2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
Etter straffeloven, lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven må all pengespillaktivitet i Norge ha tillatelse i medhold av lov for å være lovlig, jf. straffeloven § 298. Både avholdelse, formidling og markedsføring av pengespill uten norsk tillatelse er forbudt, likeså medvirkning til slike handlinger. Reguleringen hviler på hensynet til at spill som tilbys norske spillere skal være ansvarlige og moderate og underlagt myndighetenes kontroll for å sikre tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse og hindre at spillaktiviteten får uheldige sosiale konsekvenser og bidrar til kriminell virksomhet.
Tradisjonelt har kjøp av lodd, kuponger og lignende innskudd for deltakelse i pengespill skjedd i direkte kontakt med en pengespillkommisjonær, loddselger el.l. I disse situasjonene er det som regel ikke tvil om at den som mottar betaling eller betaler ut gevinst for deltakelse i pengespill, er ansvarlig for avholdelsen eller formidlingen av angjeldende pengespill eller medvirker til slik aktivitet.
I de senere årene har deltakelse i pengespill i form av fjernspill blitt mer og mer vanlig. Med fjernspill menes pengespill som formidles elektronisk og der spillarrangør og spiller befinner seg på ulike steder. Interaktive fjernspill er fjernspill hvor resultat og ny spillmulighet tilbys spilleren i en kontinuerlig prosess. Det er i dag kun Norsk Tipping AS som har norsk tillatelse til å tilby egne interaktive fjernspill på sine spillterminaler. Utviklingen av fjernspill har gjort at pengespill generelt, og i særlig grad pengespill uten norsk tillatelse, er blitt mer tilgjengelige for spillere i Norge. Høy tilgjengelighet regnes som en risikofaktor for utvikling av pengespillproblemer. Ved fjernspill er det liten sosial kontroll med spillaktiviteten, siden aktiviteten foregår i kontakt mellom spilleren og datamaskinen, mobiltelefonen eller annen teknisk innretning spilleren bruker til å spille. I tillegg har mange interaktive fjernspill mulighet for høy innsats og gevinst og har høy trekningsfrekvens. Dette er også faktorer som kan gi økt risiko for pengespillproblemer hos spillerne som benytter spillene.
For å kunne betale innsats i fjernspill trenger man normalt en form for elektronisk overføring av betalingen til spilloperatør. Utbetaling av gevinster fra fjernspillaktørene skjer også hovedsakelig ved elektronisk betalingsoverføring til spiller. Elektronisk betalingsformidling er derfor en viktig forutsetning for gjennomføring av fjernspillvirksomhet. I mange tilfeller vil den som forestår betalingsformidlingen, ha tilgang til informasjon om at betalingen gjelder deltakelse i pengespill uten norsk tillatelse. I det internasjonale elektroniske kortbetalingssystemet brukes brukerstedskoder (Merchant Category Code og andre tilsvarende systemer) som normalt forteller hvilken type brukersted som mottar betalingen. Pengespillvirksomhet har en egen brukerstedskode. Etter gjeldende ordlyd i pengespillovgivningen er det imidlertid tvilsomt om betalingsformidlingen kan anses som formidling eller avholdelse av pengespill uten norsk tillatelse eller medvirkning til slike handlinger, selv i de tilfeller betalingsformidleren kjenner til at betalingen gjelder pengespillvirksomhet fra brukerstedskoden.
I Ot.prp. nr. 44 (2002-2003), St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kultur- og kirkedepartementet og St.meld. nr. 39 (2006-2007), Frivillighet for alle, har departementet drøftet regulering i forhold til internettspill. I Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) uttalte departementet at man vil «... utvise forsiktighet med å tillate nye pengespill skreddersydd for Internett og andre elektroniske kanaler. Departementet vil samtidig arbeide videre med tiltak for å kontrollere veksten i spill på utenlandske Internett spill.» (s. 16). Departementet la opp til «... å avvente en internasjonal avklaring av hvilke lovgivningstiltak som kan gi reelt vern mot pengespilltilbud fra utlandet» (s. 47). I St. prp. nr. 1 (2006-2007) uttalte departementet at man vil «... vurdere en mer effektiv håndheving av norsk lovgivning, bl.a. for pengespill som tilbys via internett fra spilltilbydere lokalisert utenfor Norge.» (s. 31). Komiteens flertall kommenterte ikke dette temaet i sine innstillinger, jf. Innst. O. nr. 124 (2002-2003) og B.innst. S. nr. 2 (2007-2008).
I St. meld. nr. 39 (2006-2007) opplyste departementet at det vil
«... bli vurdert nye tiltak mot den økende spilleaktiviteten på internett og andre elektroniske kanaler. (...) Departementet har bedt Lotteri- og stiftelsestilsynet være mer offensive i sin håndheving av det eksisterende regelverket i lotteri- og pengespilloven for å hindre utbredelsen av de mange pengespill som er gjort tilgjengelige via internett. I tillegg vil det i løpet av året bli sendt på høring et forslag om restriksjoner i forhold til å formidle innskudd og premier i pengespill som ikke er godkjent i Norge.» (s. 191).
I Innst. S. nr. 104 (2007-2008) til stortingsmeldingen uttalte komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, følgende (s. 17):
« Flertallet har videre merket seg at Regjeringen varsler en nærmere vurdering av tiltak mot nettspill og støtter dette.»
