m.v. Mange steder gjennomføres arrangement som «superlørdag», «handelens dag» som forutsetter søndagsåpent, osv. Slike arrangement er det oftest bred oppslutning om lokalt idet slike arrangement også gjerne er etablert for å styrke et by-sentrums konkurranseposisjon i forhold til eksterne kjøpesentra. Fylkesmannen vil i mange tilfelle ikke ha den lokale kunnskap som i dag ligger til grunn for praktiseringen av dagens regler på dette område. Vi frykter også at de foreslåtte regler vil føre til unødig byråkrati, jfr. i denne forbindelse forslaget om at departementet skal være klageinstans.»

Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler:

«Slik fylkesmannen ser forslaget, innebærer dette at store dagligvarebutikker ikke vil få innvilget dispensasjon med den begrunnelse at bensinstasjonen eller den lille nærbutikken ikke omfattes av åpningstidsloven. Dette betyr imidlertid ikke at markedsaktørene ikke vil søke om dispensasjon på dette og andre grunnlag. Det er oppgitt i høringsdokumentet at i de store byene i Norge holder 16 % av dagligvarebutikkene åpent etter kl. 21:00. Det er ikke urimelig å anta at for hovedstadsområdet vil denne prosenten være tilsvarende eller større. Fylkesmannen antar at det i en overgangsfase vil bli sendt adskillige dispensajonssøknader fra de virksomhetene som opplever forslaget som en begrensning. Disse vil kunne søke på grunnlag av påstander om egen størrelse og andre forhold som det kan bli meget byrdefullt å kontrollere riktigheten av. Selv om dette muligens vil avta etterhvert som praktiseringen av loven blir kjent, vil det etter fylkesmannens oppfatning bli en betydelig merbelastning. I tillegg må man forvente at den samlede arbeidsmengde vil øke ettersom det er foreslått at fylkesmannen behandler dispensasjonssøknader i første instans.»

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag forutsetter at antallet dispensasjonssaker ikke vil utgjøre noen stor saksmengde. Dette vil til en viss grad være avhengig av hvorvidt det føres en liberal praksis med hensyn til dispensasjon.

Fylkesmannen i Hedmark påpeker at kommunene er de som best kjenner de lokale forhold og dermed ofte er nærmest til å treffe vedtak, eksempelvis vurdere dispensasjonssaker.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener flytting av dispensasjonsmyndigheten vil medføre noe merarbeid, men neppe av et slikt omfang at man trenger vurdere lovendringen i sammenheng med ressurssituasjonen.

3.6.3 Departementets vurdering

Departementet vil påpeke at en dispensasjon fra åpningstidsloven gitt av fylkesmannen etter § 4 kan innebære en utvidelse av adgangen til natt-, søn- eller helgedagsarbeid etter arbeidsmiljøloven, fordi dette omfattes av formuleringen «fastsatt (..) i medhold av annen lovgivning», jf forslag til endringer av arbeidsmiljøloven §§ 42 og 44. Fylkesmannen vil imidlertid ikke ha kompetanse til å gi dispensasjoner fra arbeidsmiljølovens regler om natt-, søn- og helgedagsarbeid for arbeid som ikke knytter seg til utsalgsstedenes åpningstider. Slike dispensasjoner må eventuelt gis av Arbeidstilsynet innenfor arbeidsmiljølovens rammer. Dispensasjoner gitt av Arbeidstilsynet vil i denne forbindelse ikke få betydning for utsalgsstedenes adgang til å holde åpent, da dette følger av åpningstidsloven. Departementet er på denne bakgrunn ikke enig med Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), som i høringsuttalelsen uttrykker at forslaget vil gjøre det vanskelig for de næringsdrivende fordi søknader om dispensasjoner som gjelder åpningstidene må fremmes for to forskjellige forvaltningsorgan. Dersom vilkårene for dispensasjonen ikke følges og dette medfører brudd på arbeidsmiljøloven er det imidlertid et forhold som faller inn under Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet. Det vises for øvrig til de særskilte merknadene til endringene i arbeidsmiljøloven §§42 og 44 under pkt 5.

