6 Høyringsfråsegnene

Følgjande høyringsinstansar støttar framlegget om eit nytt fjerde ledd i aksjelova og allmennaksjelova § 13-10 som slår fast at det ikkje er naudsynt med ei utgreiing om fusjonsplanen eller fisjonsplanen dersom alle aksjeeigarane er samde om det: Nærings- og handelsdepartementet, Norske Finansanalytikeres Forening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon og Den norske Revisorforening.

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) støtter forslaget til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven om unntak fra krav om fusjons- og fisjonsredegjørelse. Gjennomføring av forslaget vil i mange tilfeller gjøre det både enklere og billigere å gjennomføre slike transaksjoner.

Fusjons- og fisjonsredegjørelse i de norske aksjelovene er foranlediget av EU-direktivene, og det er derfor naturlig og fornuftig at de revurderes når EU-direktivene endres. Likedan er det naturlig og fornuftig å revurdere reglene også i aksjeloven når man revurderer reglene i allmennaksjeloven.

Det er fornuftig at man ved tilpasning til endringsdirektivet velger samme løsning som for grensekryssende fusjoner/fisjoner.»

Den norske Revisorforening uttaler:

«Ut fra hensynet til forenkling for næringslivet støtter vi forslaget om at unntaket også skal få virkning for aksjeselskap. Hensynet til aksjonærene er ivaretatt ved krav om enstemmighet knyttet til ønsket om å benytte seg av unntaket om redegjørelse. Hensynet til kreditorene i overtakende selskap er, på samme måte som ved stiftelse og kapitalforhøyelse, dekket gjennom at kravet om redegjørelse etter § 2-6 fortsatt blir gjeldende.»

Landsorganisasjonen i Norge går mot framlegget og uttaler:

«LO mener at direktivets formål om å forenkle de administrative byrdene ved fusjon og fisjon må ses i forhold til nytten av en slik rapport som det her er snakk om. LO mener det er en god ordning at uavhengige, sakkyndige skal utarbeide en rapport om fusjons- eller fisjonsplanen. For fagbevegelsen er det en klar fordel at eksterne sakkyndige lager rapporter for å belyse konsekvenser av fusjoner og fisjoner. Det bidrar til mer innsyn, mer åpenhet og dermed bedret medbestemmelsesmulighet for ansattes representanter i styrene. En slik rapport er dessuten en god kvalitetssikring blant annet fordi de uavhengige, sakkyndige har erstatningsansvar knyttet til arbeidet som utføres. LO frykter at å fjerne kravet til en slik rapport vil svekke styrets kompetanse og avskjære dets mulighet til å vurdere konsekvensene av en fusjon eller fisjon.

Ikke minst vil nytten av en utredning som det her er snakk om, være viktig når det gjelder statlige og kommunale aksjeselskaper som også vil omfattes av forslaget. Her vil en ekstern, sakkyndig rapport være sentral som kvalitetssikring av planer som styret har utarbeidet.»

Norske Finansanalytikeres Forening peiker på at det i dei store selskapa i praksis vil vere umogeleg å få tilslutning frå alle aksjeeigarane, og at forslaget difor er lite relevant for desse selskapa. Norske Finansanalytikeres Forening ber om ei vurdering av om ein kunne ha ein regel om kvalifisert fleirtal i staden for eit krav om at alle aksjeeigarane må vere einige.

Næringslivets Hovedorganisasjon reiser spørs­mål om på kva måte ein skal forstå kravet om samtykkje:

«Det ene forholdet gjelder formen for samtykke til at redegjørelse ikke utarbeides. Etter vår vurdering bør aksjeeiere kunne gi samtykke formløst; skriftlig, muntlig eller på annen måte. Ordlyden i endringsdirektivet – «enige»/«agreed» – tilsier dette, og for øvrig at «tilslutning» antagelig er en mer presis oversettelse enn «samtykke». Det bør ikke være noen tidsbegrensning for når samtykke kan gis. Mang­lende samtykke vil kanskje kunne være en slik mangel som er nevnt i asal. § 13-21/§ 14-10 og asl. § 13-20/§ 14-10, og samtykke bør derfor kunne gis også etter at generalforsamlingen har vedtatt fusjonen/fisjonen. For øvrig får det være opp til selskapet/styret å sikre at man har den tilslutning som er nødvendig for å unnlate å utarbeide redegjørelse, og at man kan dokumentere dette tilstrekkelig. I de danske lovforarbeidene heter det til sammenligning at «Beslutning om, hvordan samtykket skal gives, overlades således til den konkrete bestyrelses vurdering og ansvar.»

