2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Auke i kostnader – behov for innsparing
Pasientskadeloven tredde i kraft for den offentlege helsetenesta 1. januar 2003. Lova erstatta ei mellombels avtalebasert ordning med pasientskadeerstatning.
I 2002 vart det sett fram 2584 krav om erstatning etter den mellombelse ordninga for NPE. Etter at lova tredde i kraft, har talet på erstatningskrav auka ein god del. I 2003 vart det sett fram 2336 krav om pasientskadeerstatning, mens det i 2004, 2005 og 2006 vart sett fram høvesvis 3258, 3567 og 3867 nye krav. I 2007 vart det sett fram 3737 krav. Frå 2002 til 2006 har talet på nye krav som er sette fram for NPE, auka med 45 prosent.
Talet på saker som årleg kjem inn til Pasientskadenemnda, det vil seie klager på vedtak i NPE og gjenopptakingskrav, har også auka mykje. Pasientskadenemnda mottok 674 saker i 2003, 724 saker i 2004, 927 saker i 2005, 1120 saker i 2006 og 949 i 2007. Frå 2004 til 2005 auka talet på saker for Pasientskadenemnda med 28 prosent, mens det var ein auke på 21 prosent frå 2005 til 2006. Utviklinga av talet på saker i eit langsiktig perspektiv er avhengig av utviklinga når det gjeld talet på skadar i helsesektoren, pasientane sin kunnskap om rettane etter pasientskadeloven og rettsmedvitet deira.
I 2007 gjekk talet på innkomne saker til Pasientskadenemnda ned med 15 %. Ifølgje Pasientskadenemnda kjem nedgangen av at talet på melde saker til NPE er gått ned med 3 %, og at restansane samtidig har auka i NPE. Saksavviklinga i NPE er påverka i negativ retning blant anna på grunn av høg turnover. Ein reknar likevel med at dette problemet er forbigåande, fordi det no er sett i gang ei rekkje tiltak mot dette i NPE.
Stadig fleire pasientar bruker advokathjelp i pasientskadesaker. Ifølgje opplysningar frå Pasientskadenemnda brukte 28 prosent av pasientane advokat ved nemndsbehandlinga i 2003. I 2004 auka talet på pasientar som var representerte ved advokat, til 39 prosent, og i 2005 var det 45 prosent.
NPE har gått gjennom 25 saker frå 2005 og 2006 og kome til at advokatane i gjennomsnitt har teke ein timepris på kroner 1233,– for hjelp i pasientskadesakene. I tillegg kjem meirverdiavgift. Departementet reknar det som sannsynleg at gjennomsnittleg timepris for 2007 vil liggje på kroner 1300. Når meirverdiavgift blir lagd til, tilseier dette ein timepris på kroner 1625,–. NPE dekte i 2003 utgifter til advokathjelp med totalt 11,2 millionar kroner. I 2004 låg utgiftene på 15,5 millionar kroner, i 2005 på 17,7 millionar kroner, og 20,4 millionar kroner i 2006. I 2007 var det totale beløpet på kr 21,4 millionar kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet meiner at auken i saksmengda og statens auka utgifter ikkje berre kan løysast gjennom å auke løyvingane til pasientskadeordninga og gjennom tiltak for å auke produktiviteten i NPE og Pasientskadenemnda. Departementet sende 19. oktober 2007 ut høyringsnotat med blant anna forslag om ei føresegn som opnar for at Kongen i forskrift kan gi føresegner som regulerer den timeprisen advokatane kan krevje for hjelp i pasientskadesakene. Den offentlege salærsatsen er frå 1. januar 2008 fastsett til ein timesats på 850 kroner.
2.2 Auke i talet på søksmål som blir trekte
Høyringsforslaget inneheldt også eit forslag om endring i søksmålsfristen frå fire til seks månader. Bakgrunnen for forslaget var at det har vore ein stor auke i søksmål mot Pasientskadenemnda som i neste omgang er trekte. Pasientskadenemnda meiner at ei forklaring kan vere at søksmålsfristen er for kort, og at det blir sett fram for mange lite gjennomtenkte søksmål for å halde fristen, – søksmål som i neste omgang blir trekte.
2.3 Høyringa
Høyringsbrevet vart sendt til desse organisasjonane og institusjonane:
Departementa
Akademikerne
Barneombodet
Dei regionale helseføretaka i landet
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske jordmorforening
Den norske Kreftforening
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening
Dysleksiforbundet i Norge
Farmasi Forbundet
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
Flerfaglig Fellesorganisasjon
Forbrukarombodet
Forbrukarrådet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkeskommunar
Fylkesråda for funksjonshemma
Helseansattes Yrkesforbund
Helsetjenestens Lederforbund
Hørselshemmedes Landsforbund
Helsetilsynet i fylka
Kommunenes Sentralforbund
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Landsforeningen for Huntingtons sykdom
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Mental Helse Norge
Multippel Sklerose Forbundet i Norge
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norges Ambulanseforbund
Norges Apotekerforening
Norges Astma- og allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Diabetesforbund
Norges Døveforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fibromyalgi Forbund
Norges Handikapforbund
Norges Optikerforbund
Norges Parkinsonforbund
Norges Tannteknikerforbund
Norsk audiografforbund
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Psykoterapi
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Fysioterapeut Forbund
Fagforbundet
Norsk Helse- og sosiallederlag
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Kiropraktikerforening
Norsk Kommuneforbund
Norsk Landsforening for laryngectomerte
Norsk ortopedisk forening
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk sykepleierforbund
Norsk tannpleierforening
Norsk Thyreoideaforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Vernepleierforbund
Norske Fotterapeuters Forbund
Norske Ortopedisters Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pasientomboda i landet
Pasientskadenemnda
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Statens råd for funksjonshemma
Rådet for psykisk helse
SAFO
Sametinget
Sosial- og helsedirektoratet
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens Helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens råd for funksjonshemma
Statens senter for ortopedi
Stortingets ombodsmann for forvaltninga
Utval av kommunane i landet
Universiteta i landet
Yngre legers forening
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Departementet har motteke fråsegner frå:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kunnskapsdepartementet
Kultur- og kyrkjedepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utanriksdepartementet
Barneombodet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Helsedirektoratet
Helsetilsynet i Buskerud
Helsetilsynet i Finnmark
Helsetilsynet i Vestfold
Norsk pasientskadeerstatning
Pasientskadenemnda
Statens helsepersonellnemnd
Hemnes kommune
Troms fylkeskommune, Fylkeseldrerådet
Troms fylkeskommune, Fylkesrådet for funksjonshemmede
Advokatforeningen
Advokat Ronald Pedersen
Den norske dommerforenings lovutvalg for helse- og sosialrett
Den norske legeforening
Landsorganisasjonen i Noreg
Norske Ortopisters Forening
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Kreftforeningen
Landsforeningen for trafikkskadde
Mental helse
Norges astma- og allergiforbund
Norsk pasientforening
Av desse hadde desse ingen merknader:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Kultur- og kyrkjedepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utanriksdepartementet
Barneombodet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Helsetilsynet i Vestfold
Statens helsepersonellnemnd