Departementet er av den oppfatning at fylkesmannen bør være dispensasjonsmyndighet, og at dette bør sees i sammenheng med at det foreslås innført felles åpningstider over hele landet. Bruk av dispensasjonsmyndighet innebærer utøvelse av skjønn. Med fylkesmannen som førsteinstans vil man sikre at dispensasjonspraksisen blir utøvd likt innen fylket og unngå ulik dispensasjonsutøvelse kommunene i mellom. Barne- og familiedepartementet vil vurdere om det er behov for å utferdige retningslinjer for dispensasjonspraksisen for å sikre at denne blir lik over hele landet. Også intensjonen om et mer ensartet og konsekvent vern av de ansatte i varehandelen tilsier i denne sammenhengen at dispensasjonspraksisen blir lagt til et nivå over kommunene. Det samme gjelder hensynet til lik praktisering av søn- og helgedagsåpent.

Fylkesmannen fører i dag en generell legalitetskontroll med kommunale forskrifter om åpningstider, og er ankeinstans for kommunale dispensasjonsvedtak. Fylkesmannen antas på denne bakgrunn å ha godt kjennskap til forholdene i den enkelte kommune.

For nærmere omtale av adgangen til å gi dispensasjon fra regelverket vises til de spesielle merknadene til lovforslaget § 4.

3.7 Konkurranseforhold

3.7.1 Høringsforslaget

I høringsforslaget er det lagt opp til at dagligvarebutikker og kiosker med en salgsflate under 100 kvm, og at bensinstasjoner mv med en salgsflate under 150 kvm unntas fra åpningstidsloven etter en arealgrense.

3.7.2 Høringsinstansenes syn

Mange høringsinstanser har uttalt seg om konkurranseforhold, og om forslaget om forskjellig kvadratmetergrense for kiosker/dagligvarebutikker og bensinstasjoner mv. 7 høringsinstanser ønsker like arealgrenser for kiosker, små dagligvarebutikker og bensinstasjoner mv. 2 høringsinstanser argumenterer for høyere arealgrense for bensinstasjoner mv enn for kiosker og små dagligvarebutikker. 3 høringsinstanser mener at arealgrensen for kiosker og dagligvareutsalg bør være høyere enn i forslaget.

Landsorganisasjonen (LO) og Handel og Kontor (HK) kan ikke se at det bør være noen forskjell i arealbegrensninger mellom kiosker/butikker og bensinstasjoner.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) uttaler:

«HSHs hovedsyn er at åpningstidsbestemmelsene må være slik at de gir like konkurransevilkår for alle utsalgssteder uansett ukedag og kommune. Foreliggende lovforslag ivaretar ikke dette hensynet. Tvert imot, med unntak av at kommunene fratas styringsretten, vil forslaget forsterke og sementere ulike konkurransevilkår. En måte å skape like konkurransevilkår er å oppheve åpningstidsloven uten å innføre andre bestemmelser. Dersom kvadratmeterbegrensningen ble satt til 150 kvm for alle utsalgssteder og arbeidsmiljøloven forble som i dag, ville også like konkurransevilkår bli rimelig godt ivaretatt. Vi savner således vurdering av konkurranselikhet, ved utformingen av regjeringens forslag»

I forbindelse med at bensinstasjoner mv tillates å ha en salgsflate på 150 kvm uttaler Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH):

«Det er imidlertid ikke noe påbud om at denne ekstra salgsflate i såfall må brukes til salg av rekvisita. Med utgangspunkt blant annet i hva man kan konstatere ved besøk i et antall bensinstasjoner, slik disse fremstår under dagens lovgivning, er det grunn til å regne med at bensinstasjonene vil benytte også det vesentlige av de ekstra 50 kvm salgsflate til å selge andre varer enn rekvisita. Rekvisita vil antakelig i enda større utstrekning enn i dag bli flyttet ut av salgslokalet eller henvist til lageret.

Forslaget innebærer et betydelig konkurransefortrinn for bensinstasjonene som i praksis alle selger kiosk -/dagligvarer. Oljeselskapene har en uttalt policy om å øke salget av slike varer gjennom bensinstasjonene.»

Dagligvareforbundet uttaler:

«Vi tror mange vil oppfatte det som urimelig om en dagligvarebutikk på 110 m² må holde lukket mens en bensinstasjonsbutikk på 140 m² får holde åpent..... DF vil derfor anbefale at alle butikker opp til 150 m² unntas fra loven og at arbeidsmiljølovens unntak fra natt- og helgearbeid fortsatt skal omfatte alle slike butikker. Det viktigste for DF er imidlertid ikke at grensen settes til 100 eller 150 m², men at den gjøres lik for alle.»

