3 Begrensning av departementenes instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker

3.1 Kort om lovforslaget

Departementet foreslår å lovfeste en begrensing av departementets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker. Dette gjelder for det første ved Medietilsynets utarbeiding av allmennkringkastingsrapporter. For det andre skal departementet ikke kunne instruere Medietilsynet i vurderinger av om en ny tjeneste fra NRK skal innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget og dermed lisensfinansieres, jf. forslaget til ny § 6-1 a. Begrensningen i departementets instruksjonsmyndighet foreslås dels tatt inn i en ny § 2-13 og dels i ny § 6-1 a.

I høringsnotatet drøftet departementet også om Medietilsynet bør ha en mer uavhengig stilling også i forhold til andre deler av kringkastingsregelverket. Forslaget er i denne omgang avgrenset til tilsynets rolle ved henholdsvis utarbeidelse av allmennkringkastingsrapporter og forhåndsgodkjenningsordningen.

3.2 Gjeldende rett

I tråd med alminnelig forvaltningsrett har departementet styringsrett over tilsynet i saker etter kringkastingsregelverket. Departementet har instruksjonsmyndighet over tilsynet, er klageinstans for tilsynets vedtak og kan omgjøre vedtakene.

3.3 Høringsnotatet

Medietilsynet utarbeider årlige rapporter om allmennkringkasterne oppfyller allmennkringkastingsvilkårene. ESA har i dialog med departementet vedrørende NRKs forhold til statsstøttereglene hevdet at det må etableres et uavhengig tilsyn med oppfyllelsen av NRKs oppdrag. Departementet mener at det ikke er opplagt at ESAs tolkning av regelverket er riktig, men anser samtidig ikke ESAs krav som problematisk.

Dette er bakgrunnen for at departementet i St.meld. nr. 30 (2006-2007) pkt. 10.2 varslet at det ville fremme forslag om at departementets instruksjonsmyndighet i saker knyttet til Medietilsynets arbeid med allmennkringkastingsrapporter skulle avskjæres. Dette ble fulgt opp i høringsnotatet der det ble foreslått å ta inn en særskilt regel om avskjæring av departementets instruksjonsmyndighet i slike saker. Tilsvarende foreslo departementet at instruksjonsmyndigheten også skulle avskjæres i forbindelse med Medietilsynets vurdering av forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester.

Begrensingene i departementets instruksjonsmyndighet ble foreslått tatt inn i kringkastingsloven § 2-13.

3.4 Høringsinstansenes syn

To høringsinstanser, Medietilsynet og NRK, hadde kommentarer til forslaget om tilsynets uavhengighet i saker som gjelder allmennkringkastingsrapportene.

Medietilsynet uttaler:

«Forslaget om å avskjære departementets instruksjonsrett kan gi et uavhengig tilsyn med NRK, men overfor de øvrige allmennkringkasterne vil bestemmelsen etter vår vurdering få mindre praktisk betydning. Det ligger i arbeidet med å evaluere kringkasternes programvirksomhet i en årlig rapport, med unntak for NRK, et oppdrag om å følge opp de brudd som konstateres. Dette gjøres som kjent utenfor rapporten, i egne tilsynssaker som er utformet som enkeltvedtak og hvor konsesjonsbruddene sanksjoneres etter de nærmere bestemmelser i kringkastingsloven. Så lenge departementet fortsatt skal være klageinstans i disse sakene, vil departementet også kunne overprøve våre vurderinger. Departementets vedtak vil således virke som direktiver eller retningslinjer for vårt tilsynsarbeid, noe som kan oppfattes på samme måte som instrukser.»

NRK bemerker:

«Forslaget legger opp til etablering av et uavhengig tilsyn med aktørenes allmennkringkastings-/konsesjonsforpliktelser. Vi har ingen prinsipiell innvending mot forslaget. Imidlertid er det grunn til å fremheve at tilsynet må være seg bevisst hva som utgjør vurdering opp mot gjeldende forpliktelser, og hva som eventuelt er et (kultur-)politisk ønske om utvidelse av forpliktelsene.

[...]

NRKs allmennkringkasterforpliktelser er fastsatt av NRKs generalforsamling i selskapets vedtekter. Forpliktelsene har vært revidert og presisert med jevne mellomrom, bl.a. på grunnlag av overordnet politisk behandling i Stortinget av NRKs rolle.

Medietilsynet uttrykker likevel kritikk og griper således inn og stiller ulegitimerte krav som går vesentlig lenger enn de demokratisk fastsatte krav. Tilsynet opptrer følgelig her kulturpolitisk, og går klart ut over det som bør være deres tilsynsrolle.

Vårt anliggende er oppsummeringsvis å støtte forslaget om økt uavhengighet for Medietilsynet, men samtidig understreke at tilsynets oppgave må avgrenses mot politiske vedtak og avgjørelser.»

Ingen høringsinstanser hadde kommentarer til Medietilsynets uavhengige rolle i forbindelse med vurdering av forhåndsgodkjenning av NRKs nye tjenester.

3.5 Departementets vurdering

Tilsynet med NRKs allmennkringkastingsoppdrag skjer ved at Medietilsynet utarbeider en årlig rapport om NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. NRKs ordinære generalforsamling behandler rapporten som et fast punkt på dagsorden. Dette danner grunnlag for Kultur- og kirkedepartementets omtale av tilsynets rapport om NRK i den årlige budsjettproposisjonen. Slik sikres Stortinget en mulighet til å ta stilling til om NRK oppfyller av allmennkringkasteroppdraget.

Allerede i dag utarbeider Medietilsynet allmennkringkastingsrapportene uten at det legges føringer fra departementet. En vesentlig verdi ved disse rapportene er nettopp at de utarbeides på et rent faglig grunnlag. Forslaget om å avskjære departementets formelle instruksjonsmyndighet bygger opp om dette prinsippet, men vil ikke innebære noen realitetsforandring sammenliknet med dagens praksis.

Medietilsynet vil også ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av forhåndsgodkjenningen av NRKs nye tjenester, slik dette er foreslått i ny § 8-5 i kringkastingsloven. På samme vis som ved allmennkringkastingsrapportene, er det viktig for tilliten til tilsynets uttalelser i forhåndsgodkjenningssaker at det foretas av Medietilsynet som fagorgan og at det ikke kan gis individuelle instrukser fra departementets side.