1 Innledning og sammendrag

1.1 Bakgrunn for forslaget

1.1.1 Lov om universiteter og høgskoler

I Ot prp nr 85 (1993-94) Om lov om høgre utdanning mente departementet at kap V og VI (§ 19-33) i lov 8. juni 1973 nr. 49 om lærerutdanning (lærerutdanningsloven) kunne oppheves fordi de ville bli dekket av tilsvarende generelle bestemmelser i lov 12. mai 1995 nr 22 om universiteter- og høgskoler (universitetes- og høgskoleloven). §§ 19-23 i kap V i lærerutdanningsloven omfattet bl.a. det faglige og pedagogiske innholdet i lærerutdanningen. Departementet mente at en oppheving ikke ville svekke en helhetlig og nasjonalt styrt lærerutdanning. Dette var begrunnet med at det etter universitets- og høgskoleloven vil ligge til den sentrale styresmakt å fastsette nasjonale standardkrav for bl.a. fagsammensetning, faglig bredde, fordypning og normert studietid. Den nasjonale styringen av innholdet i lærerutdanninger kunne bli ivaretatt ved at departementet fastsetter nasjonale rammeplaner for hele lærerutdanninger og for enkeltfag innenfor den enkelte lærerutdanning. Stortinget vil kunne ha innvirkning på spørsmål som gjelder innhold og organisering i forbindelse med utdanningsmeldinger og de årlige budsjettbehandlingene.

Paragrafer i lærerutdanningsloven som gjelder kompetansekrav til lærere på ulike utdanningsnivå (kap III og IV), krav om en lærer er skikket til yrket (§ 23 nr 3) og formålet med lærerutdanningen (§ 2), mente departementet burde bli vurdert av opplæringslovutvalget (se 1.1.3). Dette var paragrafer som ikke ble dekket i den nye universitets- og høgskoleloven. Hoveddelen av lærerutdanningsloven ble derfor foreslått opphevet, mens de ovenfor nevnte bestemmelser ble foreslått videreført som særlov inntil videre.

Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ville i første omgang ikke gå så langt som departementet når det gjaldt å oppheve paragrafer i lærerutdanningsloven. I Innst O nr 40 (1994-95) bad derfor komiteen opplæringslovutvalget (jf pkt.1.1.3) om å se nærmere på §§ 19-22 om innhold og organisering av lærerutdanningen i forhold til enhetsskoletanken.

1.1.2 Lærerutdanningsmeldingen

I St meld nr 48 (1996-97) foreslo departementet at:

«lærarutdanningslova blir oppheva og at innhaldet i lærarutdanninga fullt ut blir fastsett i medhald av universitets- og høgskolelova §§ 45 og 46 og at ein i opplæringslova gir heimel for departementet til å gi forskrifter om kompetansekrav for undervisningspersonale i grunnskolen, vidaregåande opplæring og vaksenopplæringa. Ein proposisjon med framlegg om oppheving av lærarutdanningslova og endringar i opplæringslova vil bli lagt fram for Stortinget.»

I Innst S nr 285 (1996-97) sier komiteen:

«Komiteen ser på lærarutdanninga som eit svært viktig verkemiddel for å sikre god kvalitet for all opplæring i våre skolesystem. Komiteen meiner det difor er viktig med nasjonal styring av denne utdanninga og at dette skal skje ved lov, føresegner og rammeplanar. I dag har vi tre lover som regulerer lærarutdanninga - lærarutdanningslova, universitets- og høgskolelova og grunnskolelova. Komiteen meiner at det kan vere føremålstenleg å ta inn dei paragrafane som framleis er aktuelle i lærarutdanningslova som eige kapittel i universitets- og høgskolelova. Dette vil etter komiteen si meining sikre mål, innhald og organisering av denne utdanninga.»