Norges Bilbransjeforbund Bensinforhandlergruppen mener at:

«Når det gjelder utsalgssteder som er unntatt fra loven ser vi grunn til å opplyse at det er meget viktig at bensinstasjonene gis en mulighet for å ha et grunnareal som er 50 m² større enn kiosker og dagligvarebutikker, med bakgrunn i at vareutvalget på en bensinstasjon er langt større. Bensinstasjonene bør ha en høyere arealgrense, fordi de også fører en rekke andre bilpleierelaterte produkter som spylervæske, smøreolje, vinduspussere osv., og som er av grunnleggende betydning for bilens drift, som går hele døgnet.»

Norges Kooperative Landsforening (NKL) uttrykker at:

«Departementets forslag om å holde kiosker og dagligvarebutikker med salgsflate under 100 kvm., og bensinstasjoner med en salgsflate under 150 kvm., unntatt fra Arbeidsmiljøloven er uheldig, da det vil medføre en konkurransevridning. Dette vil være til fordel for bensinstasjonene i forhold til kiosker og dagligvarebutikker. Konkurransevridningen vil ha betydelig større betydning når det gjelder kiosker og bensinstasjoner i forhold til dagligvarebutikker som ikke blir unntatt fra loven. Det finner vi svært uheldig.

Med henvisning til bensinstasjonkjedenes ekspansjonsplaner, vil disse satse sterkere enn noen gang på dagligvare- og ferdigmatmarkedet. Dagligvarekjedene vil følge opp dette for å unngå å tape markedsandeler og vi vil få en ytterligere overkapasitet i bransjen i bydistriktene. I landdistriktene vil arealet hos bensinstasjonskjedene som kan utnyttes til dagligvarer være så stort at det medfører en konkurransefordel og det vil sterkt begrense nær- og sistebutikkens mulighet for å overleve. Vi vil her understreke at de butikkene som da vil bukke under, har et vareutvalg på 1500-2000 varelinjer som vi ikke vil finne i de utsalgsstedene som overtar omsetningen.»

MIX Butikkene BA kan ikke akseptere noen forskjellsbehandling mellom vanlig kiosk og bensinstasjoner. Det uttales videre:

«At bensinstasjonene, som stadig bruker mindre areal til bilrekvisita, skal kunne operere med salgsflater som er hele 50% større enn det vanlige kiosker og andre utsalgssteder får lov til, vil medføre en helt urimelig konkurransefordel. Det satses fra alle berørte parter innenfor dagligvarehandelen mer og mer på servicedelen innenfor denne. At de store multinasjonale oljeselskapene, om det foreslåtte lovforslag går igjennom, skal gis betydelig fortrinnsrett til å kapre stadig større del av servicedelen av dagligvareomsetningen, kan ikke være riktig. Den «premiering» av oljeselskapene som det gjennom forslaget legges opp til, virker også underlig på bakgrunn av den nedleggelsespolitikk som oljeselskapene har gjennomført i distriktene og som har skapt problemer mange steder.»

Norsk Petroleumsinstitutt mener:

«Slik forslaget foreligger, medfører det likevel at butikklokalet ved ca. 100 bensinstasjoner må bygges om og deles opp. Det dreier seg hovedsakelig om døgndrevne stasjoner som er svært viktige for den del av trafikken som er avhengig av å bli betjent døgnet rundt. Ombyggingen og reduksjonen i areal vil medføre omkostninger og omsetningstap som ikke er forsøkt beregnet i punktet i høringsnotatet om økonomiske og administrative konsekvenser. De praktiske konsekvensene vil være store mange steder, og hensiktsmessig drift vil bli vanskeliggjort. I likhet med departementet finner vi det både riktig og naturlig at bensinstasjoner gis en høyere arealgrense enn butikker som ikke føler en spesiell forpliktelse til å føre varer som er nødvendige for driften av en bil. Fleksibilitet er imidlertid viktig; det vil være lite praktisk med bindinger på hvordan arealet anvendes. Under enhver omstendighet er det viktig at arealgrensen ikke settes lavere enn 150 m². Det vil svekke muligheten for bensinstasjonene til å fylle rollen som bilservicestasjon i tillegg til å tilby forbrukerne et utvalg kioskvarer, hurtigmat og dagligvarer, og vil låse utviklingen i lang tid fremover. Salg av hurtigmat er i sterk vekst og forventes å utvikle seg videre i takt med endrede ønsker fra forbrukerne. En grense på f.eks. 100 m² ville øke antallet stasjoner som måtte «bygges ned» fra ca. 100 til ca. 500 - omtrent ¹/₄ av samtlige stasjoner. De økonomiske og praktiske konsekvenser ved dette ville blitt meget store. La oss for ordens skyld tilføye at bensinstasjonenes salg av dagligvarer - utenom det man vanligvis forstår som kioskvarer - utgjør mindre enn 1 % av dagligvare handelens samlede omsetning.»

