5 Kriminalisering av oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger

5.1 Gjeldende rett

Straff for oppfordring til terrorhandlinger rammes av straffeloven 1902 § 140 som rammer offentlig oppfordring til iverksettelse av straffbare handlinger. En handling anses forøvet offentlig etter tre forskjellige alternativer (straffeloven 1902 § 7 nr. 2): Ved utgivelse av trykt skrift, i overvær av et større antall personer, eller under slike omstendigheter at den lett kan iakttas fra et offentlig sted og er blitt iakttatt av noen som er der eller i nærheten.

Straff for rekruttering til terrorhandlinger vil delvis dekkes av straffeloven 1902 § 104 a (rekruttering av medlemmer til private organisasjoner av militær karakter eller sammenslutninger som har som formål å forstyrre samfunnsordenen) og delvis av det generelle medvirkningsansvaret til terrorhandlinger.

Den som lærer bort metoder eller teknikker vil regelmessig kunne straffes for medvirkning til handlingen som opplæringen gir grunnlag for, jf. medvirkningsansvaret.

Den som gir opplæring i utførelsen av terrorhandlinger kan straffes etter straffeloven 1902 § 160.

5.2 Straffeloven 2005 § 136

Straffeloven 2005 § 136 om straff for oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger gjennomfører europarådskonvensjonen om forebygging av terrorisme artikkel 5 til 7. Bestemmelsen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.8.5 på side 200 flg. og i merknaden til bestemmelsen på side 319-320. Paragraf 136 bokstav a gjelder oppfordring, mens bokstav b rammer rekruttering til terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. Bokstav c rammer opplæring i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre terrorhandlinger eller terrorrelaterte handlinger. Felles for de tre alternativene (oppfordring, rekruttering og opplæring) er at de gjelder handlinger som i stor utstrekning kan rammes som straffbar medvirkning til terrorhandlinger etter gjeldende rett. Men straffansvaret etter § 136 rekker noe lenger fordi det ikke stilles like strenge krav til tilknytning til konkrete terrorhandlinger, og dessuten er medvirkning til oppfordring, rekruttering og opplæring straffbart.

Oppfordringen, rekrutteringen eller opplæringen må omhandle «en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144». Paragraf 131 bestemmer at straffbare handlinger som fremgår av nærmere bestemte straffebud (blant annet terrorbombing, kapring av luftfartøy og skip, gisseltaking i terrorøyemed, allmennfarlig forgiftning, grov frihetsberøvelse, menneskehandel og drap) regnes som terrorhandlinger dersom de er begått med såkalt terrorhensikt. Straffebestemmelsene som det vises til i § 131, er dels bestemmelser i straffeloven 2005 som allerede er vedtatt og dels bestemmelser som først vil bli foreslått i den tredje proposisjonen om straffeloven 2005, som departementet tar sikte på å fremme innen utgangen av 2008. Paragraf 134 om terrortrusler, § 135 om terrorfinansiering og § 137 om medvirkning til unndragning fra straff for terrorhandlinger viser til flere av bestemmelsene i straffeloven 2005 kapittel 18, blant annet til § 131, og henviser også dels til straffebud som er vedtatt i straffeloven 2005 og dels til straffebud som ikke er endelig utformet av departementet - og heller ikke behandlet av Stortinget. De øvrige straffbare handlingene som det vises til i § 136, er terrorbombing (§ 138), kapring av luftfartøy og skip mv. (§ 139), forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv. (§ 140), utslipp av farlige stoff fra skip mv. (§ 141), ulovlig befatning med farlig materiale mv. (§ 142), gisseltaking i terrorøyemed (§ 143) og angrep på en internasjonalt beskyttet person (§ 144).

Straffeloven 2005 § 10 definerer når en handling skal anses «offentlig». Bestemmelsen viderefører i utgangspunktet straffeloven 1902 § 7, men annet ledd annet punktum er nytt: Dersom handlingen består i fremsettelse av et budskap, for eksempel beregnet på fremførelse i radio eller på internett mv., er handlingen også offentlig «når budskapet er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer».