På denne bakgrunn fremmes det forslag om at formidling av innskudd og gevinster til og fra pengespilltilbydere uten norsk tillatelse skal anses som ulovlig formidling eller avholdelse av pengespill. Denne presiseringen av bestemmelsene i lotteriloven og pengespilloven og av straffebestemmelsen i totalisatorloven vil berøre norske kredittkortselskap, bankinstitusjoner og andre virksomheter som bistår i overføring av betaling og gevinster for pengespill til og fra spillere i Norge. I forslaget forutsettes det at overføringen kan identifiseres som betaling eller gevinst for pengespill. Den enkelte spiller vil ikke bli berørt av presiseringen.
I tillegg fremmes det forslag om at Lotteri- og stiftelsestilsynet kan ilegge tvangsmulkt ved overtredelse av pengespilloven, for å sikre en mer effektiv håndheving av denne loven.
2.2 Departementets høringsnotat av 13. november 2007
Kultur- og kirkedepartementet sendte 13. november 2007 på høring et forslag om å foreta liknende presiseringer og tilføyelser til lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven som er omtalt i dette lovforslaget. Adressatene for høringsnotatet var følgende:
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Barneombudet
Datatilsynet
Forbrukerombudet
Kredittilsynet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Politidirektoratet
Riksrevisjonen
Sosial- og helsedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Øst-norsk kompetansesenter
Entreprenører:
Bingo- og Lotteriforbundet
Holland Bingo
Norsk Automatbransjeforening (NOAF)
Norsk Cirkus- og tivoliforening
Norsk lokalradioforbund
Norsk Lotteridrift AS
Tippekommisjonærenes landsforening
Norske Spill AS
Lotteriverdige organisasjoner:
Bellona
Care Norge
De Ti Humanitære AS
Den Norske Kreftforening
Den norske sjømannsmisjon
Flyktningerådet
Frivillighet Norge
Handicappede barns foreldreforening
Juvente
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landsforeningen for kvinner med bekkenløsning
Landsforeningen for polioskadde
Landsforeningen for støtte ved krybbedød
Landsforeningen for trafikkskadde
Motorførernes avholdsforbund
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Astma- og allergiforbund
Norges Automobilforbund
Norges Blindeforbund
Norges Bygdeungdomslag
Norges Døve-Ungdomsforbund
Norges Handicapforbund
Norges Idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité
Norges KFUK-KFUM
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Røde Kors
Norsk Dysleksiforbund
Norske kvinners sanitetsforening
Norsk Folkehjelp
Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede
Norsk Foreldrelag for funksjonshemmede
Norsk Organisasjon for Asylsøkere
Norsk Psoriasisforbund
Norsk Revmatikerforbund
Redd Barna
Redningsselskapet
Regnskogsfondet
Rådet for psykisk helse
SOS Rasisme
Stiftelsen Fadderbarnas Fremtid
Stiftelsen Helse og Rehabilitering
Stiftelsen Sofielund
Stiftelsen SOS barnebyer Norge
Ungdom mot narkotika
Voksne for barn
Andre
Actis
Advokatfirmaet Hus Panzer & Co AS
Anonyme Gamblere
Brønnøysundregistrene
Det Norske Travselskap
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Grimmi Consult
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Hans Martin Nakkim
Innsamlingskontrollen i Norge
Interactive Promotions Media Ltd., Storbritannia
Landsorganisasjonen mot Spilleavhengighet
NHO
Norges Pokerforbund
Norsk Forening for pengespillproblematikk
Norsk Hestesenter
Norsk Rikstoto
Norsk Tipping AS
Pårørende til Spilleavhengige
Sparebankforeningen i Norge
Teknologirådet
Vikingbet, Gibraltar
Departementet mottok tilbakemelding på høringsbrevet fra 43 instanser. Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Brønnøysundregistrene, Datatilsynet, Politidirektoratet, Innsamlingskontrollen, Norsk Lokalradioforbund, Norges Bank og Næringslivets Hovedorganisasjon hadde ingen merknader til forslaget.
De øvrige 32 instansene som avga realitetsuttalelser til forslaget var:
Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Barneombudet
Forbrukerombudet
Kredittilsynet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Statens innkrevingssentral
Østnorsk kompetansesenter
Norges Blindeforbund
Frivillighet Norge
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité
Redningsselskapet
Norsk forening for pengespillproblematikk
Norges Pokerforbund
Pårørende til spilleavhengige
Spillerforeningen
Teknologirådet
Tippekommisjonærenes landsforening
Betfair
Betsson
European Gaming & Betting Association
Interactive Promotion Media Ltd.
Ladbrokes
Norsk Tipping
Remote Gambling Association
UniBet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnærings Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen
Et flertall av de høringsinstansene som har gitt uttrykk for sin holdning til departementets forslag, støtter det. Høringsinstansenes syn vil bli tatt opp sammen med de enkelte spørsmålene som drøftes i denne proposisjonen.
Departementets høringsbrev ble 2. januar 2008 notifisert til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i samsvar med EØS-høringsloven, jf. direktiv 98/34/EF om informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester, som endret ved direktiv 98/48/EF. ESA har i brev av 3. april 2008 fremmet enkelte synspunkter på forslaget. EU-kommisjonen har i brev av 14. april 2008 også gitt sine synspunkter på forslaget i forhold til Norges EØS-rettslige forpliktelser. ESAs og Kommisjonens innspill redegjøres det nærmere for under pkt. 4.4.