3.7.3 Departementets vurdering

Med de valgte arealgrensene vil lovforslaget etter departementets syn i store trekk for landet sett under ett opprettholde dagens situasjon i varehandelen med hensyn til åpningstider. Mindre dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner mv vil kunne holde åpent når de vil, mens større utsalgssteder fortsatt må forholde seg til de alminnelige åpningstidsrammene, som i de fleste tilfeller er identisk med faktisk åpningstid i dag. På hverdager og på dag før søn- og helgedager vil riktignok større dagligvareforretninger, særlig i byer og tettsteder, få innskrenket adgangen til å holde åpent i forhold til i dag. De arealgrensene departementet har valgt for utsalgssteder som skal stå fritt mht åpningstid, fører imidlertid til at utsalgssteder av noenlunde samme størrelse og med samme vareutvalg får samme adgang til å holde åpent. Etter departementets mening er det ikke rimelig, slik situasjonen mange steder er i dag, at betegnelsen «kiosk» eller «storkiosk» gjør det mulig for et utsalgssted å holde åpent på kvelden og i helgene, når vareutvalget langt på vei er det samme som i en alminnelig dagligvarebutikk som ikke kan holde åpent.

Når departementet foreslår ulikt kvadratmetertall for kiosker/dagligvarebutikker og bensinstasjoner mv for å falle inn under unntakene i lovforslaget § 3 nr 1 og nr 2, er dette begrunnet i at bensinstasjoner i tillegg til kiosk/dagligvarer også selger bensin- og bilrelaterte produkter. Departementet har forståelse for argumentet om at arealgrensen på bakgrunn av konkurransemessige forhold bør trekkes likt for kiosker/dagligvarebutikker og bensinstasjoner. En lik arealgrense for disse ville nok bedre kunnet motvirke en utvikling hvor kiosker og bensinstasjoner mer og mer satser på å bli lik vanlige dagligvareforretninger mht størrelse og sortiment. Departementet har imidlertid lagt avgjørende vekt på at et større kvadratmetertall for kiosker/dagligvarebutikker vil kunne føre til en uheldig oppblomstring av dagligvarehandel på søn-og helgedager. Et lavere kvadratmetertall for bensinstasjoner mv vil på den annen side innebære at mange bensinstasjoner som i dag er unntatt fra åpningstidsloven må stenge, fordi en stor del av bensinstasjonene er plassert i intervallet mellom 100 og 150 kvm.

Departementet mener imidlertid det kan være ønskelig med en evaluering av åpningstidsloven etter at den har virket et par år. I en slik evaluering vil arealstørrelse og eventuelle tilpasninger til regelverket stå sentralt.

3.8 Tilsyn og håndheving

3.8.1 Høringsforslaget

Det er i høringsforslaget lagt opp til uendret ansvarsfordeling mellom politiet og Arbeidstilsynet som i dag, hvoretter politiet er ansvarlig for oppfølging av åpningstidsloven og Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet når det gjelder arbeidsmiljøloven. På bakgrunn av at arbeidstakerne ved utsalgssteder i dag er unntatt fra arbeidsmiljølovens regler om natt-, søn- og helgedagsarbeid, vil imidlertid Arbeidstilsynets ansvarsområde i henhold til forslaget utvides når det gjelder disse arbeidstakerne.

3.8.2 Høringsinstansenes syn

Riksadvokaten uttaler:

«Riksadvokaten konstaterer, med en viss forbauselse, at departementet foreslår utvidelse av straffansvaret knyttet til åpningstidsloven. Riksadvokaten vil bestemt fraråde dette.»