5.3 Departementets forslag

Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i straffeloven 1902 som tilsvarer straffeloven 2005 § 136. En fremskutt «ikrafttredelse» av straffebudet ved at det tas inn en tilsvarende bestemmelse i straffeloven 1902, vil gjøre det mulig å ratifisere den nevnte europarådskonvensjonen og bidra til å sikre samfunnets behov for beskyttelse mot denne type aktivitet i perioden før straffeloven 2005 trer i kraft. Det vises til departementets begrunnelse for straffebudet i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.8.5.4 (side 202-204), og til forpliktelsene etter europarådskonvensjonen 16. mai 2005 om forebygging av terrorisme artikkel 5 til 7. Den foreslåtte bestemmelsen setter for det første straff for den som oppfordrer noen til å begå en terrorhandling. Fra Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.8.5.4, side 203 siteres:

«Slik departementet ser det, er det ikke mulig å kriminalisere indirekte oppfordringer på generelt grunnlag uten å trå ytringsfriheten for nær. På denne bakgrunn går departementet inn for å formulere bestemmelsen slik at den bare rammer oppfordring til iverksettelsen av terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. I hvilken grad også mer indirekte oppfordringer rammes av bestemmelsen, må avgjøres etter en konkret vurdering der ikke bare forpliktelsene etter artikkel 5, men også hensynet til ytringsfriheten trekkes inn.»

For det andre foreslås det straff for rekruttering til terrorhandlinger. I Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.8.5.4, side 204 fremgår det at dette handlingsalternativet «er overtrådt i det personen lar seg overtale til å utføre eller medvirke til en terrorhandling; det kreves ikke at en slik handling faktisk blir begått».

For det tredje foreslås det straff for den som lærer bort metoder eller teknikker til terrorisme, med forsett om at ferdighetene skal brukes til dette. Det er opplæringen som er det sentrale, ikke hvilke metoder som benyttes for å utføre terrorhandlingen.

Departementet har funnet grunn til å ta inn i forslaget en henvisning til de allerede vedtatte bestemmelsene i straffeloven 2005 som det vises til i § 136. Dette er bestemmelsene i straffeloven 2005 om terrorbombing, kapring av luftfartøy og skip mv., forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv., utslipp av farlige stoff fra skip mv., ulovlig befatning med farlig materiale mv., gisseltaking i terrorøyemed og angrep på en internasjonalt beskyttet person (§§ 138 til 144). I tillegg foreslås det å vise til handlinger som er nevnt i straffeloven 1902 § 147 a første eller annet ledd (terrorhandlinger og trusler om terrorhandlinger) og § 147 b første eller annet ledd (terrorfinansiering). Etter en samlet vurdering foreslår ikke departementet nå at oppfordring, rekruttering og opplæring til medvirkning til unndragelse fra strafforfølgning for noen som har begått en terrorhandling eller terrorrelatert handling (straffeloven 2005 § 137) gjøres straffbart. Denne bestemmelsen gjennomfører SUA-konvensjonen artikkel 3 ter, som foreløpig ikke inngår i vedlegget til europarådskonvensjonen om forebygging av terrorisme. Norge er dermed ikke folkerettslig forpliktet til å kriminalisere oppfordring, rekruttering og opplæring til denne handlingen. Bestemmelsen i straffeloven 2005 § 137 rammer enhver bistandshandling og er således videre enn bestemmelsene i straffeloven 1902 § 131 første ledd og § 132 annet om unndragelse av strafforfølging eller idømt straff. Departementet har kommet til at det er mest hensiktsmessig at kriminalisering av oppfordring, rekruttering og opplæring til denne typen virksomhet trer i kraft samtidig med at straffeloven § 137 trer i kraft.

Etter straffeloven 1902 § 147 a og § 147 b er de handlingene det vises til, terrorhandlinger dersom de er begått med et såkalt terrorforsett. I straffeloven 2005 § 131 er vilkåret endret til at handlingene må være begått med såkalt terrorhensikt, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 8.6.4.2, side 177 og 8.6.4.3, side 178. For at virkeområdet for bestemmelsene om oppfordring, rekruttering og opplæring til terror skal bli det samme, foreslår departementet at det fremgår uttrykkelig av forslaget at handlingene som det er vist til i § 147 a og § 147 b, må være begått med terrorhensikt.

Av samme grunn foreslår departementet at det fremgår uttrykkelig at et budskap også er fremsatt offentlig når det er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer. Formuleringen er hentet fra straffeloven 2005 § 10 annet ledd annet punktum, og departementet foreslår at en slik tilføyelse tas inn som nytt annet ledd i forslaget til § 147 c.

Se forslaget til ny § 147 c og merknaden til bestemmelsen.