6 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

6.1 Til endringene i sprøyteromsloven

Til § 2 første ledd

Som nevnt ovenfor under punkt 4.6 tolker departementet justiskomiteens flertall slik at det skal gis tilbud om individuell helsehjelp i sprøyteromsordningen, også utover å gi hjelp i akutte situasjoner. For å kunne gi slik helsehjelp, kreves det et lokale som er egnet og utstyrt for slik behandling. Det stilles derfor i forskriftsutkastet krav om at sprøyteromstjenesten skal ha tilgang til et egnet behandlingsrom. Bestemmelsen i § 2 første ledd er foreslått endret slik at straffunntaket for besittelse også gjelder i slike behandlingsrom som benyttes av sprøyteromstjenesten.

Til § 2 nytt annet ledd

Forslaget til nytt annet ledd gjør det klart at personalets konkrete og individuelle rådgivning til brukerne i forbindelse med injiseringen, er tillatt. Bestemmelsen gjør unntak fra legemiddelloven § 31 fjerde ledd, jf. første og annet ledd, jf. § 24 om at medvirkning til bruk og besittelse av narkotika er straffbart. Straffunntaket er foreslått gjennomført som en rettmessighetsgrunn. Det betyr at handlingen ikke bare er straffri, men også lovlig. I konkret og individuell rådgivning ligger det at personalet kan gå så langt som til å gi råd om injeksjonssted, men ikke fysisk bistå med selve injiseringen. Det betyr at personalet verken kan sette sprøyten for brukeren eller hjelpe vedkommende med å føre sprøyten mot injeksjonsstedet.

Til § 3

Sprøyteromsloven § 3 gir hjemmel for registrering og behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven i forbindelse med adgangsreguleringen. Når sprøyteromsordningen defineres som en helsetjeneste, vil registeret være et helseregister regulert av lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven), jf. lovens § 3. Det er derfor gjort de endringer i § 3 som er nødvendige som en konsekvens av dette. Se for øvrig punkt 3.7.

Til § 4 annet ledd

I sprøyteromsloven § 4 annet ledd er det gjort unntak fra personalets taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e slik at personalet skal kunne gi opplysninger til politiet om hvorvidt en identifisert person er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke. Når sprøyteromstjenesten defineres som en kommunehelsetjeneste, vil personalet være å anse som helsepersonell etter helsepersonelloven i den grad de utøver handlinger som er definert som helsehjelp. Disse vil da ha taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 som er en strengere taushetsplikt enn den etter forvaltningsloven. Opplysninger om hvorvidt en person er registrert bruker av sprøyteromsordning vil være taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelsen. For at personalet skal kunne gi politiet slike opplysninger, er bestemmelsen i § 4 annet ledd derfor endret slik at den gir det nødvendige unntak fra denne taushetsplikten.

Til § 4 nytt tredje ledd

Etter bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 1-3 fjerde ledd nytt annet punktum er sprøyteromstjenesten å anse som en kommunehelsetjeneste. Ordningen er imidlertid ikke en obligatorisk tjeneste. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om den ønsker å tilby denne type tjeneste. Etter bestemmelsen i § 4 tredje ledd slås det fast at adgang til sprøyteromsordningen ikke er nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven eller pasientrettighetsloven. Beslutning om tilgang til tjenesten kan ikke påklages etter kommunehelsetjenesteloven eller pasientrettighetsloven. En rusmiddelmisbruker vil ikke ha et rettslig krav på tilgang til tjenesten. Dette gjelder selv om kommunen har valgt å tilby en slik tjeneste og vedkommende fyller vilkårene for lovlig adgang. Se ellers merknadene til § 4 første ledd.

Til ny § 5

Det fremgår av helsepersonelloven § 4 første ledd at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. All helsehjelp skal i utgangspunktet være begrunnet i hensynet til pasientens beste. Begrepet «forsvarlighet» er en rettslig standard. Dette medfører at begrepets innhold kan forandre seg over tid og ikke kan knyttes opp mot bestemte og entydige kriterier, men gir anvisning på en bestemt målestokk til bruk ved bedømmelsen. Begrepets innhold varierer med faglig utvikling, verdioppfatninger og lignende. Helsepersonell skal fremme helse og behandle sykdom, og det vil kunne oppfattes å være i strid med helsepersonelloven og god yrkesetikk om helsepersonell skal rettlede ved bruk av narkotika, selv om formålet er skadereduksjon.

For å forhindre uklarheter knyttet til forholdet til kravet om forsvarlig yrkesutøvelse i helsepersonelloven § 4, slås det derfor fast i sprøyteromsloven § 5 at det ikke er å anse som uforsvarlig yrkesutøvelse etter helsepersonelloven § 4 første ledd, for helsepersonell å påta seg og å uføre de oppgaver som er lagt til personalet i sprøyteromsordningen slik den er utformet i denne loven og dens forskrifter. Det gjelder for eksempel utdeling av rent brukerutstyr, overvåking av sprøytesetting, individuell og konkret rådgivning til den enkelte bruker under injiseringen og veiledning om god hygiene, injeksjonspraksis og egenomsorg for å forebygge smitte og redusere faren for skader som følger av misbruket. Det vil si at personer som har de nødvendige faglige kvalifikasjoner, kan ansettes i ordningen og utføre disse oppgavene uten at dette i seg selv kan anses som uforsvarlig yrkesutøvelse etter helsepersonelloven.