Det påpekes videre:

«Etter gjeldende lov § 6 er bare forsettlig overtredelse straffbar. Etter forslaget kriminaliseres også uaktsom overtredelse. Det er grunn til å vente adskillig «kreativitet» i forhold til arealgrensene (utkastet § 3 nr 1 og 2) og at også uaktsomhet rammes, vil øke håndhevingsproblemene. Endringene i arbeidsmiljøloven medfører at straffansvar kan gjøres gjeldende også etter straffebestemmelsene i denne loven dersom det arbeides om natten, søndager og i helgen utenfor «...de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning», jfr arbeidsmiljøloven kapittel XIV. Også arbeidstakere kan straffes dersom de arbeider utenfor de rammer som foreslås, jfr arbeidsmiljøloven § 86. Konsekvensene av dette er ikke drøftet i utkastet. Til tross for uttalelsene referert ovenfor drøfter utkastet ikke alternative håndhevingsmåter. Riksadvokaten gjentar at håndheving av eventuelle begrensninger i åpningstiden bør overlates til andre organer enn politi- og påtalemyndighet, i alle fall i første hånd. Dersom arbeidsmiljøloven endres som foreslått vil arbeidstilsynet kunne gripe inn f eks med pålegg og tvangsmulkt, jfr arbeidsmiljøloven kap XIII. Det kan ikke forventes særlig intensitet i håndhevingen av loven fra politi- og påtalemyndighetens side. Det bør mane til ettertanke at det uttales fra Oslo politikammers ledelse at «Loven vil ikke bli gjenstand for nevneverdig ressursbruk fra politikammerets side.»»

Til slutt påpeker Riksadvokaten at man vil vurdere om det skal gis særskilte håndhevingsdirektiv til politimestrene etter at behandlingen av åpningstidsloven er avsluttet.

3.8.3 Departementets vurdering

Selv om utsalgssteder har vært unntatt fra reglene om natt-, søn- og helgedagsarbeid, har arbeidstakerne vært vernet av arbeidsmiljølovens regler for øvrig. Dette gjelder bl a kravene til et fullt forsvarlig psykisk og fysisk arbeidsmiljø, herunder de krav som stilles til vern av arbeidstakerne ved bruk av maskiner og kjemikalier i arbeidet, arbeidstidens lengde, pauser etc. «Utsalgssteder» er således ikke et nytt område for Arbeidstilsynet.

Når arbeidsmiljølovensregler om natt-, søn- og helgedagsarbeid gjøres gjeldende for arbeidstakere ved utsalgssteder vil Arbeidstilsynet, som et ledd i tilsynet med at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende, også kunne kontrollere om arbeidstiden er i samsvar med loven. På bakgrunn av at forslag til ny åpningstidslov tillater natt-, søn- og helgedagsarbeid bl a ved mindre kiosker og bensinstasjoner, campingplasser, auksjoner m v, må Arbeidstilsynet ved sin tilsynsvirksomhet ta stilling til om det konkrete utsalgssted faller inn under arbeidsmiljølovens hovedregler, eller om det er omfattet av unntakene i åpningstidsloven. For kiosker og bensinstasjoners vedkommende vil dette enkelt kunne gjøres ved å påse at utsalgsstedet oppfyller de krav som åpningstidsloven setter til slike utsalgssteder når det gjelder å ha tilfredsstillende dokumentasjon på at utsalgsstedet har en salgsflate under det loven krever, jf åpningstidsloven § 3 første ledd nr 1 og 2 og tredje ledd. Dersom utsalgsstedet ikke har slik dokumentasjon tilgjengelig, vil det normalt ikke være anledning til natt-, søn- eller helgedagsarbeid ved virksomheten, og Arbeidstilsynet vil kunne gi pålegg for brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynets tilsynskompetanse knytter seg på denne bakgrunn kun til de rettigheter arbeidstakerne har når det gjelder arbeidsmiljøforhold i henhold til arbeidsmiljøloven.