1.1.3 Ot prp nr 46 (1997-98) Om lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova)

Ved Kgl.res. 10. november 1993 oppnevnte regjeringen et «offentlig utvalg for gjennomgang av opplæringssektorens styringsordning og et nytt og bedre opplæringslovverk». I NOU 1995:18 (Ny lovgivning om opplæring) foreslo opplæringslovutvalget å oppheve lærerutdanningsloven og videreføre bestemmelser om lærerutdanning i ny opplæringslov. Utvalget samlet krav om lærerkompetanse i lovforslagets kap. 10 som omfatter sentrale bestemmelser i lærerutdanningsloven, som § 4 (Etterutdanning), §§ 6-12 (Kap III Utdanningskrav) og §§ 13-15 (Kap IV Utdanningskrav til stillinger i kvart skoleslag). Utvalget mente videre at resten av innholdet i lærerutdanningen bør fastsettes av departementet. Det ble i denne sammenheng vist til de reguleringer i universitets- og høgskoleloven som utvalget mente var relevante også for høgskolenes lærerutdanning. Verken § 2 om formål med lærerutdanningen eller § 23 om vurdering av om en kandidat er skikket til læreryrket, ble foreslått lovfestet. Opplæringslovutvalget ble, som nevnt, bedt av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst O nr 40 om å vurdere innhold (§ 21,22 og 24) og organisering av lærerutdanningen (§§ 19, 20) i forhold til enhetsskoletanken. Utvalget foreslo å oppheve §§ 19 og 20 om organisering av utdanningen og § 24 om lærervitnemål. Utvalget mente at dette er bestemmelser som blir dekket av universitets- og høgskoleloven. Innholdet i §§ 21 og 22 ble derimot foreslått videreført med en del endringer.

I Ot prp nr 46 (1997-98) Om lov om grunnskolen og videregåande opplæringa (opplæringslova) foreslås det å oppheve lærerutdanningslovens §1 nr. 1, og §§ 3-5 og §§ 6-15. Det vises til forslaget i ny opplæringslov om at den som skal tilsettes, undervisningsstilling i skolen skal ha relevant kompetanse, samt forslaget om at øvrige kompetansekrav fastsettes i forskrifter fastsatt av departementet. Ot prp nr 46 (1997-98) er for tiden til behandling i Stortinget.

1.2 Hovedtrekkene i forslaget

Departementet foreslår å oppheve lærerutdanningsloven.

Departementet foreslår videre et nytt kapittel 10a om lærerutdanning i universitets- og høgskoleloven. Her videreføres, i tråd med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens ønske, jf Innst S nr 285 (1996-97), bestemmelser i lærerutdanningsloven for å sikre felles mål, innhold og organisering av lærerutdanningen. En rekke bestemmelser i lærerutdanningsloven videreføres ikke, da disse enten dekkes av generelle regler i lov om universiteter og høgskoler, eller fordi de er så detaljerte at de heller bør inngå i rammeplaner. I samsvar med St meld nr 48 (1996-97) har departementet lagt til grunn at rammeplanene skal gi tydeligere og klarere styringssignal. Departementet har lagt vekt på at detaljeringsnivået og begrepsbruken i de nye lovparagrafene må samsvare med resten av loven, og at bare det som er særegent for lærerutdanning skal omfattes av kapittel 10a.

Departementet foreslår for det første en ny formålsbestemmelse. Denne bygger på, og er en videreføring av, gjeldende bestemmelser.

Departementet foreslår også en bestemmelse om innholdet i lærerutdanningen. Her lovfestes de fem hovedtyper av lærerutdanning: førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Videre fastsettes hovedinnholdet i de enkelte lærerutdanningstypene, og det slås fast at utdanningene skal bygge på rammeplaner.

I samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St meld nr 48 (1996-97) og Innst S nr 285 (1996-97) fremmer departementet forslag om en ny bestemmelse om skikkethet for læreryrket. Her videreføres institusjonens ansvar for å vurdere studentenes skikkethet for yrket. Nytt i forhold til dagens ordning er at vurdering av studentenes skikkethet skal foretas løpende gjennom hele studietiden, og ikke, som nå, bare ved avslutningen av studiet.

På samme måte som i lærerutdanningsloven foreslår departementet en hjemmel i privathøyskolen for Kongen til å bestemme at reglene i kapittel 10a skal gjelde helt eller delvis for privat lærerutdanning. Dette er nødvendig for å kunne sikre en enhetlig lærerutdanning.

Departementet foreslår også endringer i universitets- og høgskolelovens §§ 9 og 14. Endringen gir de mange åremålstilsatte ved Kunsthøgskolene mulighet til å bli valgt til vervene rektor, prorektor og leder og nestleder for avdelingsstyret.