Tilsvarende spørsmål tok vi opp i forbindelse med reglene om fusjon og fisjon over landegrensene. I Ot. prp. nr. 78 (2006-2007) kapittel 13 skriver departementet at «det er naturlig å forstå [direktivet] slik at samtykket må være gitt senest en måned før generalforsamlingen skal behandle planen.» Etter vår vurdering er dette ikke noen «naturlig» forståelse; om selskapet for eksempel ved en inkurie har unnlatt å innhente samtykke fra en aksjeeier, vil det – i alle fall avtalerettslig – ikke være noe i veien for at vedkommende senere aksepterer at redegjørelse ikke er utarbeidet. Og om aksjeeiere stemmer for fusjonen/fisjonen uten å ha krevet redegjørelse, må de anses for å ha gitt samtykke.

At selskapet løper en risiko om man ikke har innhentet samtykke fra alle aksjeeierne, er en annen sak, som styret selv må vurdere.

Et annet forhold gjelder hvilke aksjeeiere som skal gi samtykke. Asal./asl. kapittel 13 og 14 gjelder de dokumenter selskapet skal utarbeide i forbindelse med fusjonen/fisjonen, og som skal sendes aksjeeierne. Siden redegjørelsen er en del av saksdokumentene til aksjeeierne, er det naturlig at det er de som eier aksjer ved utsendelsen av saksdokumentene som kan gi samtykke. En som erverver aksjer etter dette tidspunktet, herunder innen generalforsamlingen holdes, kan ikke ha rett til å kreve at redegjørelse skal utarbeides eller skulle vært utarbeidet.»

Vidare tar Næringslivets Hovedorganisasjon til orde for at ein bør setje endringslova i verk så snart den er sanksjonert. NHO går også inn for ein overgangsregel om at det ikkje er krav om utgreiing (når alle aksjeeigarane er samde om det) dersom generalforsamlinga vedtar fusjonen etter at lova er sett i verk.

Brønnøysundregistra meiner ein bør gi reglar som i samband med registreringa av fusjonen eller fisjonen sikrar kontroll med at kravet om tilslutning frå alle aksjeeigarane er oppfylt:

«Slik forslaget til nytt § 13-10 fjerde ledd lyder, oppstilles det ikke noe krav om at selskapet (styret) skal avgi noen erklæring om at vilkåret for å unnlate å utarbeide sakkyndig redegjørelse – samtykke fra samtlige aksjeeiere – er oppfylt. Etter vårt syn bør slik erklæring følge med når aksjeeierne underrettes etter allmennaksjeloven § 13-12. For å unngå usikkerhet i forbindelse med Foretaksregisterets kontroll av melding om fusjonsplan, bør erklæringen også vedlegges meldingen til Foretaksregisteret.

Brønnøysundregistrene foreslår på denne bakgrunn at departementet, i forslaget til nytt § 13-10 fjerde ledd i allmennaksjeloven, innarbeider et krav om at styret skal avgi erklæring om at unntaket fra kravet til sakkyndig redegjørelse er oppfylt.

Tilsvarende krav foreslås også inntatt i forslaget til nytt § 13-10 fjerde ledd i aksjeloven.»

Til forslaget om ein slik regel uttaler Næringslivets Hovedorganisasjon at det kan vere praktisk vanskeleg å skaffe underskrift frå alle styremedlemane, ­typisk når dei bor i utlandet. Vidare uttaler NHO:

«Når det ikke er krav til at hele styret skal undertegne meldingen om ikrafttredelse, kan det ikke være nødvendig å pålegge hele styret å avgi en slik erklæring som Brønnøysundregistrene anbefaler.

Vi mener det eventuelt må være nok at den meldingen som sendes i forbindelse med ikrafttredelsen av fusjonen/fisjonen, inneholder opplysning om at aksjeeierne har gitt de nødvendige samtykkene. Dette bør være tilstrekkelig for Foretaksregisterets kontroll.»