Brudd på åpningstidslovenhåndheves av politiet på tilsvarende måte som etter gjeldende åpningstidslov. Eventuelle anmeldelser av en virksomhet for brudd på åpningstidsloven vil på denne bakgrunn etterforskes og følges opp av politiet på vanlig måte. Som et ledd i etterforskningen av en anmeldelse kan det f eks være nødvendig å kontrollere om utsalgsstedet kan holde natt-, søn- og helgedagsåpent i medhold av forslag til ny åpningstidslov § 3. I forbindelse med etterforskning av virksomheter som driver kiosker, dagligvareforretninger og bensinstasjoner mv kan det i spesielle tilfeller bli nødvendig å sjekke at det faktiske salgsarealet stemmer med den fremlagte dokumentasjon.

Forslaget innebærer at en eventuell overtredelse av reglene kan være straffbar både etter arbeidsmiljøloven og etter åpningstidsloven.

Når det gjelder håndhevingen av gjeldende åpningstidslov, viser erfaringene at dette er problematisk å gjennomføre på en effektiv måte. Problemene knytter seg først og fremst til grensen mellom kiosk- og dagligvarer, som etter forslaget vil falle bort. Sammenholdt med forslaget om at dagligvarebutikker og bensinstasjoner mv som holder åpent utover lovens alminnelige åpningstid må dokumentere at salgsflaten ikke overstiger den tillatte kvadratmetergrensen, antas forslaget å medføre en betydelig reduksjon av håndhevingsproblemene.

For de utsalgssteder som det foreslås særregler for i § 3 nr 3 til nr 11, tyder erfaringene med gjeldende åpningstidslov ikke på nevneverdige avgrensnings- eller håndhevingsproblemer, og det foreslås ingen endringer i denne sammenheng.

Det foreslås heller ingen endringer når det gjelder det administrative ansvaret for de lovene som er omfattet av forslaget. Dette innebærer at det er Barne- og familiedepartementet som har det administrative ansvaret for åpningstidsloven. Den endelige avgjørelse av hvordan reglene skal forstås er det imidlertid domstolene som må foreta. På bakgrunn av at det er flere forvaltningsorganer som må forholde seg til regelverket for å kunne utføre sine oppgaver, anser departementet det som naturlig at det etableres visse administrative rutiner for bekjentgjøring av vedtak som er knyttet til åpningstidsloven. Dette gjelder først og fremst mellom Arbeidstilsynet og fylkesmannsembetene.

3.9 Hensynet til forbrukerne

Bensinstasjoner og storkiosker som tilbyr ferskt brød og et begrenset utvalg av andre dagligvarer, er blitt vanlig de siste årene. Mange forbrukere setter stor pris på muligheten til å handle dagligvarer hele døgnet, selv om prisen er langt høyere enn i alminnelige dagligvarebutikker. Med dette lovforslaget videreføres den muligheten forbrukerne i dag har til å kjøpe dagligvarer i kiosker og på bensinstasjoner mv på sen kveldstid og i helgene. Det åpnes også for at mindre dagligvarebutikker kan holde åpent på disse tidspunktene, noe som vil kunne bidra til økt tilgjengelighet til nærbutikker bl a i distriktene. En legalisering av salget av dagligvarer fra mindre utsalgssteder på sen kveldstid og i helgene, vil kunne komme forbrukerne til gode totalt sett i form av bedre vareutvalg, økt tilgjengelighet og større konkurranse på pris og kvalitet.

3.10 Vernet om søn- og helgedager

3.10.1 Høringsforslaget

Lovforslaget innebærer at større utsalgssteder som hovedregel må holde helt lukket på søndager og helgedager. Enkelte utsalgssteder vil imidlertid være unntatt fra åpningstidslovens alminnelige åpningstid i henhold til § 3 i lovforslaget, og det vil være adgang for alle utsalgssteder å holde åpent fra kl 14.00 til kl 20.00 de tre siste søndagene før julaften. Det vil dessuten være en begrenset adgang til å søke om dispensasjon fra forbudet mot søndagsåpent når særlige grunner foreligger.

3.10.2 Høringsinstansenes syn

Handel og Kontor (HK) hevder at forslaget vil føre til at handelen om kvelden og på søn- og helgedager vil øke vesentlig.

