6 Andre spørsmål i tilknyting til straffebestemmelsen

6.1 Handlinger begått i utlandet

Straffeloven 1902 § 12 nr. 3 omhandler i hvilke tilfeller norsk straffelov får anvendelse på handlinger som er foretatt i utlandet av norsk statsborger eller «noen i Norge hjemmehørende person». Kapittel 14 «Almenfarlige Forbrydelser», som inneholder blant annet § 147 a om terrorhandlinger og § 147 b om terrorfinansiering, er uttrykkelig nevnt blant de kapitlene som kommer til anvendelse på handlinger foretatt i utlandet av personer hjemmehørende i Norge. Straffeloven 1902 § 12 nr. 4 nevner uttrykkelig hvilke bestemmelser som kommer til anvendelse også på handlinger foretatt i utlandet av utlendinger: Blant disse er § 147 a og § 147 b, men ikke hele kapittel 14.

Straffeloven 2005 § 5 første ledd nr. 1 bestemmer at straffelovgivningen kommer til anvendelse på handlinger foretatt i utlandet av norske statsborgere eller personer med bosted i Norge når handlingene er straffbare «også etter loven i det landet der de er foretatt». Paragraf 6 bestemmer at norsk straffelovgivning også gjelder for handlinger som Norge «etter overenskomster med fremmede stater eller etter folkeretten for øvrig har rett eller plikt til å strafforfølge». Dette kan omfatte både personer hjemmehørende i Norge og utlendinger. Bestemmelsene i straffeloven 2005 § 136 vil etter straffeloven § 5 og § 6 kunne få anvendelse også på handlinger som er foretatt i utlandet. Fordi departementet foreslår å ta inn bestemmelsen om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger i kapittel 14, vil bestemmelsen få anvendelse på handlinger som er foretatt i utlandet av personer hjemmehørende i Norge. Departementets forslag til bestemmelse som rammer oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorisme går på enkelte punkter lenger enn Norges folkerettslige forpliktelser. For at ikke utkastet til straffeloven 1902 § 147 c får et bredere anvendelsesområde enn straffeloven 2005 § 136, foreslår departementet ikke at bestemmelsen tilføyes i oppregningen i § 12 første ledd nr. 4 om handlinger begått i utlandet av utlendinger.

6.2 Medvirkning

Etter gjeldende rett følger det særskilt av det enkelte straffebud om medvirkning er straffbart eller ikke.

Straffeloven 2005 § 15 inneholder en generell bestemmelse om at et straffebud også rammer den som medvirker til at straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt. Medvirkning til brudd på straffeloven 2005 § 136 er dermed straffbart.

Departementet foreslår at det tas inn en uttrykkelig bestemmelse om at medvirkning er straffbart, se forslaget til tredje ledd i § 147 c.

6.3 Forsøk

Forsøk er omhandlet i straffeloven 1902 kapittel 4. Et straffbart forsøk foreligger «naar en Forbrydelse ei er Fuldbyrdet, men der er foretaget Handling, hvorved dens Udførelse tilsigtedes paabegynt» (straffeloven § 49 første ledd).

Straffeloven 2005 § 16 bestemmer at den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som er ment å lede direkte til utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Straffeloven § 136 gjør ikke unntak fra denne bestemmelsen, og forsøk på brudd på § 136 er dermed straffbart.

Departementet foreslår at det ikke fastsettes noen uttrykkelig bestemmelse om straffbarheten av forsøk, og at de alminnelige reglene om forsøk i straffeloven 1902 kapittel 4 kommer til anvendelse ved forsøk på overtredelse av utkastet til ny § 147 c.

6.4 Straffeprosessuelle tvangsmidler og metodebruk

Med den foreslåtte strafferammen (fengsel inntil 6 år), vil politiet ha adgang til skjult fjernsynsovervåking på offentlig sted (straffeprosessloven § 202 a), teknisk sporing av kjøretøy, gods eller andre gjenstander (§ 202 b), beslag med utsatt underretning (§ 208 a), kontroll av kommunikasjonsanlegg (§ 216 b) og avlytting av samtale dersom politiet enten selv deltar eller har fått samtykke fra en av samtalepartene (§ 216 l).

Det er foreløpig ikke foreslått endringer i straffeprosessloven eller politiloven § 17 d som følge av arbeidet med straffeloven 2005. Et forslag om tilpasninger i straffeprosessloven og politiloven § 17 d som følge av straffeloven 2005 vil bli lagt frem senere.

Departementet foreslår ingen endringer i politiets adgang til tvangsmidler og metodebruk ved etterforsking av saker om oppfordring, rekruttering eller opplæring til terrorisme. Det foreslås heller ikke endringer i straffeprosessloven § 222 d eller politiloven § 17 d. Forslag om slike endringer har ikke vært på høring. Eventuelle endringer vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med tilpasninger i straffeprosessloven og politiloven som følge av straffeloven 2005.

6.5 Ansvarsområdet til Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Politiloven § 17 b regulerer Politiets sikkerhetstjenestes forebyggende og etterforskingsmessige ansvarsområder. Departementet foreslår at ny § 147 c tas inn i oppregningen i politiloven § 17 b første ledd nr. 5 første punktum, ved siden av de eksisterende bestemmelsene om terrorhandlinger og terrorfinansering (straffeloven §§ 147 a og 147 b). En slik henvisning er nødvendig for å fastslå at det nye straffebudet også faller inn under PSTs ansvar for forebygging og lukket etterforsking.

Se forslag til endring av politiloven § 17 b første ledd første punktum og merknaden til bestemmelsen.