5 Konsekvenser av tiltak etter loven

Gjennomføringen av de planlagte tiltakene, samt nye tiltak som måtte bli aktuelle, vil kunne gjøre det umulig å oppfylle inngåtte kontrakter. I den utstrekning tiltakene vil medføre økonomisk tap for vedkommende kontraktspart, kan det reises spørsmål om de representerer et slikt inngrep i bestående kontraktsforhold at staten må svare erstatning i henhold til Grunnloven §§ 97 og 105. Endelig avgjørelse i slike spørsmål må treffes av domstolene. Det er i utgangspunktet ikke grunn til å anta at slike inngrep vil medføre erstatningsplikt for staten. De foreliggende EU-tiltak som det i første omgang er aktuelt å gjennomføre berører i liten grad alminnelig handel. Norges handelssamkvem med FRJ er for øvrig svært begrenset (eksport ca. 45 millioner og import ca. 25 millioner i 1998).

Det kan videre oppstå spørsmål om gitte tiltak vil kunne være i strid med forpliktelser etter traktater eller alminnelig folkerett. EUs flyforbud har i enkelte EU-stater resultert i påstander om brudd på avtaler med FRJ og spørsmål om erstatning. Etter at SFRJ ble oppløst har man i tråd med norsk politikk forutsatt at bilaterale avtaler med SFRJ er opphørt. Norge har ikke anerkjent FRJ som fortsettelsesstat for SFRJ, men kun som en av flere etterfølgerstater. Tidligere avtaler med SFRJ må inngås på nytt for å anses gyldige i forhold til FRJ. Det er ikke inngått noen suksesjonsavtale med FRJ som viderefører de tidligere avtalene med SFRJ. Norge har derfor i motsetning til flere EU-stater ingen luftfartsavtale med FRJ, som kunne bli berørt. Det vises for øvrig til lovforslagets § 6 om forholdet til folkeretten.