Landsorganisasjonen (LO) uttaler:

«Sekundært kan det aksepteres at kiosker, mindre dagligvarebutikker og bensinstasjoner kan unntas fra loven. De foreslåtte arealbegrensninger er imidlertid for omfattende. LO frykter at flere av dagens aktører på dagligvaremarkedet vil etablere en rekke utsalg på knappe 100 kvm. Vi er derfor av den oppfatning at en begrensning knyttet til areal må være vesentlig lavere enn 100 kvm for å ivareta målsettingen om at en ikke ønsker natt- og søndagsarbeid i større omfang enn i dag.»

Hakon Gruppen AS påpeker at:

«Det foreliggende forslag åpner for en ny og hittil ukjent butikktype, som vil kunne ta betydelige andeler i det tradisjonelle dagligvaremarked. En aktør i norsk varehandel (Statoil) har allerede erklært at den vil gå tungt inn i det nye marked. Såfremt de foreslåtte lovendringer blir vedtatt, vil også Hakon Gruppen AS måtte gå offensivt inn i dette markedet, for ikke å tape markedsandeler for eksisterende butikker. Resultatet blir en sterk økning i antallet søndagsåpne butikker......For at en arealbegrensning skal kunne ha den ønskede effekt, må kvadratmetergrensen settes såvidt lavt som 50 kvadratmeter. De fleste butikker som i dag holder søndagsåpent, har en salgsflate for dagligvarer på mindre enn 50 kvadratmeter, og den foreslåtte grense på 150 kvadratmeter synes å kunne resultere i en tilsynelatende utilsiktet liberalisering i forhold til dagens situasjon.»

3.10.3 Departementets vurdering

En del høringsinstanser antyder at lovforslaget og de foreslåtte arealgrensene vil føre til en oppblomstring av handel på søn- og helgedager, og dermed komme i konflikt med intensjonen om å skjerme søndagen som handledag. Departementet deler ikke dette synet. Det er grunn til å tro at det totale markedet for salg av dagligvarer er noenlunde konstant. Spørsmålet blir således om det forhold at en gjør dagligvaresalg i kiosker og bensinstasjoner mv lovlig, vil føre til en dreining av dagligvaresalget fra hverdager til søn- og helgedager.

Selv om det ikke kan utelukkes at lovforslaget fører til en viss økning av dagligvaresalg på søn- og helgedager, særlig i større byer, kan flere faktorer peke i motsatt retning. Det er mer kostnadskrevende å holde åpent på søndager enn ellers i uken, bl a på grunn av høyere lønnsutgifter. Det er også dyrere å etablere utsalgssteder i byer og tettsteder, der det presumptivt største markedet for salg av dagligvarer finnes. Å drive lønnsomt under disse betingelsene fordrer et visst volum på omsetningen, og en arealgrense vil i seg selv være en begrensende faktor i så måte. I Sverige kan det synes som om det er de store enhetene, som varehus og enkelte dagligvarebutikker, som finner det regningssvarende å holde åpent på søndager.

En markant økning av dagligvarehandelen på søndag betinger også at forbrukerne er villige til å endre sitt handlemønster i retning av mer dagligvarehandel på søndag. Erfaringene fra Sverige, og fra det dagligvaresalg som i dag foregår i Norge, viser at søndagsåpne kiosker og bensinstasjoner i stor grad nyttes til suppleringskjøp, og at storhandel av dagligvarer fortsatt legges til hverdager. SIFO-rapporten peker dessuten på at det er tradisjonelle kioskvarer, og et økende salg av såkalt ferdigmat som i dag trekker kunder og som gjør det lønnsomt å holde åpent på søndager.

Departementet har ikke grunnlag for å tro at lovforslaget vil føre til en vesentlig oppblomstring av dagligvarehandel på søndager. Departementet vil imidlertid se nøye også på dette elementet ved en eventuell evaluering av loven etter noen år.

3.11 Forholdet til alkoholloven

3.11.1 Høringsforslaget

I høringsforslaget ble ikke forholdet til alkoholloven drøftet, men det ble uttalt at departementet ville komme tilbake til dette i odelstingsproposisjonen.

3.11.2 Høringsinstansenes syn

9 høringsinstanser har uttalt seg om dette.

