2 Bakgrunn

Stortinget har vedtatt at tre ulike riksvegprosjekter skal gjennomføres etter den såkalte OPS-modellen (Offentlig Privat Samarbeid). Kontrakt for det første prosjektet, E39 Klett – Bårdshaug i Sør-Trøndelag, ble inngått i april 2003. Kontrakt for det andre prosjektet, E39 Lyngdal – Flekkefjord i Vest-Agder, ble inngått i april 2004. Kontrakt for det tredje prosjektet, E18 Grimstad – Kristiansand i Vest-Agder og Aust-Agder, ventes inngått i 2006.

OPS-modellen som er benyttet av Statens vegvesen Vegdirektoratet i forbindelse med disse prosjektene, går ut på at Vegdirektoratet inngår en avtale med et privat selskap (OPS-selskapet) som påtar seg å finansiere, prosjektere, bygge, drifte og vedlikeholde et veganlegg mot et vederlag fra staten. OPS-selskapets ansvar, herunder plikt til å drifte og vedlikeholde veganlegget, løper i mange år – i de to prosjektene hvor kontrakt er inngått er driftsfasen avtalt til 25 år. Ved utløpet av denne perioden opphører OPS-selskapets drifts- og vedlikeholdsplikt, og staten overtar ansvaret for veganlegget.

Kjernen i kontraktsmodellen er at OPS-selskapet over en lang tidsperiode påtar seg en totalleveranse av et veganlegg som skal tilfredsstille visse nærmere definerte funksjonskrav, og at selskapet i denne perioden har et helhetsansvar for veganlegget med hensyn til blant annet fremkommelighet, trafikksikkerhet, estetikk og miljø, samt overfor trafikanter og omgivelser for øvrig. Ved at OPS-selskapet både skal ha ansvar for prosjektering/bygging og senere drift og vedlikehold, tvinges selskapet til å anlegge et livssyklusperspektiv på veganlegget, hvilket en antar blant annet vil kunne føre til en optimalisering av forholdet mellom kvalitet, byggekostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader.

Etter den OPS-modellen som benyttes av Vegdirektoratet, vil staten som utgangspunkt ikke være forpliktet til å betale vederlag før OPS-selskapet har ferdigstilt veganlegget slik at det kan åpnes for trafikk. Vederlaget vil deretter utbetales i terminer, og være betinget av at veganlegget oppfyller visse avtalte minimumskrav til kvalitet, tilgjengelighet (at det ikke må stenges), sikkerhet og miljø mv. Dette gjør at OPS-selskapet får en sterk oppfordring til å sørge for at veganlegget er mest mulig sikkert og tilgjengelig mv. i hele drifts- og vedlikeholdsperioden.

Konsekvensen av at vederlaget først opptjenes når vegen er åpnet for trafikk, er at OPS-selskapet må finansiere hele utbyggingen. I de to prosjektene hvor det til nå er inngått kontrakt, har finansieringen bestått av noe egenkapital fra OPS-selskapets eiere, samt i første rekke lån fra banker. I hvert av prosjektene har de aktuelle OPS-selskapene tatt opp lån på langt over én milliard kroner. Ved denne prosjektfinansieringsmodellen vil långivers primære sikkerhetsrett for sitt krav på tilbakebetaling av lånet, være en avtalt panterett i OPS-selskapets fremtidige vederlagskrav mot staten.

Da gjeldende rett med hensyn til om OPS-selskapets konkursbo har inntredelsesrett i OPS-avtalen ikke kan anses avklart, og fordi en eventuell inntreden vil kunne ha svært negative konsekvenser for både staten og for OPS-selskapets långivere, er det etter departementets oppfatning behov for en lovregulering.