1 Innledning
Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i følgende lover:
lov 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
lov 6. juli 1957 nr 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
lov 22. juni 1962 nr 12 om pensjonsordning for sykepleiere
lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon
lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven).
Forslagene er en oppfølging av inntektsoppgjøret for 1996-97 der Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ble enige om at dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP) skal utvides til å omfatte 63-åringer fra 1. oktober 1997 og til å omfatte 62-åringer fra 1. mars 1998 for ansatte som omfattes av avtalen mellom LO og NHO.
Endringen i sykepleierpensjonsloven går ut på å endre aldersgrensen for overordnede sykepleiere, slik at den blir den samme som for andre kommunalt og statlig ansatte.
Avtalefestet pensjon
I tilknytning til inntektsoppgjøret for 1988 ble det vedtatt å innføre en ordning med avtalefestet pensjon (AFP). Hovedinnholdet i ordningen er at yrkesaktive på visse vilkår får adgang til å gå av med tidligpensjon. Pensjonen svarer i hovedsak til folketrygdens uførepensjon samt et AFP-tillegg. Pensjonsalderen i ordningen ble satt til 66 år i 1989 og 65 år i 1990. I inntektsoppgjøret for 1992 ble det avtalt å senke pensjonsalderen til 64 år fra 1. oktober 1993.
Ordningen i privat sektor omfatter i dag tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, og bedrifter utenfor NHO som har tariffavtaler med forbund innen LO. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund har en tilsvarende avtale. For bank- og finansnæringen ble det avtalt en AFP-ordning fra 1. januar 1995. Nærmere halvparten av lønnstakerne i privat sektor omfattes i dag av AFP-ordninger.
En tilsvarende adgang til å gå av med tidligpensjon er også avtalt i offentlig sektor. Pensjonsordningen for 65- og 66-åringer i stat og kommune går ut på at det gis tjenestepensjon med 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid på 30 år (tjenestepensjonsalternativet). Dersom en pensjonsberegning etter LO/NHO-ordningen (folketrygdalternativet med AFP-tillegg) gir et bedre resultat, gjelder dette som en minstesikring. For 64-åringer ytes det pensjon både fra Statens Pensjonskasse og kommunale pensjonsordninger kun etter folketrygdalternativet, det vil si etter de samme prinsipper som i LO/NHO-ordningen.
Antallet AFP-pensjonister har økt gradvis over tid. Ved utgangen av 1995 var det totalt 9 287 AFP-pensjonister. Antallet økte til 10 627 ved utgangen av 1996, fordelt på 5 947 fra offentlig sektor og 4 651 fra privat sektor.
Yrkesdeltakelsen blant eldre har vært avtakende gjennom lang tid. Regjeringen mener det er viktig å snu denne utviklingen. På den andre siden er det behov for fleksibilitet i det samlede pensjonssystemet. Partene i arbeidslivet har vært særlig opptatt av at eldre arbeidstakere med et langt og slitsomt arbeidsliv bak seg skal kunne gå tidligere av med pensjon. Fra Regjeringens side er det lagt vekt på at behovet for fleksibilitet for personer under 67 år i første rekke bør ivaretas gjennom avtalefestede pensjonsordninger, og at partene må ta hovedansvaret for AFP-ordningen.
Det foreliggende lovforslaget tar sikte på at ordninger med avtalefestet pensjon i privat sektor skal kunne omfatte ordninger som gir pensjon fra fylte 62 år. Etter forslaget skal statstilskott med 40 prosent av utgiftene til løpende pensjoner likevel bare gjelde pensjon til personer som har fylt 64 år, slik som i dag. Bakgrunnen er den avtalen som er inngått mellom LO og NHO om å redusere pensjonsalderen i AFP-ordningen til 63 år fra 1. oktober 1997 og til 62 år fra 1. mars 1998.
Pensjonsordningen for sykepleiere
Forslaget går ut på at aldersgrensen for overordnede sykepleiere endres fra 68 til 70 år. Den øvre aldersgrensen for overordnede sykepleiere blir dermed den samme som for de fleste andre kommunalt og statlig ansatte. Se nærmere punkt 5.