Handel og Kontor (HK) forutsetter at ingen utsalgssteder som holder åpent utenom de alminnelig tillatte åpningstider skal ha bevilling til å omsette øl.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) anbefaler at:

«alkohollovens salgstidsbestemmelser samordnes med lovforslaget slik at utsalgssteder med ølsalgsbevilling gis anledning til å selge øl i ordinær åpningstid etter lovforslagets § 2, dvs. frem til kl. 21.00 på hverdager og kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager. På samme måte som åpningstidslovforslaget vil en slik tilpasning av alkoholloven bidra til å skape like konkurransevilkår kommuner og utsalgssteder imellom.»

Dagligvareforbundet anbefaler at alkoholloven og den nye åpningstidsloven:

«bringes i samsvar med hverandre når det gjelder tidene. DF vil oppfordre departementet til å innarbeide åpningstidslovens nye bestemmelser i alkohollovens ølsalgsbestemmelser...... Dersom butikker over 100 eller 150 m² skal lukke kl. 21 på hverdager, vil DF derfor foreslå en endring i den nye alkoholloven, slik at ølsalget kan fortsette til kl 21. (18).»

Norges Bilbransjeforbund Besinforhandlergruppen fremholder:

«Når det gjelder alkoholloven nevner denne at det ikke kan gis salgsbevilling for øl til bensinstasjon eller kiosk. Bestemmelsen synes å være mer preget av myndighetenes edruskapshensyn enn av næringslivs- og forbrukerinteresser, og den må derfor antas å ha en diskriminerende virkning. Med bakgrunn i at høringsnotatet legger opp til at sondringen mellom bensinstasjon, kiosk og dagligvarer delvis vil falle bort vil vi peke på at dagens forskjellsbehandling bør opphøre.»

Norsk Petroleumsinstitutt påpeker at:

«Forskriftene til alkoholloven sier at det ikke kan gis salgsbevilling for øl til bensinstasjon eller kiosk. Bestemmelsen er allerede i dag diskriminerende og står saklig svakt. En konsekvens av lovforslaget, slik det fremgår av høringsnotatet, er at skillet mellom kiosk- og dagligvarer faller bort og erstattes av en arealgrense som er felles for disse typer handel. Dette vil fort føre til at skillelinjene mellom storkiosker og bensinstasjonsbutikker på den ene side og mindre, eller «nytilpassede», dagligvarebutikker på den andre, vil forsvinne. Samtidig har rollen til den førstnevnte type utsalgssteder endret seg de senere år; de betjener forbrukerne på en bredere basis enn tidligere. Den logiske konsekvens må være at forskjellsbehandlingen når det gjelder ølbevilling, opphører. En antydet «utvei» om at søndagsåpne butikker ikke skal kunne få ølbevilling (på ukedager), virker vel søkt på bakgrunn av at salgstidene for øl likevel fastsettes separat av kommunene. Dette vil også ramme mindre dagligvarebutikker i distriktene med ølsalg som holder åpent på kveldstid eller på søndager, f.eks. i turistsesongen.»

Tobakk- og kioskhandelens Landsforbund hevder at den enkleste måten å håndheve bestemmelsene om åpningstider på vil:

«være å knytte utsalgssteders åpningstider til ølbevillingen, slik at butikker som selger øl, må følge lovbestemte åpningstider, mens butikker som velger ikke å selge øl, kan holde åpent når de selv måtte ønske det. På den måten vil man også unngå de foreslåtte arealbegrensninger. Forutsetningen for å knytte åpningstidene til ølbevillingen må imidlertid være at det blir de samme salgstider for øl over hele landet.»

3.11.3 Departementets vurdering

Det er redegjort for forholdet mellom åpningstidsloven og alkoholloven under pkt 2.5.5.

I forbindelse med eventuelle endringer i alkoholloven viser departementet til uttalelsen fra Sosial- og helsedepartementet:

«Sosial- og helsedepartementet ønsker av alkoholpolitiske grunner at det fortsatt bare skal være salgssteder som enten er rene spesialbutikker (som f eks kommunale ølmonopol) eller som har et bredt spekter av dagligvarer, som skal kunne få bevilling til å selge øl, og at f eks bensinstasjoner ikke også skal kunne selge øl. Hvis åpningstidsloven går over til å bruke areal som avgrensningskriterium, vil Sosial- og helsedepartementet i sin forskrift for kioskbegrepets vedkommende, ikke lenger kunne henvise til åpningstidsloven. Departementet tar, for det tilfelle at åpningstidsloven blir endret, sikte å endre forskriften.»