1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag om endringer i straffeloven som skal hjemle en prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Narkotikaprogrammet er et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg og ledd i en strafferettslig reaksjon. Retten kan fastsette at domfelte gjennomfører programmet som vilkår for å utsette straffegjennomføring i fengsel. Programmet kan inneholde behandlingsopplegg, individuelt tilpassede skole- og arbeidstiltak, booppfølging, fritidsopplegg og tiltak som er viktig for den enkeltes rehabilitering og integrering i samfunnet. Det er viktig med tiltak som kan hjelpe den domfelte til å få kontroll med sitt misbruk, noe som vil være til nytte både for samfunnet og for den domfelte selv. Spesielt tungt belastede rusmiddelmisbrukere, som begår gjentatte narkotikarelaterte lovbrudd, skaper store utfordringer ikke bare for strafferettssystemet, men også for behandlingsapparatet og samfunnet for øvrig. Både nasjonalt og internasjonalt har det vært behov for å tenke nytt for denne gruppen som har mange sammensatte og komplekse problemer.

En bredt sammensatt arbeidsgruppe, satt ned av Justisdepartementet, foreslo i sin rapport en prøveordning med dommerledet narkotikaprogram (DN) som en alternativ straffereaksjon til ubetinget fengsel. Ideen er hentet fra Drug Courts (DC) i USA, som senere er innført og videreutviklet i andre land som Irland og Skottland. I disse landene kan misbrukeren dømmes til behandling istedenfor fengsel. Målet med programmet i Norge er både å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for tungt belastede rusmiddelmisbrukere og forebygge ny kriminalitet. Narkotikaprogrammet tar sikte på å styrke den samlede innsatsen for behandling og hjelp til rusmiddelmisbrukere som vil ut av sitt misbruk. Derfor er det nødvendig med et forpliktende tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Bekjempelse av kriminalitet er ikke et eneansvar for etatene i justissektoren, men et samfunnsansvar som forutsetter medvirking fra ulike forvaltningsnivåer og sektorer.

Departementet støtter forslaget om å prøve ut ordningen, men vil justere modellen noe slik at den ikke kommer i konflikt med norsk rettstradisjon om domstolenes uavhengighet til forvaltningen. Departementet går derfor inn for en modell der dommeren som utgangspunkt, ikke får andre roller enn de som i dag tilligger domstolen. Dommeren får straffesaken til behandling etter de alminnelige reglene om saksfordeling, og fastsetter eventuelt narkotikaprogram som vilkår i den betingede dommen. Dommeren skal ikke delta i teamet og teamets oppfølging av den domfelte. Under straffegjennomføringen tar dommeren kun beslutning om endring av vilkår dersom kriminalomsorgen fremsetter begjæring om dette. Ettersom domstolen inntar en mindre aktiv rolle enn det som er realiteten i arbeidsgruppens forslag, foreslår departementet å endre navnet på ordningen til narkotikaprogram med domstolskontroll (ND).

Justisdepartementet vil, i samarbeid med de øvrige involverte i prosjektet, sørge for at prosjektet blir grundig evaluert før departementet eventuelt foreslår at ordningen blir gjort permanent.

I pkt. 2 redegjør departementet for bakgrunnen for lovforslaget, i pkt. 3 om erfaringer fra andre land og i pkt. 4 om dagens tiltak mot rusmiddelrelatert kriminalitet. I pkt. 5 drøfter departementet prøveordningen med narkotikaprogram. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget og merknadene til lovutkastet behandler departementet i pkt. 6 og 7.