Bestemmelsen innebærer ikke at kravet etter helsepersonelloven § 4 første ledd om forsvarlighet ikke gjelder for helsepersonell som arbeider i sprøyteromsordningen. Kravet til forsvarlig yrkesutøvelse etter § 4 gjelder fortsatt for helsepersonellets konkrete gjennomføring av de enkelte oppgavene. Den konkrete gjennomføringen av de ulike oppgavene kan derfor bli vurdert å ha skjedd på en slik måte at det aktuelle helsepersonell blir ansett å ha handlet uforsvarlig og i strid med § 4. Det kan for eksempel være tilfelle dersom en kommer til at et helsepersonell i en konkret nødssituasjon ikke har handlet i overensstemmelse med plikten til å gi øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven § 7, eller at et helsepersonell har gått utover sine faglige kvalifikasjoner ved gjennomføringen av de enkelte oppgavene.

Til § 6 bokstav f

Etter sprøyteromsloven § 6 bokstav f, kan Kongen gi nærmere bestemmelser om blant annet krav til personalet som har ansvar for sprøyteromslokalene. I vedlagte utkast til forskrift var det stilt krav til leder av sprøyteromsordningen. Bestemmelsen er foreslått justert slik at den bedre gjenspeiler at det skal stilles krav til bemanningen av sprøyteromsordningen generelt og ikke bare til leder av ordningen.

Til § 6 bokstav g

Etter sprøyteromsloven § 6 bokstav g, kan Kongen blant annet gi nærmere bestemmelser om føring av personopplysninger i register. I denne bestemmelsen er det foretatt de endringer som er nødvendige som en konsekvens av at registeret vil være et helseregister regulert av helseregisterloven. Se merknad til endringene i § 3.

Til opphevelsen av § 6 bokstav i:

Etter bestemmelsen i § 6 kunne Kongen gi nærmere bestemmelser om krav til internkontroll med sprøyteromsordningen. Fordi tjenesten er definert som en kommunehelsetjeneste, er den pålagt å ha et internkontrollsystem og sørge for at virksomheten og tjenestene planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lovverket etter tilsynsloven § 3. Bestemmelsen i § 6 bokstav i er etter dette overflødig og derfor opphevet.

Til § 6 bokstav j:

Bestemmelsen i § 6 bokstav j gir Kongen hjemmel til helt eller delvis å gjøre unntak fra helsepersonellovens bestemmelser om plikt til å føre journal og reglene med krav til journalens innhold for virksomheten i sprøyterom.

Etter helsepersonelloven §§ 39 og 40 skal den som yter helsehjelp nedtegne eller registrere nødvendig og relevante opplysninger i en journal for den enkelte pasient. Journalopplysningene skal bl.a. bidra til å dokumentere at man som helsepersonell har handlet i samsvar med forsvarlighetskravet. Bestemmelsene er utarbeidet med tanke på andre typer virksomhet enn sprøyterom. Det bør derfor avklares nærmere hvor langt dokumentasjonsplikten skal gjelde for den virksomheten som skjer i sprøyterom. Det kan i den forbindelse være behov for å begrense kravet til dokumentasjon i forhold til det som følger av helsepersonelloven.

For øvrig vil helsepersonellovens øvrige plikt- og ansvarsregler gjelde på vanlig måte for helsepersonellets virksomhet i sprøyteromstjenesten. Dette gjelder for eksempel reglene om meldeplikt til sosialtjenesten og barneverntjenesten, jf. helsepersonelloven §§ 32 og 33.

6.2 Til endringen i kommunehelsetjenesteloven

Til § 1-3 fjerde ledd nytt annet og tredje punktum:

Bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 1-3 fjerde ledd nytt annet og tredje punktum er ny. I denne bestemmelsen slås det fast at sprøyteromsordningen er å anse som en kommunehelsetjeneste. Tjenesten er etter dette regulert av reglene i kommunehelsetjenesteloven og av annet regelverk som gjelder kommunehelsetjenester. Sprøyteromsordning er imidlertid ikke en obligatorisk tjeneste for kommunene. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om den ønsker å søke om å etablere en slik tjeneste.

Til § 7 nytt annet punktum:

Bestemmelsen i § 7 nytt annet punktum er ny og fastsetter at endringen i kommunehelsetjenesteloven § 1-3 fjerde ledd nytt annet og tredje punktum skal være tidsbegrenset på samme måte som sprøyteromsloven. Endringen i kommunehelsetjenesteloven gjelder i tre år fra denne endringen trer i kraft. Det forutsettes at sprøyteromsloven og endringen i kommunehelsetjenesteloven settes i kraft fra samme tidspunkt slik at disse derfor får samme virkeperiode.